ESG 13 – Gud hater skilsmisse


God hates divorceProfetene i GT forklarer for oss at Gud er en skilt mann (skilt fra Israel) og at Han også var en separert mann (separert fra Juda). Dette så vi forrige gang og vi så også at Han ville forsone seg med dem begge en gang i fremtiden, selv om en forsoning med Israel ser ut som en umulighet ifølge loven.

Vi skal holde oss til profetene også denne gang, men mer spesifikt i Malaki der vi finner kilden til det vel kjente og brukte uttrykket ‘Gud hater skilsmisse’. … Les mer om ha Han gentling hater

ESG 12 – Gud, En Skilt Mann


Gud og Hans ekteskapsproblemer.

Divorce DecreeJeg nevnte tidligere at jeg har gått alle skrittene fra ugift, gift, skilt og gjengift, og det samme har Gud. Nei, jeg skal ikke sammenligne meg med Gud men vi kan likevel sammenligne oss med lignelsene og historiene til Gud. Det er mange historier og lignelser der noen historier kan bli mer personlig for oss alt ettersom situasjonen vi står i, men alle historiene er personlig for Gud. En av de jeg tror er av de mest personlige historiene for Gud er da han blir tvunget til å skille seg fra Israel…

ESG 11 – Bibelen Om Gjengift p.t. II


Fortsettelse fra forrige post…

Re-Marriage IPaulus sier…

Vi var inne på at jødene satte inn teksten ‘Jødisk’ i skilsmisse dokumentet i forrige innlegg  “Du er fri til å ekte hvem ‘Jødisk’ mann du vil” – for å forsikre seg at hun ble gift inn i og fortsatte i den Jødiske troen. Det er ganske interessant å se at Paulus også gjør et lignende tillegg ved å fortelle de Kristne enkene at …at ha da?!! Med et klick her kan du finne ut hva han sa

ESG 10 – Bibelen Om Gjengift p.t I


Re-Marriage IIDet har faktisk blitt 9 deler av ESG serien og den 10. kommer her. Det vil si at vi faktisk har fått gått igjennom en del, både av ektepakt og skilsmisse. Det jeg ser er at vi ikke har dekt er selve gjengift så vi skal nå se litt på hva Bibelen sier om dette spørsmålet. Først ønsker jeg å sette litt lys på noe av folks ideer for å komme seg rundt spørsmålet ang. gjengift.  Les videre

ESG 9 – 4 Grunner For Skilsmisse


Marriage abuse II

Vold i ekteskapet

Jeg nevnte i ESG 3 og ESG 4 at med skilsmisse menes ‘den prosedyren som er definert i Moseloven‘. Det vil si at det finnes grunner for å ta ut en skilsmisse siden det er en prosedyre for det.

Kristne i dag akseptere at Bibelen tillater skilsmisse for utroskap men de tror ofte at den ikke tillater skilsmisse for andre årsaker som for eksempel fysisk eller psykisk vold; når en mann holder tilbake penger fra sin kone, stopper henne i å gå ut; eller når en hustru forsømmer barna og lar dem gå skittene og sultene, holder penger tilbake fra mannen eller psyker han ut. Når en hører disse tingene skjer og en ikke finner skriftsteder som bokstavelig tar for seg det med ‘å brenne barn eller ektefelle med sigarett, kaste ektefellen ned trappa eller hamre hodet deres i veggen’, så har ikke dette ført til annet enn at kristne føler seg forvirret og bekymret fordi de konkludere med at Gud ikke er interessert i slike ting; disse problemene ser ikke ut til å berøre hans hjerte – men hvorfor?

Hvorfor er utroskap en mer gyldig grunn for skilsmisse enn annen grusomhet? !

ESG 8 – Til Døden Skiller Oss


til death do us part IIVi startet i ESG7 med å kle av myten om at ekteskapet hadde en livsgaranti og tok for oss fire skrifter  som synes å støtte dette synet; Mat.19:6, Mat. 19:9, Mat. 19:5-6 og Ef. 5:32.  Jeg sa også at det er to skriftsteder som synes å støtte at kun døden kan avslutte ekteskapet. Disse skal vi ta for oss i dette innlegget som blir litt kortere enn de vi har vært igjennom tidligere (til lettelse for noen 🙂 )

De to tekstene som synes å tale om at bare døden kan ende et ekteskap er hentet fra Rom. 7 og 1.Kor. 7. Tekstene nevner faktisk ikke skilsmisse i det hele tatt men de snakker likevel om det. ??? Hvordan er det mulig å snakke om noe som ikke blir nevnt?

Vel , vi kaller gjerne dette for ‘stille argumenter’. Begge synes å si at bare døden kan avslutte ekteskapet. Det vi må spørre oss er om ‘stillheten’ av skilsmisse er overraskende og betydningsfull – f.eks. om fraværet av skilsmisse i disse tekstene antyder at ekteskapet ikke kan ende gjennom skilsmisse. La oss starte med Rom. 7:1-4

«Eller vet dere ikke, søsken – jeg taler jo til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske den tiden det lever? Den kvinnen som har en ektemann, er ved loven bundet til sin ektemann så lenge han lever. Men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til ektemannen. Hvis hun da gifter seg med en annen mann mens hennes ektemann lever, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes ektemann dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en horkvinne selv om hun har giftet seg med en annen mann. På samme måte, mine søsken, døde også dere bort fra loven ved Kristi kropp, for at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.» (Rom. 7:1-4) 

Det er ikke uventet at skilsmisse ikke er nevnt her. Altså at ‘stillheten’ av skilsmisse er til stedet, noe som ikke er overraskende. Hvorfor er ikke dette uventet? Fordi konteksten ikke handler om å gjøre ende på et ekteskap gjennom en skilsmisse. Konteksten viser ingen brudd på ekteskaps-vilkår som kan tilsi at en skilsmisse kan eller skal skje.

