Israel — Tolkninger og Araham-pakten


 

English version here

Jupp, jeg er tilbake på blogg-siden som jeg har savnet litt. Det har vært hektiske dager her på Filippinene fra å etablere et prosjekt til å gi ut bibler til nyfrelste (som ikke har bibler) til foredrag på La Salle Universitetet i Manila og en hjelpende hånd til en “liten” pastor, (som er større enn de fleste pastorer jeg har møtt), i nærheten av Manilas fylleplass. Og inn imellom her må en introvert også ha tid for seg selv for å lade de sosiale batteriene.

I forrige post ang. Israel, Israel — Kjødelig eller Åndelig? , handlet det litt om håpet til Israel, om det var åndelig eller kjødelig og selv om mange svar skulle ligge åpenbart allerede nå er det kristne som arbeider kjødelig for å fremme det de tror på, nemlig at Israel som stat i dag er lovet av Gud til Jødene og at “deres tilstedeværelse i sitt gamle land er en påminnelse til oss om Guds trofasthet mot sine løfter som oppfylles like for våre øyne.” [Innledningen i “Drømmen om Messias”, av David Østby og Josef Østby].

Når det er sagt vil jeg legge til at Israel og de som bor i området har alle like stor tilgang til menneskerettigheter som andre nasjoner har. Jeg ytrer ikke i noen form at noen land eller menneskegrupper skal forsvinne til fordel for en annen. Jeg vil ytre fred og likeverd.
Blogg-innleggene har til hensikt å belyser sannheten i den mørke siden av Kristen-sionistenes forvridde syn og krav de hevder er rettmessig hentet fra Guds Ord.

Copyright © 2011 The Zondervan Corporation.

Copyright © 2011 The Zondervan Corporation.

Vel, så får jeg begynne med kritikk da og si at de som tyder profetier og skriften ellers gjennom nyhets overskrifter, som en del Kristen-sionister gjør, feiler fordi de ikke ser relasjonene mellom det Gamle og det Nye testamentet. Men det Nye Testamentet oppfyller og annullerer det Gamle Testamentet, derfor må Kristne lese Skriften med Kristne øyne, tyde det Gamle Testamentet i lys av det Nye Testamentet og ikke den andre veien. Derfor forklarte jeg i Israel — Kjødelig eller Åndelig? at det er viktig for en nyomvendt å gå igjennom korset først (full forståelse av hva korset gjorde) før en vender seg til å studere det Gamle Testamentet.

Hvordan ville du f.eks. tydet Kol. 2:16-17?

“La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater, som bare er en skygge av de kommende ting, da legemet tilhører Kristus.”  (Kol. 2:16-17). 

Det jeg vil frem til er at Paulus bruker her en slik type tolkning når han tolker det Gamle Testamentet, han tyder det GT i lys av det NT. Andre steder kan f.eks. være i Heb. 8:1-6 og Heb. 10:1.

GT kom ofte i form av skygger, bilder og profetier og de finner sin virkelige fullbyrdelse og oppfyllelse i det NT. Spørsmålet er ikke om løftene i pakten skal forstås bokstavelig eller åndelig. Spørsmålet er om det skal forstås i forhold til den gamle pakts skygge eller i form av den nye pakt virkeligheten. Det er dette jeg finner Kristen-sionistene unnlater å erkjenne, denne grunnleggende forutsetningen for fortolkning av GT.

Et eksempel; Gud sørger for Israel i ørkenen ved å gi de manna fra himmelen, vann fra et fjell og en slange på en påle og alle disse bildene finner sin virkelighet og oppfyllelse, ikke i mer manna, mer vann eller en høyere påle, men i frelsesverket til Herren Jesus Kristus, som i den gamle pakts former bare var en skygge.

Men hva gjelder dette løfte om landet? Jo, det samme prinsipp gjelder også her. Løftene om landet tjener som åpenbarings-skygger, -bilder, -profetier, i påvente av Guds fremtidige formål. Dette gjaldt ikke bare for en liten flokk mennesker, jødene, men hele verden, og ble gjort endelig, virkelig og oppfylt i Jesus Kristus.

“Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden.” (Heb. 1:1). 

Abraham-pakten starter ikke i 1.Mos. 12 som Kristen-sionistenes og andre dispensasjonisters liker å hevde, selv om det later til å passe godt inn i deres egen teori. Men Guds plan og tanke bak et landsløfte startet allerede i 1.Mos. 2 hvor en hage (land) blir plantet, et paradis som skulle utvide seg utover hele Jorden, for hele Jorden er Hans (2.Mos. 19:5, Sal. 50:12, Jes. 66:1, Jer. 27:5). Legg merke til at Gud plantet en hage, noe vi kan sammenligne med det frø som er plantet i oss kristne og en hage vokser frem. Lignelsen om dette frøet og dette Himmelens rike finner du i Mat. 13:31 og Luk. 13:19 og dette rike skal vokse seg større enn andre hagevekster. Jeg tror ikke Guds velsignelser til menneskene var begrenset til en liten hageflekk plantet mot øst i Eden, men skulle vokse og fylle hele jorden (1.Mos. 1:28), en befaling vi også finner igjen i misjonsbefalingen (Mat. 28:18-20).

Dessverre ble dette landet mistet ved fallet, men Gud har ikke endret sin plan med å gi menneskene et land og en forsmak av himmelen av den grunn, men gir Abraham en forsmak av himmelen, reflektert i et billedspråk i lovnaden gitt til ham (1.Mos. 12:1). Gud er mer spesifikk og indikerer utvidelsen av landet i 1.Mos. 15:18 og i 1.Mos. 17 blir lovnaden gjentatt og utdypet. Disse lovnadene er også gjengitt til Moses i 2.Mos. 3:8 med beskrivelse av et land der melk og honning flyter.

