Blodmåne Teologien


blood moon tetrad 2014_15

Joda, det er igjen tid for “endetids profetene” å legge ut om enkelte åpenlyste naturfenomener som vil komme igjen og igjen og igjen, som tegn på at store traumatiske ting skal skje enten med Israel eller hele verden. Akkurat nå er det “blodmånen” som er trendy og John Hagee er nok den som roper høyest i profet-koret om akkurat blodmåne theologian. Les videre

Reklamer

Åpenbaringen del. 10 – Ny Himmel og Ny Jord


English version here 

“Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom.” (Åp. 21:1-2). 

Vi har nå kommet frem til Åp. 21 og skal ta for oss “en ny himmel og en ny jord”. Det kan være at de som har fulgt med i serien har en anelse av hvor jeg går nå. Jeg vil vise at den nye himmelen og den nye jorden er i nåtid, men det trenger nok mer forklaring rund det.

Mange av oss kristne er blitt opplært i å tro at i ‘verdens ende’ vil vi bokstavelig talt gå inn i den fullkomne nye himmel og nye jord, ikledd den nye fysiske kropp gjennom den fysiske oppstandelsen. Vi er altså lært opp i at Åpenbaringen 21:1 til 22:5 handler om tusenårsriket som vil komme en gang i fremtiden. Det jeg vil argumentere for er at den nye skapelsen som Johannes presenterer er en nåværende realitet som den ‘fullkomne ordenen’ vil perfekt oppfylle og erstatte. Altså en ny skapning presentert som et ideelt bilde av den kristne tro i tid og på jord.

Vi har tidligere vært inne på forskjellige karakterer i Åpenbaringen og en av dem var skjøgen som Gud nå har skilt seg fra gjennom dommen. Denne nye skapningen som Johannes viser i Åpenbaringen er bruden presentert som “ny himmel og en ny jord” og hun overtar plassen til den store skjøgen, for “den første himmel og den første jord var blitt borte.” (Åp.21:1). Dette skjer straks etter ‘skilsmissen’, eller ødeleggelsen av ‘den gamle pakt’ for jeg tror ikke at vi kan forvente at Gud er uten folk i historien men tar straks til seg en ny brud, et nytt folk. Det Nye Jerusalem erstatter straks plassen til den gamle pakt. (Heb. 8:13). Jeg synes det er urimelig å sette et gap i tid her på 2000 + år slik som “tusenårsrike” underviserne gjør.

Når det er sagt kommer vel spørsmålet om tidsrammen opp igjen, men vi ser at tidsrammen stemmer med det første århundres tidsramme (år 70 e.kr.) da vi straks etter vers 5 kan lese:

“Deretter sa han til meg: «Disse ord er trofaste og sanne.» Og de hellige profetenes Herre og Gud sendte sin engel for å vise Sine tjenere de ting som skal skje om kort tid.” (Åp. 21:5). 

Jeg tror heller ikke at noen av disiplene fortsatt lever idag. Jesus lovet jo disiplene at noen av dem ville leve og se den endelige opprettelsen av hans rike. “Og Han sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere at det er noen som står her, som ikke skal smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.” (Mark. 9:1). Nei, ingen av disiplene lever i dag for Guds rike har kommet allerede.

Et av de forståelige problemene mange kan støte på er at de ikke ser forskjell på Peters forklaring av den ‘fullkomne ordenen’ (2.Pet. 3:10-13) og Johannes’ forklaring av ‘den nye skapelsen’ (Åp. 21). Forklaringen er at Peter fokuserer på den endelige evige forløsningen mens Johannes fokuserer på den midlertidige forløsningen i Kristus som den nye skapelsen.