La oss oppsummere verset slik for å belyse det litt bedre:

«Mennesket er knyttet til Moseloven til de dør, akkurat som en hustru er bundet til sin mann til døden. Hvis hun gikk med en annen mann ville dette være utroskap, ja ikke hvis mannen var dø da. Derfor lar Gud deg dø med Kristus, for å sette deg fri til å ekte Kristus.»

Paulus sammenligner Jødenes (v.1: «Jeg taler jo til dem som kjenner loven») forhold til loven med en kvinnes forhold til hennes mann. Kanskje en må være jøde for å forstå dette bedre, men en Jødisk troende er som en som er gift med loven.

Loven er en meget krevende perfeksjonist som aldri kan bli tilfredsstilt. Den jødisk-troende kvinnen møter Kristus og faller forelsket med Ham, men hun kan ikke gifte seg med Ham for hvis hun gjorde det ville hun begå hor. Alt hun kan gjøre er å vente til ekteskapet endes gjennom død, men hennes mann – loven – er evig så hennes venting er med andre ord totalt håpløst og forgjeves. Det vidunderlige håpet Paulus her gir er at Kristus døde for henne og hun har død med Kristus, derfor har hennes ekteskap med hennes mann (loven) endt gjennom døden – hennes død – og nå er hun fri til å ekte Kristus.

Dette er et vidunderlig bilde av Kristi kjærlighet og død, et avsnitt som forteller oss om den herlige frelsen og det vil derfor ikke forventes å undervise oss om skilsmisse og gjengift. Dette blir på samme måte som lignelsen om såmannen ikke forventes å undervise oss om jordbruk.

Kvinnen i denne fortellingen tenker at hennes ekteskap bare kan ende gjennom død, noe som kan antyde at ekteskap ikke kan ende gjennom skilsmisse eller det å bli forlatt. For hvordan kunne hennes ekteskap til loven endes på f.eks måter som brudd på livsopphold og kjærlighet? Loven ville jo aldri forlate henne eller bryte sine ekteskapsløfter til henne på noen måte som ville ha ført til skilsmisse fordi; ved å være loven selv ville han fulgt loven til den minste bokstav. Hele konseptet for skilsmisse eller det å bli forlatt er helt ute av bilde i dette skriftstedet, og ingen som leser dette ville forvente at Paulus ville nevne skilsmisse eller bli forbauset av dens (skilsmisse) fravær. Hele denne illustrasjonen ville bryte sammen til absolutt ingen ting hvis skilsmisse eller det å bli forlatt var nevnt.

Den andre teksten er hentet fra 1. Kor. 7:39

«En kvinne er ved ekteskapsloven bundet så lenge hennes ektemann lever. Men dersom hennes mann dør, da er hun fri til å gifte seg med den hun vil, bare det skjer i Herren.» 

Som i det forrige verset er det heller ikke her noen hentydninger til noe brudd på ekteskapsløfter og derfor vil ekteskapet vare helt til en dør, men la oss se på konteksten. Siden Paulus her refererer til mennesker som har fått sine ekteskap endt p.g.a. deres partners død (ikke brudd på ekteskapsvilkårene), skulle vi vel ikke bli overrasket om Paulus ikke nevner skilsmisse her heller. Det trengs ikke. Men det er samtidig galt å tro at teksten antyder at ekteskapet alltid varer inntil døden bare fordi skilsmisse ikke er nevnt i konteksten.

Grunnen til at Paulus sa dette til enkene var for å frigjøre dem fra det Gamle Testamentets levittiske lov om ekteskap (5.Mos. 25:5-10), som mange jøder fortsatt tvinger på enker.

5 Hvis brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha noen sønn, skal ikke enken etter den døde mannen bli overlatt til en fremmed mann utenfra. Broren til ektemannen hennes skal gå inn til henne, ta henne til kone og gjøre sin plikt som svoger. 6 Dette skal skje: Den førstefødte sønnen hun får, skal bære videre navnet til hans døde bror, så navnet hans ikke blir utslettet fra Israel. 7 Men dersom mannen ikke har lyst til å ta sin svigerinne til ekte, da skal hans svigerinne gå opp til porten, til de eldste og si:«Min svoger nekter å føre sin brors navn videre i Israel. Han vil ikke gjøre sin plikt som svoger.» 8 Da skal de eldste i byen kalle ham til seg og tale til ham. Hvis han da står fast på sitt og sier:«Jeg har ikke lyst til å ta henne til ekte», 9 da skal hans svigerinne komme fram til ham i nærvær av de eldste, ta sandalen av foten hans, spytte ham i ansiktet, svare og si: «Slik skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge sin brors hus.» 10 I Israel skal han kalles med navnet: Barfothuset (5.Mos 25:5-10 BGO)

Paulus var den første jøde (så langt jeg vet) til tydelig å si at denne loven ikke lenger skulle bli anvendt. Han fortalte alle enker at hun er “… fri til å gifte seg med den hun vil. (1 Kor. 7:39).

Og til slutt vil jeg si at Jesus, i sine andre undervisninger, antar at ekteskapet er oppløselig, ikke at Han tillater skilsmisse men i noen av sine andre undervisninger motsier Han denne (vrang)forestillingen om at ekteskapet er uoppløselig, dvs. at i Guds øyne forblir en gift med sin originale (første) ektefelle.

La meg ta et lite eksempel helt til slutt. Han sier ikke til kvinnen ved brønnen – «For du var gift én gang og har levd med fem menn siden den gang», — men Han sa: — «For du har hatt fem menn, og den du har nå bare lever du sammen med (ugift). Altså hadde hun fem lovlige ekteskap men er bare samboer nå, og “menn” beskrevet her er ektemenn.

«For du har hatt fem menn, og den du har nå, er ikke din mann.» (Joh. 4:18 BGO). 

Noen vil kanskje bli skuffet men vi har ikke funnet noe bevis på at Gud gir en livsgaranti til hvert ekteskap. Gud har ikke forandret mening ang. skilsmisse mellom det GT og NT, og i begge Testamentene er han på lag med offeret av ekteskapsbruddet som vi skal se.