Igjen, disse bildene er paradigmer (forbilde, mønster) og var nødt til å vente til det Nye Testamentet for sin virkelige oppfyllelse av lovnaden. Israel er sannelig et flott land, men det flyter bokstavelig talt ikke av melk og honning, men billedelig flyter sannelig det himmelske Jerusalem av melk og honning. 🙂

Landet i GT var heller ikke endelig i seg selv, for hva skulle intensjonen da være at tabernaklet ikke var planlagt å ha noen bestemt lokalitet i Guds plan for forsoning, men den pekte på Jesus Kristus som ville “tabernakle” blant Sitt folk gjennom den Hellig Ånd. Heller kunne aldri offersystemet sone for synd men var en skygge av det ultimate offer den syndefrie Guds sønn, Jesus Kristus, gjorde. Lovnadene om et land til Abraham var noe Abraham skulle få oppleve i paradis og var ikke en lovnad om en permanent og evigvarende besittelse av Midtøsten.

Heb. 11:10-16 må vel være den eneste legitime tydningen av Abraham-pakten for Kristne:

For han ventet på staden, den som har grunnvollene, den stad som har Gud til bygningsmann og skaper. Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange en ætt, og hun fødte, selv om hun var kommet over den alderen da en føder, for hun regnet Ham for trofast som hadde lovt at dette skulle skje. Derfor ble det også født fra én, og det fra en som var så godt som død, så mange som stjernene på himmelen, ja, utallige som sanden på havets strand. Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som løftene talte om. Men de hadde sett det langt borte og stolte på det. De hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som taler slik gir dermed åpent til kjenne at de søker et fedreland . Og hvis det var det landet de var kommet ut fra, de hadde hatt i tanke, ville de hatt mulighet til å vende tilbake. Men nå lengter de etter et bedre, det vil si det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for Han har gjort staden i stand for dem.” 

abraham-starsDet himmelske er ikke allegorisk eller ikke-bokstavelig, men det motsatte. Det himmelske er den fullkomne sanne tilstand av virkeligheten. Den himmelske byen Jerusalem der oppe, som patriarkene så, var ikke en tåkete uklar eterisk idé. Det er den ultimate virkelighet som vi bare har en forsmak på i vår nåværende tilstand.

Kristne har ingen problemer med å se oppfyllelsen av løftene/pakten i personen Jesus Kristus og det verket Han gjorde. Men ingen tolkning av aspektet landet i pakten med Abraham kan bli skilt fra de andre aspektene av pakten. For det første velsignet Gud alle folk fra alle nasjoner i Ham, for det andre trukket dem inn i en pakt med Gud der, for det tredje, det er verken er mann eller kvinne, jøde eller greker, men alle medlemmer av et hellig folk frelst av nåde. Hvordan kan da løfte om Land settes i en helt annen kategori og være besittet utelukkende av jøder?

Kristen-sionistene arumenterer også at dette landsløfte, i følge Gud skulle være en evigvarende besittelse, men vi kan ikke oversette “hele Kanaans land, til evig eiendom” (1.Mos. 17:8) bokstavelig, det vil sette oss i en motsigelse på lik linje med melk og honning som jeg beskrev ovenfor. Ønsker du likevel å tyde dette bokstavelig, er det noen spørsmål du må besvare: Skal Levittene “bære Guds ark, for Herren har utvalgt dem til å bære Guds ark, og til å gjøre tjeneste for Ham til evig tid.” ? (1.Krøn. 15:2) Ble Aron og hans sønner bokstavelig talt “utvalgt for at han skulle hellige alt det som hørte til Det Aller Helligste, han og hans sønner til evig tid,”? (1.Krøn. 23:13). Skal templet, eller som Gud sa: “… huset og i Jerusalem, som Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel, skal Jeg legge Mitt navn for all tid.”? (2.Krøn 33:7). Er disse blitt oppfylt bokstavelig på jord eller billedlig i Kristus og menigheten?

Vi kan også legge merke til at Kristen-sionistene fortsetter å bruke navnet «Det Hellige Land» på Israel i dag. Vi vet fra bibelen at ingen stedet er Hellig foruten de steder hvor Herren er, noe 1.Mos. 3:1 illustrerer for oss når Gud  sa: «Kom ikke nær dette stedet! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.», for bare Han er Hellig. Når Gud da ikke har det templet i Israel, som Han rev i år 70 e.kr., som bolig lenger men heller tatt bolig i de Kristene som nå er blitt «…en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk,…» (1.Pet.2:9), kan vel ikke Israel som land lenger kalles «Det Hellige Land» ?

Et annet argument som høres blant Kristen-sionistene er at fordi Jødene aldri bokstavelig okkuperte hele landet som ble lovet til Abraham, fra Nilen til Eufrat, vil dette løfte bli oppfylt i fremtiden. Dette innebærer ikke bare Vestbredden, men omfatter hele midtøsten. Igjen motsigelser og de ignorerer den måten GT forfatterne forsto Guds løfter til Abraham.

Til Josva bekrefter Gud “Vær frimodig og sterk, fordi du vil lede disse menneskene til å arve landet jeg sverget deres fedre å gi dem” (Jos. 1:6). Spørsmålet er om Israel arvet det og i Josvas bok finner vi svaret.

“Slik tok Josva hele landet som Herren hadde sagt til Moses. Josva gav det som arv til Israel, ut fra stammeoppdelingen deres. Så hadde landet ro fra striden.” (Jos. 11:23). 

