Profetene i GT forklarer for oss at Gud er en skilt mann (skilt fra Israel) og at Han også var en separert mann (separert fra Juda). Dette så vi forrige gang og vi så også at Han ville forsone seg med dem begge en gang i fremtiden, selv om en forsoning med Israel ser ut som en umulighet ifølge loven.
Vi skal holde oss til profetene også denne gang, men mer spesifikt i Malaki der vi finner kilden til det vel kjente og brukte uttrykket ‘Gud hater skilsmisse’. Dette uttrykket er hentet fra Mal. 2:16. Jeg har lagt inn to oversettelser her, BGO og DNB.
— «For Herren Israels Gud sier Han hater skilsmisse, for det dekker klærne med vold, sier Hærskarenes Herre.» (Mal. 2:16 BGO)
— ‘For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud.’ (Mal. 2:16 DNB).
Før vi går rett på forklaringen av uttrykket ‘Gud hater skilsmisse’ skal vi se litt på konteksten som jeg mener er viktig for å kunne forstå hva som menes med den.
Malakis budskap er vel ikke så veldig anderledes enn de andre profetene vi har vært innom. Hans hovedbudskap var at Juda hadde feilet i å overholde deres kontrakt med Gud. Juda hadde vist Ham respektløshet (Mal. 1:6-14) til tross for at Gud elsket henne (Mal. 1:2-5).
Det Malaki gjør videre er å liste opp de spesifikke områdene hvor Juda hadde brutt kontrakten, hvor tre av dem er beskrevet i detalj i Mal. 2:10-16, 3:8-10. Disse bruddene er ekteskap med avguds-dyrkende fremmede koner (2:11-12), brudd på ekteskaps kontrakten (2:14-16) og utelatelse av tienden (3:8-10). De andre områdene som ikke er så detaljerte er listet opp i Mal. 3:5 og inneholder magi, utroskap, falske svergelser og undertrykking av arbeidere, enker, foreldreløse og fremmede.
Men for oss i dette innlegget er det Mal. 2:14-16 som er mest interessant, der vi finner uttrykket ‘For Herren Iraels Gud sier Han hater skilsmisse’, som på folkemunne er forenklet til ‘Gud hater skilsmisse’.
Forsvaret av utlendingene i Mal. 3:5 i motsetning til Mal. 2:10-11 viser at de fremmede konene ble foraktet, ikke fordi de var ikke-israelitter men fordi de ledet folket inn i avgudsdyrkelse. Denne separate omtalen av utroskap betyr antageligvis at dette var den viktigste årsaken til at ekteskapsløftene ble brutt.
Det ser også ut til å være en link mellom det å gifte seg med avguds-dyrkende koner og brudd på ekteskapsløftene som var gjort med deres ‘ungdoms koner’. Kan det være at de skilte seg fra sine ungdoms koner til fordel for en rikere fremmed kone? I så tilfelle ville deres troløshet bestå av å skille seg fra sin(e) kone(r) uten legal grunn. Om det skjedde akkurat slik er ikke beskrevet noe om, det eneste som er nevnt er at de var troløse mot deres ‘ungdoms koner’ eller deres kones ektepakt.
Siden disse versene i Mal. 2:14-16 er vanskelig å tyde hva som helt eksakt skjedde, skal vi arbeide litt mer på vers 16 og uttrykket ‘Gud hater skilsmisse’. Vi vet i alle fall at de var troløse. Enkelte har kommet opp med et forslag til tydning på versene som jeg har lagt inn nedenfor. Et av forslagene som kommer fra G. P. Hugenberger (Marriage as a Covenant). Hans forslag er rammet inn i brakketter.
14 Likevel sier dere: «Hvorfor?» Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms kone, henne som du har vært utro mot, enda hun er din ektefelle og din kone ved ektepakten. 15 [Gjorde Ham ikke deg/dem til ett med en rest av den ånd som tilhører det?] Hva var det den Ene søkte? Et gudfryktig frø. Men dere må vokte deres ånd! Og du må ikke være utro mot din ungdoms kone! 16 [Hvis en hater og deretter skilles (bare på grunn av motvilje), sier Herren, Israels Gud, “han dekker sitt klede (d.v.s., synlig besudler seg selv*) med vold, sier Hærskarenes Herre. Vokt derfor deres ånd, så dere ikke blir troløse [mot din kone]. (Mal. 2:14-16). (*mitt tillegg)
Forslaget hans er basert på å lese den hebraiske teksten uten korreksjoner. På hebraisk leses den: “han hater skilsmisse” (שנא שלה), og her er ordet ‘han’ siktet til mannen og ikke til Gud, mens DNB versjonen har justert den til ‘jeg hater skilsmisse’ og sikter til Gud. Det kan synes at den norske versjonen er nære dette forslaget, men det underliggende i den norske versjonen er at den mener Gud selv hater skilsmisse, noe Hugenbergers forslag ikke mener.