Den midlertidige forløsningen og den fullkomne orden…? Hva er hva og når er hva? Nei det er kanskje ikke så lett i begynnelsen å skille, men overraskende nok for mange, det er heller ikke noe å skille. Når Gud nå har kommet med sin nye skapning, har denne allerede begynt sin skapelses prosess mot det fullkomne. Det er ikke det at jeg tror vi noen gang kommer til å bli fullkomne her på jord eller er allerede blitt det, men at “vi går videre til det fullkomne.” (Heb. 6:1).

Jeg tror vi må sette oss mer inn i hvordan Gud arbeider, at Gud arbeider gradvis med den nåværende nye skapelses prosessen, slik han har gjort fra tidenes morgen. Selvfølgelig arbeider Han ut sin egne vilje, men dette gjør Han mer trinnvis over tid mer enn Han gjør i et stort katastrofalt “bang” og gjør alt på en gang. Dette ser vi i den metoden Gud utvikler både forsoningen i tid (1.Mos. 3:15; Gal. 4:4), vi ser det i Israels gradvise erobring av det lovede land (2.Mos. 23:29-30; 5.Mos. 7:22), vi ser det i Guds utfolding av Hans åpenbaring i historien (Jes. 28:9-10; Heb. 1:1-2) og i utvidelsen av Kristi kongerike mot enden (Mark. 4:26-32; Jes. 9:6.7).

Motta mitt rike!

Jesus lærer oss å be: “Komme ditt rike.” (Mat. 6:10). Så, kongeriket er altså i nåtid, men har ennå å komme. Vanskelig? – Den er nå (på en måte), men ikke ennå (i full mening). Vi kunne kanskje be samme bønn på denne måten: «Motta Guds rike her nå på jord som i himmelen; gå inn i den nye himmelen på jord… » Jeg skal ikke legge mer til her men det er verdt å tenke på.

Paulus forklarer også at de “gamle ting er forbi. Se, alt er blitt nytt.” Dette passer godt med Guds forklaring i Åpenbaringen 21: 1, 5. Paulus kaller det også en “ny skapning” (2. Kor. 5:17; Gal. 6:15; sml. Ef. 2:10; 4:24).

Vi kristne har med oss i dag den nye skapelsen, for: “Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.” (2.Kor. 5:17), men vi venter fortsatt på den endelige, fulle legemlige opprettelsen: “Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor.” (2.Pet. 3:13). Vi vil kanskje fortsatt vente i tusener av år , for “for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.” (2.Pet. 3:8).

Jeg har lyst til å sammenligne et par skriftsteder, Åp. 21:1, 4 og Jes. 65:17-19. Det er ikke mange som benekter at Johannes henter bilder fra Jesaja, men hvorfor gjør han det? Det er fordi Jesaja profeterer menighetens alder (tid) med samme “språk”: “For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, og de skal ikke komme opp i noe hjerte.” (Jes. 65:17). Ved første øyekast kan en på de første setningene i Åp.21:1, 4 og i Jes. 65:17-19, fort anta at det gjelder den evige perfekte og fullkomne orden, men synet kan bedra.

Selv ikke ortodokse kristne vil tror at noen i den evige fullkomne ordenen vil føde, erfare synd, bli gammel og dø… og eventuelt erfare forbannelse. Jesaja snakker ikke om den fullkomne ordenen for han beskriver karakterer av den nåværende syndige verden som vi leser i neste vers:

“Der skal det ikke lenger være noe spedbarn som bare lever noen få dager. Det skal ikke være noen gammel som ikke når sine dagers fulle mål. For ung er den som dør hundre år gammel, men synderen som er hundre år gammel, skal være forbannet.” (Jes. 65:20). 

Men det er mer, det ligger noen forsonende forløsnende sannheter i denne byen som blir senket ned fra Gud,  som viser oss at denne byen er i nåtid og i menigheten i dag og vil være der hele veien til Hans andre komme. Noen av disse forsonende forløsnende sannhetene er at havet er borte, sorgen tatt vekk, lyset i den, grunnstenene byen er bygd på m.fl.

Men nå har vi allerede gjort unna mange ord i dette innlegget så jeg får spare det resterende til neste innlegg.

