ESG 12 – Gud, En Skilt Mann


Gud og Hans ekteskapsproblemer.

Divorce DecreeJeg nevnte tidligere at jeg har gått alle skrittene fra ugift, gift, skilt og gjengift, og det samme har Gud. Nei, jeg skal ikke sammenligne meg med Gud men vi kan likevel sammenligne oss med lignelsene og historiene til Gud. Det er mange historier og lignelser der noen historier kan bli mer personlig for oss alt ettersom situasjonen vi står i, men alle historiene er personlig for Gud. En av de jeg tror er av de mest personlige historiene for Gud er da han blir tvunget til å skille seg fra Israel… og separere seg fra Juda. Denne historien er også gitt til oss så vi kan i lignende situasjoner ligne oss, se og kjenne de forskjellige følelsene som er i spill både i oss selv og i Gud.

Mange har spurt meg overraskende om Gud virkelig er skilt, separert og gjengift?, og jeg må jo bare svare slik Bibelen fremstiller det, ja. Vi skal nå se litt på Hans forhold til Israel og Juda. Vi har tidligere sett at det GT anerkjenner 4 lovlige grunner for skilsmisse, de første tre er forsømmelse av mat, klær og ekteskapelig kjærlighet og den fjerde er utroskap. I Guds ekteskap med Israel som endte i en ulykkelig skilsmisse når Israel syndet blir disse fire grunnene fremstilt som grunnlag og det er de Gammel Testamentlige profetene som beskriver Gud som en skilt mann.

Det er sant at vi i dag har en ubrytelig kontakt/pakt, en pakt som ikke setter sin lit til vilkår — Det Nye Testamentet/Pakt. Men det har ikke alltid hvert slik med Gud, for hans første kontrakt med Israel hadde klare vilkår med velsignelser og forbannelser. Denne kontrakten ble gjort på Sinai fjellet og vi kan lese dens vilkår i 5.Mos. kap. 27-28.

Hvis vi ser i korthet, gifter Gud seg med Israel på Sinai fjellet. Han ledet sin brud gjennom ørkenen og over terskelen ved Jordan elven, inn i Palestina hvor Han gav henne mat (melk og honning) og ull for klær… og selvfølgelig elsket henne og tok seg av henne. Faktisk så gav Gud langt mer enn hva som var forlangt av loven. Han overøste henne (Israel) med brodert tøy av lin og silke, smykker og krone på hode og hun fikk spise av den fineste maten lagd av fint mel, honning og olje. Hun var rett og slett overmåte vakker og fikk kongelig verdighet. For dette ble hun kjent blant folkeslagene fordi det var fullkommen i Hans prakt. (Esek. 16:9-13).

Men det var et problem og det var at Palestina allerede var bebodd og de hadde allerede sine egne guder. Disse gudene ble introdusert til Israelittene (både Israel og Juda) og hun begynte å tilbe disse gudene og ofret gavene til de, som mat og ornamenter som Gud hadde skjenket henne. Profetene beskriver disse tilbedelsene som åndelig utroskap.

Landet Israel var ikke en enhet hele tiden men ble splittet i to ca 930 f.kr. Den nordlige delen ble til landet Israel, formet av 10 av de 12 stammene, og den sørlige delen ble til landet Juda, formet av de to siste stammene Juda og Benjamin. Det er ikke alle profetene som snakker spesifikt om den nordlige parten Israel (de 10 nordlige stammene) men snakker om dem mer indirekte ved å sammenligne Juda med Israel slik som f.eks. Jeremia gjør, som hovedsakelig snakker om Juda.

En profet som tar for seg Israel spesifikt, og det er Hosea. Gjennom hans liv ser vi hele prosessen av utroskap og skilsmisse og Hosea får kjenne på hvilke smerte Gud har i denne saken gjennom sitt eget liv. Først ber Gud Hosea å gifte seg med en tidligere prostituert, med navn Gomer som fortsetter sitt horeliv under ekteskapet med Hosea. Hoseas barn er også representert og reflekterer dramaet hvor det første barnet er kalt “Jisre’el” som skulle minne om en voldelig episode fra fortiden og som var et varsel på “Jisre’els siste dag”.

De to andre barna, Lo-Ruhama, som betyr “ikke elsket” og Lo-Ammi som betyr “ikke mitt folk” var mulig uekte barn av Hosea, noe vi ikke vet helt sikkert, men uansett reflekterer også disse barna Guds følelser og handling. Lo-Ruhama – “ikke elsket” – var et varsel på at Gud ikke elske sitt folk Israel lenger selv om han fortsatt elsket Juda (Hos. 1:6-7). Med Lo-Ammi – “ikke mitt folk” – kom den forferdelige beskjeden at ikke bare var ekteskapet over men at Gud også stoppet å være deres Gud. (Hos. 1:8-9).