Herren gav Israel hele det landet Han hadde sverget å gi deres fedre, og de tok det i eie og bosatte seg der. Herren gav dem ro rundt på alle kanter, slik Han hadde sverget for deres fedre. Ikke en eneste mann av alle fiende deres kunne stå seg mot dem. Herren overgav alle fiendene deres i deres hånd. Ikke et ord ble til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus. Alt gikk i oppfyllelse.” (Jos. 21:43-45). 

Ganske sterke uttalelser på at de allerede hadde fått hele landet, alt det Gud hadde lovet dem og ikke bare litt. Å si at visse løfter ikke er oppfylt er egen produserte tanker av dem selv, for Josva sier uttrykkelig at “Ikke et ord ble til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus. Alt gikk i oppfyllelse.” 

Andre bevis på at Israel hadde allerede fått det Gud hadde lovet dem finenr vi bl.a. i Nehemia som skriver og ser tilbake på det første exil og bekrefter i lovprisning til Gud oppfyllelsen av løftene til Abraham.

“Du gav dem også kongeriker og mange folk, og delte dem opp i områder. Så tok de i eie landet til Sihon, landet til Hesjbons konge, og landet til Og, Basans konge. Du lot også deres barn bli mange som stjernene på himmelen, og Du førte dem inn i det landet som Du hadde sagt at deres fedre skulle dra inn og ta i eie.” (Neh. 9:22-23). 

Jeg blir mange ganger sittende overraskende å se at det er god grunn til å tro de Gamle Testamentes hellige hadde en kunnskap om frelses-sannheten som var langt større enn vi kanskje lett beslutter fra våre egne antagelser i dag (se bl.a. John 8:56, Gal 3:8). En ting kan vi være sikkre på; Abrahams tro, Moses, Josva, og Daniel, har aldri blitt overgått.

(Er Abraham, troens far, egentlig mer fjernt fra meg enn andre kristne i dag? Det er bemerkelsesverdig å se hvor mange kristne og frie religiøse ånder i vår egen tid som ser det som en selvfølge at de vet mer om Gud enn Abraham, Guds venn, bare fordi de lever noen tusen år senere). 

Hva mener du? 

Reklamer

Israel — Kjødelig eller Åndelig?


Green Israel

Israel har flotte landskap. Fra ørken til frodig mark, fra fjell til 377 m under havnivå. Liker du å reise og liker bibel historie kan dette være ditt neste reisemål.

English version here

Så er jeg da kommet til den spennende delen “Israel”, og det er ikke uten grunn at vi må ta for oss Israel, for Israel og løftene til Israel, gjennom Abraham, Isak og Jakob har med håpet, Guds rike og frelsen å gjøre. Men ikke bare det, for det har også kommet en god del spørsmål etter serien “Matteus 24” og “Åpenbaringen” ang. Israel i dag, Guds løfte til Abraham, “det lovede land” og hvordan vi skal forholde oss til Jøder og Israel idag.

Vel, la meg ta litt om hvordan vi skal forholde oss til Jøder og Israel idag med en gang.  Disse to seriene hverken taler for eller underviser i anti-semittisme. Seriene tar for seg hva skriften sier i disse brevene og en finne ikke noen form for undervisning som taler om at vi skal hate, se anderledes på eller behandle jøder dårlig. Det som kommer frem i seriene er hvordan Gud håndterte en rettferdig dom over de som korsfestet Jesus, drepte profetene som ble sendt dem og forfølgelsen av de kristne. Vi må også huske på at Han brukte Romerne, som var av alle folkeslag i den tidens verden, og det gikk ikke noe bedre med dem. Dette med antisemittisme og bibelen skal jeg komme tilbake til senere og heller begynne med hva bibelen taler om ang. løfte om et land til Abraham og hans etterkommere.

Det er veldig viktig å forstå dette rett for å kunne se dagens Israel og ikke minst vår oppgave som kristne i rett syn. Jeg kommer til å nevne ordet “kristen-sionister” en del, da jeg ser disse som dagens korsfarere, uten sammenligning, og få et lite innblikk i den forvridde undervisningen som ligger hos kristen-sionistene.

Jeg nekter ikke en nyomvendt å studere Det Gamle Testamentet, men jeg vil gjerne se de ha gått igjennom korset først. Faren er at en adopterer det gamle og ikke utvikler den nye skapningen som han er blitt. En kan ikke stå å se på en skygge og prøve å gjette hvordan originalen ser ut. Det er først når du vet hvordan originalen ser ut at du kan fortelle hvem skyggen tilhørte (Heb. 8:4-6). Med at jeg skrev “tilhørte” mente jeg at virkeligheten ikke kan lukkes igjen for å skygge, for i Guds vilje og hensikt eksisterer ikke skyggene lenger. Lyset har kommet i Jesus Kristus:

“Idet Han sier en ny pakt, har Han gjort den første foreldet. Det som er i ferd med å bli foreldet og gammelt, er nær ved å forsvinne.” (Heb. 8:13). 

I Det Nye Testamentet vil vi finne omvendte jøder, spesielt Paulus, forklare profetiene i Det Gamle Testamentet ang. Israel for oss. Han forklarer skyggene vi ser i Det Gamle Testamentet. Som vi vet sprer Paulus evangeliet (det gode budskap) og dette evangeliet var det løfte som ble gitt av Gud til jødenes forfedre (Ap.gj. 26:6), så la oss se litt nærmere på f.eks. det han sier i sin forsvarstale for kong Agrippa.

“Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet som ble gitt av Gud til våre fedre, dette som våre tolv stammer håper å oppnå, ved at de oppriktig tjener Gud natt og dag. På grunn av dette håpet, kong Agrippa, er jeg anklaget av jødene.” (Ap.gj. 26:6-7). 