Hva synes du? 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk. 

Eskatologi i Bibelen 2: Hull i endetids-læren


Hull i virkeligheten

Sist post tok jeg for meg Matteus 24 og du fikk se hvilken tidsramme Jesus taler i og hvilken tidsramme profetien Han gir er i, nærmere bestemt det første århundre rett før år 70 e.kr. Vi skal ikke gi helt slipp på Matteus 24 ennå, men også ta det med blant et par andre bibelsteder for å se på gap eller “hull” som er lagt til for å få endetid-spørsmålet til å passe inn i et system. Å tvinge noe inn i et system kalles også for Prokrustes metoden, eller en prokrustesseng(Prokrustesseng = Å legge noe på prokrustesseng er å utøve vold mot virkeligheten for å få den til å passe i sitt eget system. Altså er systemet målestokken, og ikke virkeligheten). 

Når du leser Matteus 23:37 til 24:3 vil du se at Jesus klager over Jerusalem og erklærer at templet som er i Jerusalem skal bli totalt ødelagt, og ikke en stein skal bli tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned av templet (Matt.24:2). Som jeg også nevnte i forrige post angående disiplene, var de nok overrasket av å høre dette som Han sa og måtte derfor spørre Jesus: “Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på Ditt komme være, og på verdens ende?”

Så begynner Jesus sin forklaring på oljeberget om de ting som skal skje: “Jesus svarte og sa til dem:…”

Ok, det som nå skjer blant pinsevenner og andre evangeliske, er at de drar frem prokrustessengen, kapper armer og strekker bein til alt passer flott inn i deres eget system (sengen) og presenterer den.

Man skulle vel egentlig tro at Matteus kunne skrive ned det svar Jesus ga dem, men for dispensasjonistene er det nok ikke riktig slik. De mener at Matteus ikke skrev ned de svar Jesus gav, angående deres konkrete spørsmål, men at Han svarte på hva som skal hende 2000 år eller så frem i tid.

Vil du ha meg til å tro at Jesus elegant hopper over å svare på disiplenes spørsmål, for så tilsiktet å begynne på hendelser som ikke vil skje før om noen tusen år? Kan du fatte… vel ikke jeg heller, men det er dette som gjør at dispensasjons systemet fungerer beundringsverdig.

Et annet sted som ivrige pinsevenner bruker denne prokrustessengen på er i Daniel. I Daniel 9:24-27 bruker Daniel et bildet av sytti uker som representerer 490 år. Hver uke representerer syv år. Ved å bryte disse 490 årene inn i 3 deler, som Daniel gjør, får vi: En periode med 7 uker som er førtini år (Dan. 9:25), Så følger den andre delen som er sekstito uker (Dan 9:25; 7 x 62 = 434 år), og til sist den ene uken på 7 år.

Hvis nå pinsevennene, evangeliske og de andre holdere av dispensasjonismen, tillot denne beregningen av uker-av-år, ville det bety at trengselen var i det første århundre da templet i Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.kr. Dette ville da være i tråd med det Jesus profeterte i Matteus 24. Hvorfor de ikke tillater det vet jeg ikke, men en kan jo spørre dem om det endelige opphøret av offersystemet, ugyldiggjøringen av det levittiske systemet og ødeleggelsen av deres tempel egentlig har noen betydning i frelses historien?

Et hull må altså til her også, og den legger de imellom den sekstiniende og syttiende uke. Den sekstiniende uke er når Jesus triumferende rir inn i Jerusalem, men den siste uken hopper de langt inn i fremtiden med, på over 2000 år. Selv om hele denne profetiske perioden er på 490 år, sier dispensasjonistene at det må være et hull på over 2000 år før de siste syv årene starter. ???

Hvorfor skal det være så mye hull? Det er i virkeligheten ikke hull, men de legger inn hull for at skriften skal passe med systemet deres. De bruker prokrustessengen, de strekker og kapper til kroppen passer inn.