I Hosea 2:2 ser vi at Gud nå har skilt seg fra Israel da Han sier: “For hun er ikke Min kone, og Jeg er ikke hennes Ektemann”. Denne teksten finner vi igjen i oldtidens nære østen (ONØ) dokumenter, en formulering som ble nedtegnet i skilsmisse dokumentet. Israel selv innrømmer at ekteskapet er over da hun selv velger å returnere tilbake til sin første ektemann etter at hennes elskere hadde sviktet henne (Hos. 2:7). Men her møter Israel på et meget vanskelig og stort problem. Gud kan ikke ta henne tilbake, da ville Han bryte sin egen lov og landet ville blitt forurenset – 5.Mos. 24:1-2.

En annen profet, Jeremia, stadfester for oss at denne loven er høyt representert i Guds sak mot Israel:

«Det blir sagt: Om en mann sender sin kone bort, og hun reiser fra ham og tilhører en annen mann, vil han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet bli kraftig vanhelliget» (Jer. 3:1).

Dette vil dermed si at det faktisk er umulig for Israel å bli gjenforent med Gud, men likevel forutser Hosea at Israel vil bli gjenforent med Gud, men hvordan? Vi skal gjemme på denne løsningen til et annet innlegg (Guds løsning på skilsmissen med Israel).

Jeremia snakker mye om Juda men snakker også om Israel. Han starter med å minne Juda på hennes bryllupsreise (Jer. 2:2) og så beskrives hennes ynkelige tilstand som hun har falt inn i. Som ville dyr hopper hun lystig etter mange menn (2:23-24) og hun har glemt sin ektemann (2:32ff). Ved å hore etter andre guder (2:27-28, 5:7) og go lojalitet til andre nasjoner (2:36-37) ble hun utro mot Ham.

For å vise Juda hva hun var blitt tar Jeremia å sammenligner henne med Israel.

6 «I kong Josjias dager sa Herren til meg: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre, og der drev hun hor. 7 Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til Meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda. 8 Da så Jeg at for alle grunnene til at den frafalne Israel hadde drevet hor, sendte Jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk av sted og drev hor, hun også. 9 Slik skjedde det:Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet og drev hor med stein og tre. 10 Til tross for alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke om til Meg av hele sitt hjerte, men bare lot som hun hadde gjort det, sier Herren. 11 Da sa Herren til meg: Den frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn det troløse Juda.» (Jer. 3:6-11)

Vi see i vers 8 at Gud gav Israel et skilsmissebrev. Jeremia taler senere også om at Israel skal få komme tilbake til Gud og Jeremia prøver å finne ut hvordan. Han kommer frem til at det ikke er Israel den utro, men Israels barn som får denne muligheten, og det er ikke Israel som er forsonet men Israel-Juda som en union. Men mer om den umulige Israel gjenforening med Gud senere.

Over til en annen profet, Esekiel som også beskriver at Israel ble skilt og ble “drept” av Assyrerne (Esek. 23:10) mens Juda kun ble straffet (ikke drept) av Babylonerne. Dette sees som en skilsmisse. Esekiel starter med å beskrive forholdet før ekteskapet ved å beskrive Israel som fullstendig forlatt og uønsket i kapittel 16. Hun var forlatt av foreldrene til å dø men var reddet av Gud (v.3-6). Hun vokste opp men ingen så etter henne, så neste gang Gud ser henne tok han å kledde hennes nakenhet med sin egen drakt som en forlovelse for så å sverge Sin ekteskapspakt med henne.

I vers 9 beskriver Esekiel at den ny-gifte kvinnen har den beste maten, klærne og oljen som vi nevne ovenfor.

9 «Så vasket Jeg deg i vann. Ja, Jeg skylte blodet av deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg i brodert tøy og ga deg sandaler av delfinskinn. Jeg kledde deg med fint lin og hyllet deg i silke. 11 Jeg pyntet deg med smykker, satte armbånd på dine armer og et kjede om din hals. 12 Jeg satte en ring i din nese, øreringer i ørene og en vakker krone på ditt hode. 13 Slik ble du prydet med gull og sølv. Dine klær var av fint lin, silke og brodert tøy. Du spiste mat lagd av fint mel, honning og olje. Du var overmåte vakker og fikk kongelig verdighet.» (Esek. 16:9-13).