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.

Hva mener du?

ESG 7 – En Gang Gift, Alltid Gift


adam_eve_love

Et livslangt ekteskap er en stor velsignelse og kun døden er den som kan avslutte ekteskapet. Hvis det var slik ville nok mange regne dette som en velsignelse fra Gud da den representerer en livstidsgaranti på ekteskapet. Men på den andre siden, for den gruppen der partneren faktisk er utro og voldelig, ville dette være en livstidsdom i fengsel sammen med den mest grusomme fiende, og representanten for velsignelsen ville blitt døden.

Det er ikke alt som varer evig eller for livstid og kanskje det er derfor ekteskapet er så spesielt. Tenk deg; noen har fridd til deg og sagt: “Jeg elsker deg, og bare deg!” og ved bryllupet bekrefter de igjen og sier: “Jeg elsker og ærer deg, holde av deg i gode og onde danger til døden skiller oss av.” Det kan vel umulig være mer bekreftende at en som du elsker gir denne livslange forpliktelsen til deg. Det er derfor det er så forferdelig ødeleggende når disse løftene blir brutt.

Folk begår utroskap (ekteskapsbrudd) eller blir grusomme og/eller voldelige, ekteskapet starter dermed å skrante og hva er det neste som skjer? De fleste ekteskap kan bli helbredet og det krever anstrengelse fra begge parter. Men hvis det har nådd et stadie der “kreften” har drept ekteskapet er det tre utveier:

#1. De kan enten fortsette sammen og lide i det håpet at det vil bli bedre. #2. De kan separere seg uten å skilles (noe som ser ut til å være umulig i Norge i dag da skilsmisse skjer automatisk etter 3 år. Jeg er ikke fult inne i det tekniske her, så ha meg unskyldt), eller #3. De kan bli skilt.

Men burde en Kristen bli skilt? Varer ikke ekteskapet evig? Vel, jeg skulle gjerne sagt meg enig i frasen “en gang gift, alltid gift” og at Gud velsigner hvert enkelt ekteskap og holder det sammen uansett hva som skjer, men jeg har dårlig nyheter for deg. Noen ekteskap kan faktisk ikke reddes og Bibelen lover heller ikke at alle ekteskap har en livstidsgaranti.

Jovisst er det steder der Bibelen antyder et livslangt ekteskap og at bare døden avslutter ekteskapet, men det er kun når leseren ignorerer konteksten eller de faktiske ordene som er brukt i skriftstedene. Et eksempel er «…det Gud har sammenføyd, kan ingen menneske skille»  (Mat. 19:6 BGO). Men det teksten faktisk sier er «Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille» (BGO) (engelsk NIV; «Therefore what God has joined together, let no one separate».) Det teksten antyder her er at ekteskapet kan avsluttes men det er ikke ønskelig. (Les mer om dette skriftstedet i ESG3)

Det er også tre andre tekster i NT som synes å tale om at ekteskapet varer livet ut, og det er to (2) som synes å si at kun døden kan avslutte ekteskapet. La oss avkle dette.

Den første teksten jeg vil ta fram er når Jesus beskriver et ekteskap etter skilsmisse som hor (Mat. 19:9).

«Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.» (Mat 19:9 BGO)

Skriften antyder at en skilt person fortsatt er gift fordi personen er skilt ved en ‘uansett årsak’-skilsmisse. Vi var inne på dette i ESG4 og så at Jesus spesifikt refererer til ‘uansett årsak’-skilsmisser fremfor alle andre typer av skilsmisser. Han fordømte ‘uansett årsak’-skilsmisser som ubibelske og ugyldige. Han sa at hvis du gifter deg igjen etter en ugyldig skilsmisse så begår du teknisk sett hor. I kontekst forteller denne teksten mer at Jesus legger vekt på ugyldigheten av en ‘uansett årsak’-skilsmisse. Mat. 19:9 kan derfor ikke brukes til gi støtte for en garanti for et livslangt ekteskap eller ‘en gang gift, alltid gift’.

Det andre stedet der Bibelen synes å gi støtte til “ekteskap varer livet ut”-læren er når den beskriver et ektepar som ‘et skjød’. (Mat. 19:5-6).

5 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin kone, og de to skal være ett legeme»? 6 Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille. (Mat 19:5-6 BGO)

Det høres ut som om to mennesker har permanent blitt til ett individ, noe som skulle ha skjedd men trist å se ikke alltid skjer. La oss gå til Paulus og se litt nærmere på akkurat dette.

I 1.Kor. 6:15-2 ser vi at to mennesker kan bli et kjød, og her faktisk med en prostituert;

15 Vet dere ikke at deres kropper er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? På ingen måte! 16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For «de to,» sier Han, «skal være ett legeme.» 17 Men den som er forenet med Herren, er én ånd med Ham. 18 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som lever i hor, synder mot sin egen kropp. 19 Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv? 20 For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til. (1.Kor. 6:15-20 BGO)

Hva gjør vi nå da kjære venner? Paulus sier her at dette er en seriøs synd fordi en Kristen er et tempel for Den Hellige Ånd. Det som nå er viktig å få med seg er at Paulus ikke sa at deres ‘et kjøds’-forhold med en prostituert var permanent. Hvis det var på den måten måtte Paulus ha advart disse omvendte utuktige korinterne om å forbli enslige, fordi deres forhenværende ‘et kjøds’-forhold forbyr dem å bli gift igjen, men det gjør han altså ikke.

Jeg er ikke i tvil om at Paulus anså ‘et kjød’-forhold mer intimt enn noe annet, men han anså det ikke som et permanent forhold. Selv om det beskriver et forhold som skulle være livslangt, garanterer ikke dette skriftstedet at det vil vare livet ut.