Hva med de mange hull eller hull de legger i det Gamle Testamentet. Tendensen er egentlig den samme over alt men vi kan ta f.eks. Jes.9:6.7.:

For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømme er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Herredømmet skal bre seg vidt, og freden skal være uten ende over Davids trone og over Hans Kongerike, for å grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herre nidkjærhet skal gjøre dette.

Dette viser oss at Han kom inn i historien for å etablere sitt rike. Han ble født i det første århundre og Han etablerte sitt rike i det første århundre. Men dette passer dårlig inn i “sengen” til dispensasjonismen. Dermed kapper og strekker de profetiene som taler om Jesu komme for å opprette sitt rike og sier at dette ikke må leses sammenhengende, men at Kristus kom i det første århundre, reiste så tilbake til himmelen for å være der i 2000 år eller så, for så å komme tilbake ennå en gang for å etablere sitt kongedømme. ????

Nå, trengs det å skrive ned en konklusjon? Nei det er egentlig ikke nødvendig, jeg tror du klarer å komme opp med den selv.

 

Bemerkninger:

Bibelreferanser er hentet fra KJV – Norsk

Følg meg ved å klikke “Follow” eller du kan abonnere med e-post på høyre side. RSS er også en enkel måte å få beskjed om nye bloggpost hos BIBLiBlog. 

Den «Hemmelige Bortrykkelse» Teorien


Hva er «den hemmelige bortrykkelses» teorien og hvor komner den fra? Først vil jeg liste opp i hva i hovedsak den går ut på.

    1. Det Nye Testamentets menighets-epoke er den innledende fasen av Kristi rike, som profetert av de gammeltestamentlige profetene.
    2. Den nytestamentlige menighet kan vinne tilfeldige seire, men til slutt vil hun mislykkes i oppdraget, mister innflytelse og blir ødelagt ettersom den verdensomspennende “onde” øker mot slutten av Menighetens tidsalder.
    3. Menigheten vil passere gjennom en fremtidig verdensomspennende vanskelig tid i fødselsveer. Denne epoke er kjent som den store trengsel som vil sette punktum og slutten for denne moderne tid.
    4. Kristus vil komme tilbake på slutten av trengselen, eller midt i, for menighetnens bortrykkelsen, gjenopplive de døde hellige og gjennomføre dommen av de rettferdige i “et øyeblikk”.
    5. Kristus vil da komme ned til jorden med sine hellige, kjempe slaget ved Armageddon, binde Satan, og etablere et verdensomspennende politiske kongedømme, som vil bli personlig administrert av ham for tusen år fra Jerusalem.
    6. På slutten av den tusenårige regjeringstid, vil Satan bli løst og et massivt opprør og et voldsomt angrep mot Kristus og hans hellige vil oppstå.
    7. Gud vil gripe inn med flammende dom å redde Kristus og helgener. Oppstandelsen og dommen over ugudelige vil oppstå og den evige orden vil begynne.

Bortrykket

Jeg regner med det er mange som kjenner igjen dette og kanskje har noen nyanser, men i hovedtrekk er læren slik. Dette blir undervist hos pinsevenner og andre evangeliske, og mulig andre steder som jeg ikke vet om.

Jeg kommer mer tilbake med hva jeg mener om de forskjellige spørsmålene om temaet «endetiden» senere, men vil her legge frem et lite utdrag av hvordan denne «hemmelige bortrykkelses» teorien kommer fra.

«For mange er det både utrolig og sjokkerende å oppdage at undervisningen av en “hemmelig bortrykkelse” ikke er å finne i noen bibel oversettelse. Det er ikke engang nevnt i noe “kristen” litteratur før år 1830». 

I sin bok, The Unbelievable Pre-Trib Origin, avslører Dave McPherson at dette synet på en “hemmelig bortrykkelse” ble født i England i midten på 1800 tallet. Edward Irwing skulle etter sigende være den første som forkynte dette budskapet i en kirke i Skottland. Hvordan dette budskapet oppsto hos Edward er en artig historie i seg selv i den moderne kirkehistorien.