Følg med på det som er understreket. Det Paulus forkynner og hadde forkynt overalt, — at “Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde” og han sa: “Denne Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Kristus”  (Ap.gj. 17:3. Se også v. 7, 19:8 og 20:25) —, var en proklamering til Israels folk om oppfyllelsen av Guds løfte til folket. Ikke bare gjennom Moses og profetene ble dette løfte gitt (som vi skal se på senere), men direkte til fedrene, Abraham, Isak og Jakob.

Videre viser det at dette frelses-evangeliet var nettopp det håpet en hver Israelitt hadde når han sier “som våre tolv stammer håper å oppnå”. Det sanne Israels håp hverken var eller er et jordisk fremtidig kongerike som fremtidige jøder skal arve, som noen tror. Jødene den gang trodde også at Jesus skulle opprette riket på jord dengang, som Emmaus vandrerne (Luk. 24:13-27) eller disiplene selv (Ap.gj. 1:6). Det kan virke som kristen-sionistene også sitter godt fast i uforstandighet, et tregt hjerte og i et “håp” i det kjødelige. Da trenger også de en forklaring, “fra Moses og fra alle profetene,” om “alt det som er skrevet om Ham i alle Skriftene.” (Luk. 24:27). Men jeg skal ikke ta for meg alle profetiene og hele Moses. Det blir for mye.

Dagens kristen-sionister og andre dispensajonister som holder på “tusenårsrike”-teorien trenge en overtalelse, og en opplysning av Guds Ånd i tillegg, for å se det Moses og profetene hadde forutsagt var et åndelig rike som skulle bli etablert gjennom lidelser og død over en forventet Messias i Israel. Dette har vært klart forkynt i de nytestamentlige skriftene og forstått av etterfølgende generasjoner i over 1900 år, men er blitt forpurret de siste 180-200 årene av en undervisning som gjør den samme feilen som berørte Israels håp og de landsmenn som vendte Paulus ryggen.

Det er da klarere å se hvorfor Paulus tar opp Jesaias profeti i Jes. 6:9-10 ved deres vantro.

“Den Hellige Ånd talte rett ved profeten Jesaja til våre fedre, da han sa: Gå til dette folket og si: Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, Og når dere ser, skal dere se, men ikke skjelne. For hjertene til dette folket er blitt sløve. Deres ører har vanskelig for å høre, og sine øyne har de lukket til, så de ikke  skulle se med sine øyne og høre med sine ører, så de ikke skulle forstå med sine hjerter og vende om, så Jeg kunne få lege dem.” (Ap.gj. 28:26). 

Så var jo dette allerede profetert som vi ser, men hvordan kan det ha seg at den samme feilen som Paulus her anklager dem for har funnet sin vei til de Kristne i disse dager?

Israels håp, Guds kongerike og Guds frelse er tre navn for en og samme ting. Israels håp og forventning var et rike som lå gjemt i oppstandelsen til Kristus på samme måte som vi normalt ser frelsen fra synd. Kristus måtte lide for så å dø og så stå opp fra de døde. Han sitter ved Guds høyre hånd (Mark. 16:19) og er kongenes Konge og har nå Sitt rike. Han er den første oppstandene og deretter kommer de som tilhører Ham (1.Kor. 15:23).

Det er ingen annet håp for Israel, og har heller aldri vært. Hvis Guds løfte til Israel hadde vært et jordisk herredømme, er det rart at Paulus ikke nevnte dette i noen av de versene vi allerede har sett på, eller snakket om dette i Efeserbrevet eller spesielt Romerbrevet.

Jødene den gang ble undervist i en lære som var basert på kjødelige tolkninger for de “kjente verken Ham eller profetenes røster, de som utlegges hver sabbat.” (Ap.gj. 13:27). Dette var fatalt for dem og nasjonen som helhet og en burde ha grunn til alvorlige betenkinger ved den undervisning som er blant kristen-sionistene idag.

Når Gud på forhånd viste om forkastelsen av Messias, så Gud det passende å å skjule dette for en tid, med andre ord i form av en hemmelighet (Ef. 3:1-12). Disse hemmelighetene ble skult i lignelser og i skygger (Mark. 4:11-12), en allegori (bildetale) som i Gal. 4:22-26. Det historiske og profetiske som er knyttet til Israel etter kjødet, som det jordiske landet Israel, var ikke noe annet enn tidsbestemte skygger (Heb. 10:1) av evige og åndelige ting. “Denne hemmeligheten ble ikke gjort kjent for menneskenes barn i tidligere slekter, slik den nå ved Ånden er blitt åpenbart for Hans hellige apostler og profeter” (Ef. 3:5).

Spørsmålet kristen-sionistene må svare på, mener jeg, er: Hvilken forskjell gjorde Jesus Kristi komme i det jødiske håp og forventning om et Land? Jeg mener de ikke kan tolke den gamle pakt som om Jesu komme gjorde lite eller ingen forskjell på den nasjonalistiske higen til det første århundrets jødedom. Leser kristen-sionistene Det gamle testamente med briller som de første disiplene hadde på seg før pinse? De tror det kommende kongedømmet til Jesus var ment som en utsettelse av det jødiske håp for gjenopprettelse, i stedet for oppfyllelsen av dette håpet i Messias og det nye messianske samfunnet.

Hva mener du?

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk. 

Er det en rett å drepe sin fiende?