Den tredje og siste teksten som synes å gi støtte for at ekteskapet alltid er livslangt er Ef. 5:32 som sier:

«Dette er et stort mysterium, jeg taler her om Kristus og menigheten.» (Ef. 5:32 BGO)

Egentlig er ikke denne teksten det store problemet i de norske oversettelsene, i alle fall ikke på overflaten da vi forstår teksten ‘mysterium’ som et mysterium. Det trengs derfor kanskje litt mer forklaring.

Om vi graver litt dypere og utfordrer meningene hos de som holder en ‘livslangt ekteskap og kun døden skiller den’- læren, kommer gjerne ønsket om å forsvare sin doktrine opp og en tvist i teksten oppstår. Vi har da fått en forståelse av at Bibelen sier at ekteskapet er ‘innstiftet’ av Gud – ekteskapet er en ‘innstiftet’ hellig ‘sakrament’ fra Gud.

Vi støter egentlig her på et evolusjons problem, en slags utviklings problem i forståelse og mening av ord. Ordet ‘mysterium’ er oversatt fra Gresk mustérion, men når Gresk ble oversatt til Latin ble ordet mustérion oversatt til ‘sakrament’ (Latin sacramentum).

Dette var egentlig en perfekt og god oversettelse i det 4. århundre fordi sacramentum betød nettopp det – ‘hemmelighet’ skult i hellighet. Men i de påfølgende århundrene startet ordet sakrament å skifte betydning og i middelalderen begynte ordet sakrament å bety ‘en uforanderlig hellig realitet’.

Hvem som begynte med det vet jeg ikke, men den Katolske kirke kan gi oss et godt eksempel. De regner ordinasjon som et sakrament. Kun biskoper kan ordinere og kun menn kan motta ordinasjonen (sakramentet). Det regnes som et pregende sakrament, hvilket betyr at man kun kan motta ordinasjon én gang for hver av gradene, og at det ikke er mulig å reversere ordinasjonen. En prest som blir avsatt slutter dermed ikke å være prest, men blir bare fratatt retten til å fungere i embetet.

Med andre ord; et sakramentet for prest refererer til en permanent transformasjon av en vanlig lekmann til en prest når han avlegger sine løfter for biskopen. Sakramentet til ekteskapet blir på samme måte referert til en permanent transformasjon av to individer til et kjød/ektepar når de avlegger sine løfter fremfor en prest. Det er derfor ikke mulig å skille seg i de land som er sterkt influert av den Katolske kirke, som f.eks. Filippinene hvor jeg bor. Den eneste muligheten for å komme ut av ekteskapet er en ‘annulment’ (annullering av ekteskapet). Jeg kommer tilbake til ‘annulment’/annullering senere.

I de frie menighetene i Norge sier vi kanskje ikke sakrament men bruker flittig utsagnet ‘innstiftet’, og den underliggende tanken mange har er den samme som jeg beskrev ovenfor. Det er akkurat den samme evolusjons problemet her.

Uansett om du er enig eller uenig i teologien om ‘sakrament’ er det likevel ikke noen Bibelsk basis for å si at ekteskapet er et sakrament, foruten i Latin Vulgate oversettelsen av Ef. 5:32, som var skrevet når ‘sakrament’ betød nettopp det… mysterium. At ekteskapet alltid er livslangt viser seg å ikke ha noe Bibelsk fundament, selv om det er ment slik. Men det er to andre viktige tekster vi trenger å gå igjennom som synes å si at kun døden kan ende et ekteskap.

Men det skal vi ta for oss i neste innlegg… sees!

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt. 

Hva mener du?

ESG 6 – Ekteskapet – En Kontrakt


wedding contractVi avsluttet forrige innlegg med noen spørsmål og sant og si er det mange flere spørsmål omkring dette emne enn jeg klarer å dekke i ESG serien. Men for å kunne svare på noen av disse må vi først ha klarlagt en ting – ekteskapet er en kontrakt mellom to personer.

Jeg vet det er mange som missliker å kalle et ekteskap for en kontrakt. De mener gjerne at ekteskapet skal bli kalt for en ‘pakt’ og ikke ‘kontrakt’; fordi en kontrakt kan bli brutt mens en pakt ikke kan bli brutt, selv om vilkårene gang på gang blir brutt. Det er liksom noe ‘gudommelig’ over ordet pakt, og vist er det gudommelig når Gud står bak, som da Gud lager en avtale med sitt folk. Mens en ‘kontrakt’ blir sett på som en nasjonal avtale, en handels avtale eller f.eks. en avtale mellom en håndtverker og en huseier – og kan bli brutt. Les videre

ESG 5 – Jesu Undervisning i Mat. 19:3-12


I det forrige innlegget tok vi for oss kjernen i spørsmålet fariseerne stilte Jesus, – Hillels lære om ‘uansett årsak’-skilsmisse. Og siden vi nå er i Mat. 19 har jeg veldig lyst til å ta for meg undervisningen og de kontroversielle poengene som Jesus ga til fariseerne i deres diskusjon.

Merried update fbMulig Jesus prøvde å ignorere fariseernes spørsmål og retter fokuset på det som er mer viktig, nemlig selve ekteskapet. Men uansett bringer Han fariseernes spørsmålet til et mye større perspektiv og på den måten vise bildet av Guds mening med selve ekteskapet, og dermed også peke ut deres feiltolkning av loven(e).  Som i forrige innlegg vil dette også hjelper oss å forstå mer om hva som ligger bak denne diskusjonen i Mat. 19:1-12 og hvordan vi ser på skilsmisse i vårt Kristne samfunn.

Når de “hillelistiske” fariseerne (som følger Hillels lære) spør Jesus om Han aksepterer ‘uansett årsak’-skilsmissen; «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn?», svarer Jesus:

«Har dere ikke lest at Han som gjorde dem i begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne og sa: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin kone, og de to skal være ett legeme»? Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.» (Mat. 19:4-6).