Irving holdt på noen eksentriske stillinger på bruk av “åndelige” gaver, som blant annet tungetale og profetier. Han hevdet at disse gavene var for den dagens “menigheter”, og det var ganske mange tilhengere av hans radikale forestillinger. Men når det oppsto kaotiske forstyrrelser i Irvings tjenester, under manifestasjoner av disse “gavene”, tok den skotske kirken aksjon, og avsatte Irving fra sin stilling som prest i 1832.

Det endelige resultatet av Irvings avsetting, var dannelsen av den katolske apostoliske kirke, som fortsatt eksisterer den dag i dag. Irving-bevegelsen vokste og ble grunnlaget for dagens pinsebevegelse.

Men tilbake til 1830 tallet, under en av Irvings økter og før hans oppsigelse, falt en ung skotsk jente, som het Margaret MacDonald, i en transe. Etter flere timer med “visjon” og i “profetien” avslørte hun at Kristi gjenkomst ville skje i to faser, ikke bare én. Kristus ville først komme synlig bare til de rettferdige, så ville han komme en gang til for å utføre vredens dom over de urettferdige i verden. (mer info til Edward Irving her.)

Denne “hemmelig bortrykkelsen” ble så støtter av Irving da han hevdet at også han hadde hørt en “stemme” fra himmelen, kommandere ham til å undervise dette. Noen moderne forskere hevder at Irvings spekulasjoner om “bortrykkelsen”, var blitt påvirket av den spanske jesuittpresten, Lacunza, og hans bok som Irving hadde oversatt i 1827 under tittelen, The Coming Of The Messiah In Glory and Majesty. (Messias Komme i Pryd og Majestet).

John Darby, en engelskmann og pioneer av “Plymouth Brødre”-bevegelsen, ble fanget i denne bortrykkelses filosoferingen til Irving. Da Darby hørte om Irvings virksomhet, reiste han til Skottland for å snakke med Irving og hans tilhengere om den “hemmelige bortrykkelsen”. Det var Darby som ble mester-utvikleren av de “Skriftlige” argumenter for å støtte teorien som nå utviklet seg.

Darbys utvikling av “bortrykkelse”-teorien ble siden svært populær i Storbritannia og til slutt i USA, hovedsakelig som følge av Cyrus Scofield’s notater i sin Scofield Reference Bible som mange også i Norge kjenner.

Andre som også har spilt en stor rolle i utbredelsen av denne læren er William Miller, og ut av denne karen kom millerismen. Han predikerte Jesu gjenkomst i 1843-44, men som vi vet slo jo dette totalt feil (vi er fortsatt her), og en stor del av hans skare forlot ham. Et produkt ut av dette har vi i dag Adventistene (som du kan lese om under linken “millerismen”).

«If one accepted Darby’s view of the secret rapture… Benjamin Wills Newton pointed out, then many Gospel passages must be
“renounced as not properly ours.”» 

«Hvis man aksepterte Darby syn på den hemmelig bortrykkelse … påpekte Benjamin Wills, da må mange Evangeliske avsnitt “gi avkall som ikke egnet vårt.”» 

Troen på den “hemmelig bortrykkelse” doktrinen er blitt så utbredt blant dagens “evangeliske” og “fundamentalister” at mange sitter i benkeradene og antar at undervisningen går helt tilbake til apostlene selv og Jesus. Uavhengig av hvem man anser som opphavsmannen til undervisningen – om Irving, Darby, Margaret MacDonald eller en jesuitt prest – er en ting klart, den “hemmelige bortrykkelse” teorien er av en relativt ny dato. Dessuten har den ingen basis i virkeligheten eller var noen gang undervist av Jesus, apostlene, eller den tidlige bevegelsen, startet av Jesus.