Det er trist å lese og se kriger uansett hvor den pågår og hvem som er involvert. Dette gjelder vel for kristne som for ikke-kristne, for å se mennesker skyte hverandre og lide er vel ikke akkurat det vi trakter etter, eller…? En skulle tro det men en kan begynne å lure på om de kristne har andre verdier enn verden forøvrig. Jeg kan lese i forumer, Facebook grupper og i mailer fra Israel venner at de faktisk støtter kriger og menneske tap. Nå sikter jeg til konflikten mellom Israel og Palestinerne. Kan det være at noen kristne ikke helt har klart og se det store bilde og heller ikke har den rette forståelsen av hva rett og rettferdighet er?

I flere tiår har de kristne sionistene støttet Israel, det er jo derfor de kalles kristen-sionister, og vi ser at hver gang konflikten topper seg og bryter ut i kuler og krutt lager de støttegrupper på Facebook, har spesielle møteserier i menigheter og andre samlingsteder, og personlige støtteerklæringer rundt på sosiale nettsider. Dette kunne vært bra hvis den var rettferdig, noe den som regel ikke er da støtten går til den ene siden, og bare den ene siden alene alltid. Bakgrunnen for dette er deres tolkning av Bibelen og troen på at Israel som land idag fortsatt er et løfte fra Gud til Jødene, noe som er en gal fremstilling, men dette kommer jeg til å blogge mer om senere.

Den ene støttegruppen på Facebook heter «Vi vender ryggen til alle som støtter Hamas» og er opprettet av MIFF (Med Israel For Fred). De har et bilde av ei jente som holder opp et Israelsk flagg og under står det følgende: «Det er rett og viktig at Israel forsvarer seg». Uttalelsen sier allerede at Israel har rett til å krige og det er allerede lett å se hvor skjevt dette er bare ved å lese støtte-sidens navn og bilde. De tar avstand fra Hamas og deres vilje til å utslette Israel og deres raketter inn i Israel, noe som er riktig, men i samme øyeblikk støtter de Israel til å gjøre det de selv tar avstand fra at Hamas gjør, noe som er uriktig. De burde jo ta avstand fra den terror som pågår den andre veien også.

En annen ting som jeg synes er merkelig er at jeg hører ingen ting om hvilken side de har tatt eller tar i andre konflikter. Hva med krigen i Libya? Hvem hadde «rett» til å forsvare seg og drepe? Eller hva med Syria? Jeg har ennå tilgode å se hvilken side kristen-sionistene har tatt eller tar i krigen som pågår der, for det må da være en part der som har «rett» til å forsvare seg og drepe den andre… eller?

I deres beskrivelse av gruppen skriver de at tar avstand til støttespillere av Hamas-regimet på Gaza-stripen og blant dem er representanter for SV og Rødt som igjen krever stans i det de kaller «Israels terror mot Gaza». Nei det er ikke lett å bli klok på dette. I det ene øyeblikket ønsker kristen-sionistene å stoppe terrorismen mot Israel, noe som er riktig, og i neste setning ønsker de å ta avstand fra de som krever stans i terrorismen mot Gaza. Altså terrorismen som går den andre veien??! Tenk om begge parter tok avstand fra krig og terrorisme.

Det som så ofte skjer er at de bruker Skriften som våpen og skuler seg bak det. I en av Facebook gruppens kommentarer blir det skrevet «visst man IKKE vil vende ryggen til Hamas og deres norske journalister og løpegutter – vel da står man etter min oppfatning med ryggen mot Israel». Når det gjelder Hamas og Israels terrorisme står jeg gjerne med ryggen til de begge så det er ikke så farlig. Men i samme kommentar bruker en et skriftsted fra Lukas, «Den som ikke er med mig, han er imot mig,..» (Luk. 11:23) for å gjøre det valg en har tatt med å stå med ryggen til begge umulig. En må altså velge mellom å stå med ryggen til Hamas eller å stå med ryggen til Israel. Å stå med ryggen til begge er ikke et alternativ for kristen-sionistene.

De lager en tese og en antitese for å sette disse opp mot hverandre. De setter seg opp mot en annen gruppe og holder på sine argumenter for å opprettholde uenigheten, for å bli enige med f.eks. Palestinakomiteen om å ta avstand fra terror som Israel fører over Gaza er ikke et valg for de er fienden.

Her en dag fikk jeg en mail fra en gruppe som kaller seg Israel Venner som viser hvor grusom denne støtten fra kristen-sionismen er. I mailen gjengir de et brev de hadde fått, og det er sjokkerende å lese hva som sto. Allerede i første linjen skriver de at «Israel har endelig innledet et forsvarsangrep på Hamas og de andre islamistiske terrororganisasjoner i Gaza.», og legger til at Israel gjør «alt for å unngå at uskyldige lider.» Hvordan er dette mulig? En krig er en krig og det er en garanti at menneskeliv går tapt, hvordan kan en støtte slikt, spør nå jeg. Når de sier «endelig», viser det at disse menneskene som er kristne har ventet på at Israel skal gå til det skritt å drepe.

Så skriver de «at det høres forferdelig ut i mange følsomme norske ører, men selv om vi er de siste som ønsker seg krig, er dette angrepet helt riktig, nødvendig og i høyeste grad etisk forsvarlig!». Det er nesten ikke til å tro det jeg leser. Ja det høres forferdelig ut og det blir ikke mindre forferdelig å høre at disse kristen-sionistene syntes dette er «helt riktignødvendig og i høyeste grad etisk forsvarlig«. Dette er jo vanvittig. De kan umulig være de siste som ønsker seg en krig når de nå har sittet å ventet på den. Jeg synes dette ligner mer på det groteske.