En kan spørre hvorfor Jesus bringer fariseerne helt tilbake til 1.Mos. 2:24. Ikke bare hadde fariseerne tolket 5.Mos. 24:1-4 til å støtte praksisen av ‘uansett årsak’-skilsmisse som vi så i forrige innlegg, men de drev også med polygami (flerkoneri), noe vi kan finne helt tilbake til Abraham tid. Det var heller ikke uvanlig med polygami hos jødene i det første århundre. Når Jesus nå viste fariseerne at Gud begrenset ekteskapet til bare én kone, var nok det også et slag i ansiktet for dem. Faktisk var Israel det eneste området i hele Romerrike hvor Romerne tillot denne praksisen, for romerne selv tillot nemlig ikke polygami.

Jesus fokusere på at vi ekter én kone/ektemann og blir ett med henne/han. Dermed forteller Han dem at monogami er Guds ideal helt fra begynnelsen av. Han presenterer også begge, «mann og kvinne», som entall, noe som også forteller fariseerne at i det perfekte Eden, involverte ekteskapet bare to personer. For oss kan det virke ubetydelig at Han stresser dette da vi lever i et monogami-samfunn og har aldri opplevd noe annet, men for de 1. århundrets jøder som så på polygami som akseptert og brukt var dette ganske kontroversielt.

Jesus fortsetter nå med å uttrykke; å bryte opp et ekteskap er alvorlig fordi Han (Gud) har hørt deres ekteskaps løfte og har sammenføyet dem med velsignelse; «Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.» (Mat. 19:6(b)). Setningen, «Skal ikke noe menneske skille» betyr ikke det samme som at det er totalt umulig å skille seg, selv i Guds øyne. Mer forklaring i del 3.

Antagelig fører dette fariseerne tilbake til deres eget spørsmål, men de stiller nå spørsmålet litt annerledes i lys av den nye informasjonen de nå har fått. Det ble et ‘hvorfor’ det ene hvis det andre ikke stemmer. Hvorfor befaler Moses at vi skal når Gud sier vi ikke skal?

«Hvorfor ga da Moses befaling om å gi kona et skilsmissebrev, for så å sende henne bort?» (Mat. 19:7).

De spør Ham rett og slett om hvorfor Moses gav befaling om dette. Også her kommer Jesus med et overraskende svar til dem. Han sier at skilsmisse ikke er obligatorisk og peker igjen tilbake til ekteskapets opprinnelse.

«… På grunn av deres harde hjerte tillot Moses dere å skille dere fra deres koner, men fra begynnelsen var det ikke slik» (Mat. 19:8).

I følge jødenes lov ledet seksuell umoral til skilsmisse og de tydet 5.Mos 24:1 dit hen at Moses gav befaling om at de skulle skille sin(e) kone(r) fra seg ved seksuell umoral. På den måten ble det en obligatorisk handling. Tolkningen deres var også støttet av at seksuell umoral var dødssynd og de skulle stenes til døde. Med andre ord endte ekteskapet der og da, -ved seksuell utroskap-.

Dødsstraffen (steningen) for ekteskapsbrudd (seksuell umoral/hor) var ikke bestandig utført eller benyttet på samme måte gjennom historien. Dette viser Guds kjærlig realistiske måte å håndtere konsekvensene av den menneskelig syndighet på: offeret for utroskap bør ha valget mellom å avslutte ekteskapet eller ikke.

salomon 100 giftSiden polygami1 var akseptert og brukt blant jødene i det første århundre kunne ikke ektemennene bli anklaget for seksuell umoral. Dermed ble det også slik at kvinnene sjelden kunne utstede et skilsmissebrev. De hadde en mulighet men jeg lar det ligge nå.

Gud vil ganske sikkert ikke at vi skal skille oss hvis vi kan unngå det, og heller tilgi hverandre. Det står ingen steder at vi skal tilgi uansett men som Jesus sier i Luk. 17:4, at vi skal tilgi den angrende part.

«Hvis din bror synder mot deg, så irettesett ham! Og hvis han omvender seg, så tilgi ham. Hvis han synder mot deg sju ganger om dagen, og sju ganger på én dag kommer tilbake til deg og sier: Jeg omvender meg, så skal du tilgi ham» (Luk. 17:3-4).

Det er selvfølgelig en grense på for hvor mange ganger vi skal tilgi, og om det er en angrende part eller ikke. Det er gjerne ved andres ‘harde hjerter’ (ikke angrende) at vi begynner å gi slipp på tilgivelsen. Det er der Gud gir slipp på tilgivelsen også.

De harde hjerter er nettopp det Jesus forklarer fariseerne her og de forsto meget godt hva Jesus snakket om. Dette var ikke et vanskelig spørsmål for de kjente Skriften inn til hjerte, og ordet ‘harde hjerter’ – som betyr stahet – henter Jesus fra Jer. 4:4. Den norske oversettelsen er god nok men la meg likevel legge inn Septuagint oversettelsen2 på engelsk for å vise klarere hvor ordet ‘harde hjerter’ kommer fra.

«Omskjær dere for Herren og ta bort deres hjertes forhud, hver mann av Juda og dere som bor i Jerusalem. Hvis ikke bryter Min vrede ut som en ild og brenner så ingen kan slokke den, på grunn av deres onde gjerninger. (Jer. 4:4).

Circumcise yourselves to the Lord, and circimcise your hard-heartedness … (Jer. 4:4 Septuagint.)

La oss også få litt mer kjøtt på beinet ang. hva Jeremia sier her: Israel er Guds kone (Jer. 2:2). Hun drev hor med andre guder (Jer. 2:20-26) så Gud var tvunget til å skille seg fra henne (Jer. 3:1-8). Juda ble advart at hun går samme vei som Israel (Jer. 3:10-14) og at hun var ‘hard hjertet’ (sta) i sin utroskap. Med andre ord angret hun (Juda) ikke sin utroskap. (Jer. 4:3-4).