I vår tradisjonelle oversettelse kan det virke som om Gud hater all form for skilsmisse, men legg merke til forskjellen mellom den tradisjonelle oversettelsen og dette forslaget til G.P. Hugenberger. Den tradisjonelle oversettelsen sier:
‘For Herren Israels Gud sier Han hater skilsmisse’,
Mens forslaget til Hugenberger sier:
‘Hvis en hater og [så] skilles (bare på grunn av motvilje), sier Herren, Israels Gud,’
Hugenbergers forslag finner støtte i paraller vi finner i ONØ tekster som bruker frasen ‘Han hater [og] skilles’. Denne frasen ble brukt for å sette et juridisk skille mellom en skilsmisse som var basert på et grunnlag som for eksempel utroskap eller forsømmelse (som resulterte i en økonomisk straff for den skyldige partneren), og en skilsmisse hvor ingen begrunnelse kunne bli sitert (som resulterte i en økonomisk straff for personen som initierer skilsmissen). Lignende er også funnet i Siraks bok1, [Sir. 7:26] “Har du en kone, avsky henne ikke, men legg ikke din lit til en som hater deg,”.
Med andre ord, teksten(e) forteller om en som ‘hater’ sin kone, og da uten grunn, og skiller seg fra henne. Dette er galt fordi det ikke finnes grunnlag for å søke skilsmisse.
Det er aldri godt å bryte opp et forhold og det samme gjelder for Gud. Men å si at Gud hater skilsmisse er en sterk påstand som skaper et problem, for hvordan kan Gud hate skilsmisse og likevel skille seg fra sin kone Israel?
Nøkkelen til dette problemet ligger i hva Malaki egentlig sier at Gud hater. Et ord som er brukt to ganger i 2:14-15 er utro’ (troløs (i DNB), som også betyr svikefull/forrædersk – (Gresk; bagad,[בָּגַד] to be unfaithful, be faithless; to betray, act treacherously ( MED)).
Også i Jeremia 3 opptrer dette ordet og Malaki plukker kanskje dette opp herfra, hvor Israels åndelige hor kalles svikefullt/troløst. I Malaki 2:11 brukes ordet for en handling av noen som giftet seg med en datter av en fremmed Gud, og i 2:10 hvor det helt klart betyr et brudd på en pakt: “Hvorfor går vi da svikefullt/troløse fram mot hverandre ved å vanhellige våre fedres pakt?”.
Uansett viser vers 16 i Malaki 2 at Gud er imot personen som bryter ekteskapsløftene, noe konteksten også viser oss klart. Det stadige gjentatte temaet er trofasthet til vilkårene i ektepakten. Legg også merke til at kritikken ikke er rettet mot den som tar ut skilsmisse men til den som forårsaket skilsmissen ved å ikke være trofast til vilkårene i ektepakten, brudd på ekteskapsvilkårene med andre ord.
I Malaki ser vi vreden til Gud ikke var rettet mot den uskyldige kvinnen som ble skilt, men mot mannen som brøt vilkårene i sin ekteskapspakten og skilte seg fra henne. Antagelig hadde mannen ingen skikkelig grunn til å skille seg fra henne. Men hvis kvinnen hadde brutt sine ekteskapsløfter til ham, ville han ha hatt riktig grunnlag for en skilsmisse. Partneren som bryter paktsløfter er den som bærer skyld, ikke den som initierer skilsmisse.
Det vi kan si, ifølge Malaki, er at synden som Gud hater er å bryte løftene i ekteskapspakten. Derfor kan vi lese malaki 2:14:
“… henne som du har vært utro mot, enda hun er din ektefelle og din kone ved ektepakten.” (Mal. 2:14).
Fotnoter:
1 – Siraks bok eller Jesu Siraks sønns visdom er en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. Teksten er i sjangeren visdomslitteratur – på samme måte som Salomos ordspråk. Boken er også kjent under sitt latinske navn Ecclesiasticus. Kilde: Wikipedia – English
Bemerkninger:
Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.
BIBLiBlog 