Den lange listen med mat, velstand og kjærlighet forteller oss at hun ikke bare ble tatt vare på men hadde alt i overflod. Kategoriene som mat, klær og olje følger de samme vilkårene som vi finner i 2. Mos. 21:10. Men det fatale er at hun gir all denne overfloden til sine elskere som gave når hun begynner med sitt horeliv, i stede for lage mat og klær for å gi tilbake til sin ektemann. Esekiel lister bruddene på disse vilkårene opp slik:

16 «Du tok noen av klærne dine og lagde deg fargesprakende offerhauger. Der drev du hor. Dette skal ikke skje, det skal ikke være slik. 17 Du tok også dine vakre smykker fra Mitt gull og sølv, som Jeg hadde gitt deg, og du lagde deg gudebilder i mannsskikkelse og drev hor med dem. 18 Du tok dine broderte klær og dekket dem med. Du satte Min olje og røkelse foran dem. 19 Mitt brød som Jeg hadde gitt deg, maten av fint mel, olje og honning som Jeg hadde gitt deg, også dette satte du foran dem som velduftende røkelse. Ja, slik var det, sier Herren Gud.» (Esek. 16:16-19) 

Vi ser at alle de tre grunnene for skilsmisse er listet opp og Juda har brutt dem alle mens Gud har mer enn oppfylt dem. Den fjerde grunne til skilsmisse, hor eller utroskap finner vi i vers 15:

«Men du stolte på din egen skjønnhet, og du drev hor i tillit til ditt navn. Du utøste ditt horeliv over hver den som gikk forbi, og han fikk del i det.» (Esek. 16:15)

I Esekiel kan vi klart se at Gud har all rett på sin side til å ende ekteskapet med Juda, men Han gjorde det ikke. Esekiel kommer ikke inn på om Gud er rettferdig i denne saken eller om Gud vil være urettferdig ved å ende ekteskapet. På den andre siden er det ikke gitt noen utvidet nåde til Israel selv om hun ikke syndet så mye som Juda (Esek. 16:51). Det blir her gitt en ufortjent kjærlighet til ei som var totalt forlatt og faktisk ble reddet igjen etter å ha latt seg falle så lang ned som noen kan komme.

Profeten Jesaja snakker til Juda mens de er i landsflyktighet i Babylon. I denne mørke situasjonen som Juda nå sitter i tror de at også de er skilt fra Gud slik Israel ble. Men Jesaja utfordrer dem å komme med beviset for deres skilsmisse, et skilsmissebrev.

«Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, det Jeg sendte henne bort med? Til hvem av dem som har noe å kreve av Meg, har Jeg solgt dere? Se, dere er blitt solgt for deres misgjerningers skyld, og deres mor er sendt bort for deres overtredelsers skyld.» (Jes. 50:1)

Jesaia tror ikke Juda er skilt men kun forvist (kastet ut av huset) på grunn av hennes synd. Ordet ([שלה] shalach) ‘sendt bort’ er normalt et teknisk ord for skilt, men det som skjer her med Juda er ikke ikke en lovlig skilsmisse fordi det ikke er blitt gitt ut noe skilsmisse-dokument. Judas tilstand blir betraktet som en ‘enkestand’ i Jes. 50:4 fordi hun er totalt forlatt uten mann til å forsørge seg. Og som de andre profetene, kommer også Jesaja med et håp om at Juda skal komme tilbake til sin ektemann og land.

«Du skal ikke mer kalles «Den forlatte», og ditt land skal ikke kalles «Ødemark». Men du skal bli kalt «Mitt velbehag », og ditt land «Kone ». For Herren har velbehag i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte. 5 For som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine sønner ta deg til ekte. Som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.» (Jes. 62:4-5)

Som det er i vårt samfunn og i våre lover, som det også var i oldtidens lover, kunne offeret av en brutt kontrakt bestemme å ende hele kontrakten eller de kunne bestemme å fortsette i det håp at ting ble bedre. Gud velger å skille seg fra Israel, men Han velger å kun separere seg fra Juda. Dette til tross for at Juda syndet mer enn Israel.

Hva jeg prøver å fortelle her er ikke at Gud var en skilt mann, selv om Han var det, men at Israel og Juda hadde brutt sine ekteskaps løfter. Guds sinne og smerte ved disse brutte løftene ble lagt på Hosea til alle ekteskap og ikke bare Guds eget ekteskap, ikke til den uskyldige men den som bryter løftene. Vi skal i neste innlegg ta mer fra Malaki og det vel kjente og mye brukte frasen “Gud hater skilsmisse”.

Bemerkninger:

ESG står for Ekteskap, Skilsmisse og Gjengifte. En forkortelse jeg har valgt å bruke for å gjøre titlene mindre i de blogg-postene som omhandler dette emne. Noe som også gjør et søk enklere, så søk på “ESG” for å få opp postene som omhandler dette emne.

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.

Hva mener du?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s