I denne historien er det slik at Juda ble separert fra Gud og vi vet hva som skjedde med Israel, hun ble skilt. Jeg vet det er mange som spør om Gud er en skilt man og svaret er, ja, og vi skal komme tilbake til dette senere. Selve temaet om Guds skilsmisse med Israel og Judas separasjon vil jeg mulig ta helt for seg selv da det inneholder det herlige evangeliet. Likevel linker det seriøst til spørsmålet omkring skilsmisse, gjengift og ekteskap for vår del.

Når Jesus sier: «men fra begynnelsen var det ikke slik.», peker Han igjen tilbake på Edens hage der det ikke var noen synd. Det er slik at når synd kom inn i våre liv startet også ekteskapet å få problemer, så Moses ‘tillot’ skilsmisse ved brutte ekteskapsløfter, selv om skilsmisse ikke er ønskelig.

Denne undervisningen av Jesus, og andre som vi kommer inn på, gir en anelse av at et ekteskap kan oppløses. Ikke at Jesus tillater skilsmisse, Han underviste faktisk imot det men Jesus motsier tanken om at ekteskapet er ontologisk uoppløselig. Det vil si, Han motsier tanken om; at i Guds øyne forblir man gift med den originale ektefellen selv etter skilsmissen”. (Dette er grunnstenen for å si at gjengift er seksuell umoral).

Vi skal tilgi opp til 7 ganger 70 ganger mot den som angrer, men vi er ikke satt til å holde et løfte som brytes gang på gang med hardt hjerte. Slik Gud var tvunget til å skille seg fra Israel, kan også vi komme i situasjoner der vi er tvunget til å bryte en kontrakt (les: ekteskap). Men husk, slik Gud valgte å ikke skille seg fra Judah som faktisk var værre enn sin søster Israel, kan også vi velge å ikke separere oss eller skilles om du vil fra vår partner.

Videre i vers 9 leser vi:

Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.» (Mat. 19:9).

Vi tok for oss dette verset i slutten av forrige innlegg men la meg raskt si at Jesus forklarer at de som bruker ‘uansett årsak’ skilsmissen og deretter gifter seg med noen annen driver hor. Og den som da gifter seg med denne kvinnen som ble ‘uansett årsak’-fraskilt bryter ekteskapet, fordi hun teknisk sett er gift.

Når disiplene får høre at Jesus forkastet ‘uansett-årsak’ praksisen og hørte undervisningen om tilgivelse, later det til at de ble lettere sjokkert. Jeg tror de innså at ekteskapet var mer alvorlig enn de først hadde trodd og at de ikke kunne bli skilt når de selv måtte ønske det, så de sier til Jesus:

«Hvis det er slik med en mann og hans kone, da er det bedre ikke å gifte seg» (Mat. 19:10)

I det svaret Jesus nå gir til disiplene ligger det enda en kontroversiell undervisning for disiplene og alle andre jøder på den tiden.

«Men Han sa til dem: «Ikke alle kan forstå dette ordet, men bare de som det er blitt gitt: For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for Himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å godta dette, skal godta det.» (Mat. 19:11-12)

Ikke bare sa Jesus tidligere at skilsmisse ikke er obligatorisk men sier her at det er heller ikke obligatorisk med ekteskap. Jødene hadde det for seg at ekteskap var obligatorisk p.g.a. befalingen i 1.Mos. 1:28 «Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere (1.Mos. 1:28). Du kan jo tenke deg sjokket da Han sier «det er evnukker som har gjort seg selv til det for Himlenes rikes skyld», og videre «Den som er i stand til å godta dette, skal godta det.» Han motsier her all levende jøde på den tiden ved å forkynner at ekteskap ikke er obligatorisk. Ekteskapet er valgfritt!

Frem til nå og som vi vil se senere er at Jesus ikke forkastet Det Gamle Testamentets lover men heller de nye tolkningene som hadde kommet opp som hadde forpurret Det Gamle Testamentets (GT) moralske prinsipp. Jesus har her rettet opp en del misstolkninger av GT ved å besvare, ikke bare ang. skilsmisse men også ekteskapet og hva det består av.

Det er likevel en del spørsmål som fortsatt er ubesvarte. Hva med de som som er skilt og allerede er gjengift med ny partner? Skal de skilles fra deres nye partner og gifte seg igjen med den gamle partneren? Det vi vet nå er at Jesus forkaster den “nye” ikke-Bibelske ‘uansett årsak’-skilsmissen og aksepterte skilsmisse ved seksuell umoral (5.Mos.24:1-4), men ikke kun ved seksuell umoral (Mat. 19:8). Vi skal prøve å besvare spørsmålene m.fl i fortsettelsen.

Fotnoter:

1 Polygami – (Polymagi hendte ikke veldig ofte p.g.a. lite penger blant mange. Men det var akseptert og brukt).

2 Den offisielle jødsike oversettelsen av Det Gamle Testamentet til Gresk (https://en.wikipedia.org/wiki/Septuagint)

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.

Hva mener du?

ESG 3 – Har Gud Sagt?


adams rib(s)

Copyright © 2011 The Zondervan Corporation

Har du hørt den om Adam og hans ribbein? Vel som du vet, i begynnelsen skapte Gud Adam og satte han i Paradis. Adam fikk lov til å ta del i alle de gleder og under som var i Edens Hage og han var gitt jobben med å navngi alle dyrene. Men etter han hadde navngitt dyrene – en aldri så lang og stor oppgave – gikk han lei og ville ha kompani. Noen som han kunne snakke med og imponere. Gud forsto hans situasjon veldig godt og sa: “Jeg kan se du er ensom. La meg skape en kvinne til deg.”

“Hva er en kvinne?” spurte Adam forventningsfull.

“En kvinne vil elske deg og beundre deg. Hun vil lage perfekt mat til deg og hun vil alltid se pen ut. Hun vi le av alle dine vitser og hun vil aldri klage.”
“Det er jo helt fantastisk” sa Adam entusiastisk. “ Men… hun virker fryktelig dyr. Hva vil hun koste meg?”