Det skulle heller ikke mer til enn at IDF (Israel Defense Force) kaller denne aksjonen for «skystøtte» (Operation Pillar of Defense) før de tror dette er av Gud. For i brevet skriver de at det minner dem om det som står skrevet i 2.Mos. 13:21-22, som beskriver hvordan Gud gikk foran Israel som en skystøtte om dagen og som en ildstøtte om natten. Og de legger til «Ja, det er den samme Herre som hverken sover eller slumrer – Han som er Israels vokter – Han som ikke viker fra sitt folk!». Dermed er dette «forsvarsanngrepet» Israel nå utfører etter Guds plan og skal støttes.

I det tredje avsnittet skrives det: «Det at Han er Israels vokter vil ikke si at sverdene ikke skal gjøres skarpe, bæres og brukes.» Det er nå jeg begynner å lure på om de virkelig har gått i fra vett og forstand. De kan umulig ha lest Bibelen eller fått noe som helst undervisning om hvordan vi kristne skal oppføre oss, ja selv mot våre fiender. De våpnene vi har som kristne er til bruk i den åndelige verden, men her ser vi tydelig at en del kristne støtter bruk av våpen for å drepe de menneskene de ser på som deres fiende, de er blitt militære, kristen-sionister.

Så hva er da rett? Rett er å ta avstand fra ALL krig og terror uansett hvor den måtte komme fra. Vi (kristne) er satt her til å skape fred og ha fremgang med Hans rike. Det er ingen skam å støtte stater, land og menneskers rett til opprettholdelse men det skal skje på RETT vis og ikke ved å støtte en krig. I krig drepes det mennesker og det burde tas avstand fra, ja også fra Hamas.

En kunne ha skrevet side opp og side ned om dette men skal gi meg her. Jeg har bare pekt på noen få horrible skeive  uttalelser og meninger kristen-sionistene har og de er ikke nye. Jeg håper å kunne komme med flere innlegg som som tar for seg denne konflikten senere. Ikke at jeg har en endelig løsning på den, for da hadde det vært fred der for lenge siden, men for å se litt på konflikten fra forskjellige sider og gi deg som kristen et fundament der du enkelt kan holde tunga rett i munnen.

Jeg oppfordrer deg til å lese blogg innleggene mine om Matteus 24 og Åpenbaringen, der jeg forklarer hva Jesus forklarer disiplene og hva Johannes så. Dette kan hjelpe deg videre når jeg skal skrive og forklare mer om Guds lovnad om land til Abraham og Israel.

Guds fred! …og det mener jeg av hele mitt hjerte til alle på denne jord.

Hva synes du?

Fra vanskelige til bedre tider


Utviklingen av Kristi Kongerike

Alle sier til meg at verden går til helvete og at antikrist snart vil vise seg på verdens scene. Alt går den veien høna sparker og det blir bare verre og verre.

Europa er i gjeld og på kanten av stupet, hvis den ikke allerede har påbegynt sitt fall.

Moralsk faller familiene sammen, aborter, selvmord og stoffmissbruk. Hva som før var utenkelig å gjøre, er i dag akseptert og mye er til og med feiret og opphøyet.

Kriger er en del av planen til antikrist og “New World Order” for å skape en verdensregjering som antikrist skal bruke.

Åndelig var vi en gang stolte av å be bordbønn mens i dag er det ikke lov å synge «Å du som metter liten fugl» eller be «Fader Vår», hverken i barnehager eller skoler. Lærere er redde for å kunne nevne Gud i en sammenheng, i fare for å bli sparket fra jobben. I USA kan de faktisk risikere å bli arrestert og fengslet.

Nei verden blir bare verre og verre. Det kommunistiske styret i Kina fortsetter brutalt å undertrykke ytringsfriheten. Saddam Hussein er tatt, Osama Bin Lande er tatt men Iran har reist seg som en mektig skygge i øst og vil snart gå til krig mot Israel.

Men ikke vær redd, bare hopp ut av denne synkende båten som går til helvete…, det er en del av planen. Jo verre det blir, jo bedre er det, for det betyr at enden er nær og at Jesus kommer tilbake, …sier de til meg.

Så hvem er den skyldige? Venstre skylder på Høyre og Høyre skylder på Arbeiderpartiet. Konspirasjons-teoretikerne skylder på Regjeringen, store bedrifter og kirken, og kirken skylder på media for alt dette rotet.

Er det virkelig slik? Hvis vi slipper alt vi har i hendene, skaper vi da ikke en selv-oppfylt profeti? Verden har vel opplevd slike ting før også, hvordan kan du da si at dette er tegnene på undergangen? (les “Eskatologien i bibelen 4”, og resten av føljetongen i de foregående postene). Er ikke Herren større enn han som er i verden? Vil de kristne (menigheten) som er Hans kropp, tape for de onde maktene som herjer jorden og vil de kristne feile så grådig i den misjonen den er gitt? (Mat. 28:18-20). Står ikke Hans ord ved lag? (Mat. 28:18) Er ikke dette det samme som å si at Kristus ikke har makt?

Noen går så langt å si at muslimene vil overta verden og forfølge de kristne, bare fordi de tror muslimene er fienden og at de blir flere enn oss. Var ikke dette Anders Breivik også var redd for? Er det slik vi også skal bli? Men alle som ikke er for Gud er imot Gud, så da må vi også medberegne jødedommen blant flere, som en torn i kjødet (2.Kor. 12:7).

Faktisk øker de kristne i antall i verden. I 1910 var vi ca 600 millioner kristne eller 35% av befolkningen mens vi i dag er mer en 2 milliarder (32% av befolkningen), noe som sier at vi holder stand. I 1910 var vi i Europa 66,3% kristne mens i 2010 var vi bare 25,9%. Men vi har lett for å være så altfor trangsynte og ser kun det som skjer i vårt eget “hjem”. I Afrika var det bare 1,4% kristne i 1910, mens i dag er det hele 23,6%. Ved midten av dette århundret, vil det være tre milliarder kristne i verden – en og en halv gang flere enn muslimer. Faktisk, i 2050 vil det være nesten like mange pinsevenne-kristne i verden som det er muslimer i dag. Går det den veien høna sparker? Uansett hvor ille det ser ut hjemme, er Gud i arbeid over hele verden. Overalt det er forkynt, endrer evangeliet både liv og samfunn.