“Ah”, svarte Gud. “Dette er en kvinne som vil koste deg en arm og et bein”.

Adam vurderte dette nøye for et øyeblikk, så snudde han seg til sin Skaper. “Hva vil jeg få for et ribbein?”

Nei absolutt ikke, vi menn er heller ikke perfekte og vi lever ganske sikkert ikke i paradis – fremstilt som et fysisk sted uten psykiske og/eller fysiske vanskeligheter. Kan det være at vi spør om det umulige av et ekteskap? Kan vi virkelig leve lykkelig med hverandres feil, med våre merkelige og irriterende vaner – og enda mindre vår tendens til egoisme? Jeg tror ikke vi kommer fra det, ekteskap er hardt arbeid og noen ekteskap er ofte langt fra en suksess.

Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte er et stort, vanskelig og ikke minst et sårt emne. Spørsmålene går igjen i mange eldsteråd og menighets-korridorer nesten som et spøkelse. Det er vondt og sårt fordi det spiller på alle følelsene et menneske har, og for oss troende fordi vi har en sterk respekt for Gud. Vi ønsker ikke å såre Gud, hverken de som er i et ekteskap, de som ønsker å gifte seg igjen eller de åndelige veilederne. Tolkningene er mange og det kan være veldig forvirrende.

I det Bibelske narrativ virker det som om ekteskapet startet å feile med Adam og Eva etter at de ble kastet ut fra Edens Hage på grunn av ulydighet. Men det skulle vise seg at omstendighetene utenfor Edens Hage nok ikke var deres største problem men dem selv. De hadde nå fått oppdage forskjellen mellom godt og ondt og det er nettopp her i disse oppdagelsene at det sterke ønske om å gjøre som en selv ville lå og fortsatt ligger.

Selv har jeg et brutt ekteskap bak meg. Jeg er nå gift igjen så jeg har gått alle steg fra ugift, gift, skilt og gjengift. Mitt brudd skjedde før jeg ble frelst, eller født på ny som vi også sier og det er på dette grunnlaget enkelte kristne har fritatt meg for synd for å ha giftet meg igjen. Altså ikke begått noen synd hverken ved selve ekteskapsbruddet (for jeg viste vel ikke bedre som ikke-kristen sier noen??) eller ved å gifte meg igjen (er jo en ny person nå som vet bedre…??).

Vel, jeg gikk selv rundt og trodde dette og mye annet som ble sagt og undervist. Dette tok jo eventuelt vekk den følelsen av at en hadde syndet – selv om en ikke hadde syndet, men dette er ikke grunnen eller kilden som gjorde at jeg hadde mot til å gifte meg igjen. Det tok en tid med gransking, bønn og lesing før jeg på en fjellstøtt tro og en indre fred og ro fant frihet til å finne meg en kone.

Men det er noe skjevt med dette synet om at en er fritatt fra synd hvis en er skilt før en ble kristen. Dette antyder at Gud ser bort fra og ikke tar hensyn til løftene som ble gitt av ikke-kristne og at ekteskapet til de ikke-kristne har en mindre verdi. Dette standpunktet antyder også at et løfte gitt av en ikke-kristen er lovlig å bryte, eller enda verre, et løfte gitt før en ble kristen er lovlig å bryte mens løfter gitt av en kristen ikke kan brytes.

Folkene i Korint tenkte nok antagelig det samme da de selv ble kristnet og mente at de kunne skille seg fra deres ikke-kristne partner for på den måten bli en bedre Kristen. Men dette ønsket Paulus å rette på og sa at de ikke hadde lov til det (1. Kor. 7:12-14).

Selv om mange mente jeg var “fritatt” fra synd har ikke dette personlig fritatt meg for alle spørsmål og det store ønske om å få svar på de mange spørsmålene. Ikke bare for meg selv men også for de mange i samme situasjon som har personlig tillit til meg og søkt veiledning. Når vi blir Kristne blir vi som sagt en ny skapning og vi starter på nytt, men vi starter ikke på nytt ang. vårt ekteskap og andre forpliktelser. Tenke seg lån og andre forpliktelser.

Vi ser ting forskjellig så derfor er det også noen som mener f.eks. at jeg ikke hadde noen mulighet til å gifte meg igjen uten å synde og derfor måtte forbli singel. Noen mener min nåværende kone, som ikke hadde vært gift før, også syndet fordi hun giftet seg med en fraskilt mann. Andre igjen har sagt til meg når jeg fortsatt var singel at vi skulle be om at min forhenværende fraskilte kone skulle komme tilbake.

Det er et stort problem med så mange stemmer og nettopp derfor begynner ting å krølle seg, spesielt når du finner dem motsigende til hva Skriften sier. Ta for eksempel dette med å be om at min forhenværende kone, som nå var gift, skulle komme tilbake til meg fordi hun “fortsatt” var min kone i Guds øyne. Dette er faktisk å be imot det skriften sier. Dette var for meg helt bak mål. En kan ikke be om å løse opp enda et ekteskap for å få henne tilbake. Ganske logisk men logikk hjelper mange ganger ikke hvis en mener bibelen sier noe annet.

Hadde hun skilt seg fra den andre mannen av egen vilje, og av helt andre grunner enn et resultat av bønn ville det fortsatt vært en styggedom for Herren. I 5. Mos. 24:1-4 står det spesifikt at hvis du skiller deg fra din kone kan du ikke ta henne tilbake hvis hun hadde vært gift i mellomtiden. (Her er det nyanser, noe som vil komme frem videre i serien). Det er mulig de mener alt godt ved å ønske min tidligere kone tilbake men jeg håper virkelig deres “gode mening» er skyldes uvitenhet.

La meg først på alvor påpeke at skilsmisse ikke er en lettvin løsning på et ekteskapsproblem og jeg oppfordrer heller ikke til det i disse innleggene. Alle med ekteskapsproblemer må seriøst gå inn for å løse konflikten og få til en forsoning.