Vi kan lære noe av historien. Historisk sett kan vi se at Herrens kngerike vokser i etapper, eller vi kan si det vokser i lag, i sjikt. Gud kunne kanskje ha latt det vokse rett til himmels med én gang, men da ville Han måtte ha eliminert oss. Vi er syndere og ved Hans Nåde bruker Han oss i våres oppadgående tider og nedadgående tider. Det er tider da kirken er svak og det er tider da den er sterk.

I de siste 5000 årene har verden levd under serier med grusomheter. Majoriteten av menneskene hadde ingen utdannelse, de kunne hverken lese eller skrive, de ble fortalt hva de skulle tenke, hvilken jobb de skulle ha og hvilken gud de skulle tilbe. Var de uenige i kongen, dronningen eller andre øvrigheter, ventet halshugging eller å bli bindt til en påle og brent på bål. Kulturen var grusom og kongen selv satte seg opp som gud på jord. De hadde rett og slett antikrist midt i kirken.

De hadde ingen sikkerhet og reiste sjelden lenger enn 35 kilometer fra hjemmet. Den øvre klassen i alle nasjoner i alle nivåer hold folk fra å komme høyere opp. Livet var billig, barn og kvinner ble behandlet som eiendom. De døde tidlig av hardt arbeid. Menn ble slaktet ned i et grusomt spill av kriger. Helseomsorg var et ikke-eksisterende ord og halvparten av barna døde før de rakk å bli voksne. Den gjennomsnittlige levealder endret seg ikke mye fra det gamle Egypt frem til midten av 1600 tallet. Var det noen som forsto å leve i vanskelige tider, var det dem. Disse var de som levde med mørke på alle kanter.

Men så skjedde det noe på 1500 tallet, Guds ord ble sluppet løs og når det skjedde begynte alt å forandre seg. Ikke bare ble Bibelen oversatt til forskjellige språk, men den ble forstått av reformatorene og båret ut til folkene. De talte ut til folket at Gud ikke bare var den høyeste i himmelen som du nådde igjennom en organisert kirke og de igjen skulle fortelle hvordan du skulle leve eller hva du skulle gjøre. Kampen mot skjærsild doktrinen startet og prekner som “Når mynt i skrinet klynger, en sjel fra skjærsilden himmelen springer”, ble motsagt. Det var Gud den høyeste over deg som et individ og over din nasjon. Og fordi Han bryr seg om deg, din nasjon og den verden du lever i, den verden som skulle komme (Luk. 11:2, Mark. 10:30, Ef. 1:21), har Han gitt oss sin strategi og gitt sin Hellige Ånd for å gå fremover bringe oss en bedre dag.

Selv i mindre tidsperspektiv kan vi også se Gud i arbeid. Vi kan si det slik som Charles Dickens starter sin bok, ‘A Tale of Two Cities’ – «Det var de beste tider, det var de verste tider». Vi kan i dag gå inn i mange sammenhenger og si “det er de beste tider”, mens i andre sammenhenger er det «de verste tider».

De kinesiske kommunistene fortsetter brutalt å undertrykker ytringsfriheten. I 1990 hadde vi Gulf krigen, i 2001 kapret og styrtet Al-Qaida 4 fly I USA og USA svarte med å gå til krig mot Al-Qaida i Afganistan. I 2003 troppet USA også inn i Irak og felte Saddam Hussein. I de siste 10 årene er det sprengt bomber i forskjellige ambassader rundt om i verden. Egypt og Libya gikk igjennom store uroligheter i 2011. Det er pågående uroligheter i Syria.

Lyse sosiale stråler av håpMen det er også “de beste tider.” I 1989 falt Berlinmuren som delte Tyskland i to og befridde Øst-Europa fra det sovjetiske kommunistpartiets dominans (1990) og Øst-og Vest-Tyskland ble gjenforent (1991). Gisselkrisen i Beirut er slutt, etter mange år med frustrasjon (1991). Sovjetunionen forsvant offisielt, etter å ha brutt inn i tolv uavhengige demokratiske republikker (1992). Nå nylig i 2011 delte Sudan seg i to etter mange år med borgerkrig, og den nye nasjonen Sør Sudan så sitt lys. I tillegg er det bemerkelsesverdige vekkelser av kristne i de ulike tredje-verdens land, samt i det tidligere Sovjetunionen. Urolighetene i Egypt og Libya kan også være en hendelse som leder til positiv fremtid.

Hvem ville for 25-30 år siden ha tenkt at disse rystende verdens begivenheter ville inntreffe? Selv om det er lyse historiske og sosiale stråler av håp, er disse dessverre altfor ofte i skyggen av skyer av politiske tungsinn og røyken av kulturelle omveltninger. En dag vil disse verdens hendelser som er nevnt ovenfor bli forstått som et alt-kontrollerende Guds plan. “Men vår Gud er i himmelen. Han gjør alt som behager Ham.” (Sal.115:3). I dag kan vi bare gjette hva Gud vil gjøre og hva sluttresultatet vil bli.

Jeg vil poengtere at dette ikke er noen form for profetisk kommentar til tider og utider og jeg er heller ikke interessert i avis tolkninger. Jeg tror kristendommen har vært og fortsatt er flau av altfor mange mislykkede profeter i dette århundret.