Bibeltekstene som for det meste blir brukt i diskusjonen om skilsmisse og gjengifte er for det meste hentet fra Mal. 2:10-16, Mat. 5:31-32, Mat. 19:3-12, Luk. 16:18, Mark 10:2-12 og 1.Kor. 7, med flere. Disse blir gjerne referert til når samtalene kommer opp og argumentene hagler: – “Gud hater skilsmisse” – “De som gifter seg igjen driver hor” – “De som gifter seg med noen som er skilt, driver hor.” – “Ikke skill deg! Selv om ektefellen har drevet eller driver hor, er det å lide ingen ting for den ære som kommer senere” – “Det er kun døden som kan bryte ekteskapet”, og sist men ikke minst -“Hva Gud har ført sammen kan ingen menneske skille.”

Vi skal se på disse skriftstedene og noen til og se at de ikke støtter mange av de syn som vi møter, så la oss avslutte dette innlegget med dette siste argumentet jeg liste opp, – “Hva Gud har ført sammen kan ingen menneske skille”.

Et problem vi møter på når vi har et sterkt ønske å uttrykke hva bibelen sier er at vi gjerne uttrykker hva vi selv mener bibelen sier, noe vi også møter her. Jesus har aldri sagt —“Det Gud har ført sammen kan ingen menneske skille”.— En modig påstand fra meg vil du kanskje si, og sant nok sa Jesus noe lignende i Mat. 19:6, men Hans egentlige ord var:

“Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille” (Mat. 19:6 BGO).  

La oss for ordens skyld ta med noen engelske oversettelser før jeg kommer med resoneringen.

“What therefore God hath joined together, let not man put asunder (ASV) – What therefore God has joined together, let not man separate” (ESV) – “What therefore God hath joined together, let not man put asunder.” (KJV) – “Therefore what God has joined together, let no one separate” (NIV) – “What therefore God has joined together, don ‘t let man tear apart” (WEB) 

Hva??? Er ikke dette det samme da?… kan du kanskje spørre. Jo, jeg skal være enig i at det lyder meget likt alle sammen, men vent litt. Ingen av disse oversettelsene sier – “…kan ingen skille”. Selv om frasen -“kan ingen menneske skille”- ikke lyder så veldig forskjellig fra -“skal ikke noe menneske skille”- så er det likevel ord med forskjellig mening.

Hvis Jesus hadde sagt -“…kan ingen skille”- ville det faktisk ha ment at skilsmisse er totalt umulig, så hvorfor da ta opp diskusjonen (i Mat.19) i det hele tatt hvis det er umulig? Tanken om at det er umulig ligger gjerne hos de som mener; – ‘når et par først er gift vil de for alltid være gift i Guds øyne’. – Forøvrig et interessant syn, og selv om det er skriftsteder som synes å underbygge dette skal vi i senere innlegg se at dette ikke når opp ved nærmere ettersyn.

Rett nok sa Jesus aldri med ord at du kan skilles, men dette behøvde Han heller ikke da det allerede ligger en skilsmisse prosedyren i Moseloven. Så når Jesus sier – ‘skal ikke noe menneske skille’ – så mente han ikke at du ikke kan skille deg (i dette ligger det at du kan) men du burde ikke, eller det anbefales ikke. Jeg synes det er å strekke det langt når en sier at det er umulig for en å skilles. At Jesus mente å legge en streng ordre eller bruke pekefinger er nok tilfelle som f.eks. “må ikke” eller “IKKE…!” Dette er på samme måte som jeg skulle si til mine barn “du må ikke kaste stein” eller “ikke kast stein”. Jeg kunne også brukt “å kaste stein, skal ikke noen menneske gjøre”. Dette vil likevel aldri bety at det er umulig å kaste stein og kanskje nødvendig i enkelte situasjoner men det kan være galt og ikke minst uønsket.

La oss ta et par eksempler fra Bibelen selv.

16 Da må de som er i Judea, flykte opp til fjellene. 17 Den som er på hustaket, må ikke gå ned for å ta noe ut fra huset sitt. 18 Den som er ute på marken, må ikke gå tilbake for å hente klærne sine (Mat. 24:16-18)

Ingen av disse bibeltekstene foreslår at det er umulig å overtre befalingen eller bønnen Han kommer med, men du burde ikke overtre den. Så denne bibelteksten (Mat. 19:6) kan ikke tydes slik at det er umulig for deg å skilles.

Noen ganger kommer vi til Bibelen veldig sikre på hva den mener, noe som kan forblinde oss til å lese Bibelen med Åndelige veiledning. Jeg tror det er en stor fordel for oss å glemme hva vi tror vi vet og lese den på ny.

Jeg tilstår at det kan være vanskelig uten bakgrunn hverken i historie, gresk eller hebraisk, og heller lite kunnskap i da tidens tradisjon og historiene som ligger bak f.eks. et utsagn. Men da må vi heller ikke forkaste de skolerte som bruker år og sitt liv på å studerer disse historiske tidene og emnene bare fordi en tror Bibelen sier at Gud har gjort disse til dårskap (1.Kor. 1:20, 1.Kor. 3:19).  Det henger ikke sammen og er tatt fullstendig ut av sin kontekst. Så la oss i de neste postene se om vi kan streife litt innom dette og se hva som har skjedd gjennom tiden (historien), i tradisjonen, i kulturell kontekst og hvilken mening som ligger bak uttalelsene til f.eks. fariseerne og Jesus… og mer.

ESG står for Ekteskap, Skilsmisse og Gjengifte. En forkortelse jeg har valgt å bruke for å gjøre titlene mindre i de blogg-postene som omhandler dette emne. Noe som også gjør et søk enklere, så søk på “ESG” for å få opp postene som omhandler dette emne. 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt. 

Hva mener du? Kommenter nedenfor.