Den siste mislykkede “profeten” var Harold Camping som spådde verdens undergang og dermed også Jesu komme den 21. mai, 2011. Dette viste seg å stemme dårlig, vi så ingen verdens undergang. Men mannen var ikke snauere enn at han igjen, noen få måneder senere, spådde verdens undergang nok en gang etter å ha innrømmet at han hadde regnet feil første gangen, nå den 21. oktober, 2011. Igjen måtte han ta innover seg skammen da dette ikke skjedde.

At folk har tatt feil opp gjennom tidene kan nok skyldes iver, men det verste med denne uttalelsen er at de som støtter tusenårs-teologien bruker “iver” som et forsvar mot feil antagelser de selv eller andre i samme gruppe gjør. Som unnskyldningen sier de også at tiden ikke er moden enda til å se alle ting i profetiene. På denne måten bruker de de samme unnskyldning på seg selv som de bruker på de som “spådde” feil og var ivrige. Tenk om de kunne være like ivrige på å forkynne Kristi Kongerike som de forkynner endetiden.

Copyright Gospel Communications International, Inc - http://www.reverendfun.com

Er de som tror at tusenårsriket vil bli etablert i nær fremtid noe bedre enn Harold Camping? Jeg kan ikke se det. Det er mange selv i Norge som forkynner at enden er nær, og selv om de kanskje ikke har forkynt en dato for enden av denne tidsalder eller oppfordret folk til å selge alt de eier og vende om til Herren, er likheten skremmende. I det minste har Harold Camping angret og gått ut offentlig og sagt at hans spådom var “feil og syndefull”, i motsetting til mange andre.

Jeg tror ikke at tusenårs-troende ønsker grusomme tider hverken for deg eller seg selv, men de “profeterer” ut fra noen verdensbegivenheter som ligner hendelser beskrevet i Bibelen. De ser ikke først hva som står i Bibelen, men ser først om de kan finne noe i Bibelen som passer med dagens begivenheter.

Hvis en går som en and, snakker som en and og ser ut som en and, ja da må det være en and, ikke sant? Feil, det er bare antagelser som fører deg til å si det. Har ikke de fleste av oss en gang tatt feil person for en vi kjenner? Vi har kanskje vært på et kjøpesenter og gått bort til en person vi trodde vi kjente og sagt, – «Hei!» -, kun fordi personen så ut som, gikk som, snakket som en vi kjenner. Det samme er det med de som ser etter tegn som kan ligne på bibelske profetier.

Det pessimistiske/optimistiske spørsmålet har veldig mye å gjøre med den praktiske bestrebelser av kristne i verden i dag. Alle evangeliske kristne er optimistiske i den forstand at Gud vil på mirakuløst vinne krigen mot synd og Satan på slutten av historien ved direkte overnaturlige inngripen. Enten i en jordisk tusenårige rike innført av Jesus på Hans andre komme eller ved den endelige dom som introduserer den nye himmel og den nye Jord.

Å si at tusenårs-troende er pessimistisk tro, snakker jeg om følgende problemer :

  1. Som system for evangeliets forkynnelse lærer de at evangeliet om Kristus ikke vil utøve noen stor innflytelse i verden før Kristi gjenkomst;
  2. Som et system til historisk forståelse mener de at Bibelen lærer at det er profetisk bestemt en uimotståelige nedadgående retning mot et kaos i den utarbeidende og utviklende historie, og derfor…
  3. Som system for å fremme kristen disippelskap fraråder de Kirken i å forutse og være arbeidende for en bred-skalert suksess i å påvirke verden for Kristus iløpet av denne tidsalder.

Ut av dette kommer vi til at de lærer sine etterfølgere at kristne ikke har en umiddelbar løsning på problemer i vår tid. Å forsøke å endre institusjoner før Kristus kommer tilbake vil bare føre til en humanistisk surdeig og at vårt viktigste arbeid bør være å redde folk ut av uføret og ikke prøve å forbedre den eller bevare sine gode egenskaper.

Har Gud fortalt oss sin kosmiske plan for alle tider? Ja! Skriften åpenbare Hans vilje. Guddommen, før tidens begynnelse, planla forløsningen av Hans folk og Hans verden (Åp. 13:8; Tit. 1:2). Jesus Kristus – gjennom Hans død, oppstandelse, himmelfart, og eventuell andre komme – sørger for et kjerne-fokus og betydningen for historien. Som 1.Kor. 15:24 sier om enden på tiden slik vi kjenner den, “Så kommer enden, når Han (Kristus) overlater riket til Gud Fader, når han gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde.” All Guds skapte orden er skjebnebestemt til å bøyes for Jesus Kristus: “For Han herske til Han har lagt alle fiendene under Sine føtter” (1 Kor 15:25). Herren selv forteller oss hva som vil skje i slutten av historien, “For det står skrevet: «Så sant jeg lever, sier Herren, for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud»” (Rom. 14:11).

Så brødre og søstre i Herren Jesus Kristus, legg ned den pessimistiske tonen i forkynnelsen av evangeliet. Evangeliet (de gode nyheter) er at Guds rike er kommet og bor i oss. Vi er Herrens kropp (Ef. 1:23) som går ut og sprer disse gode nyhetene og har noe bedre å tilby verden slik den er i dag. Vi ikke bare kan, men vi forbedrer verden for Herren er hodet. Vi bygger Hans rike. (Mat. 24:14, Mat. 28:18-20) — Vær velsignet i ditt arbeid!

Sources:
Pew Research Center
Historie bøker
…og Bibelen selvfølgelig.

Eskatologien i Bibelen 7: Basunen og Innsamlingen i Mat. 24


Det har blitt noen dager siden sist jeg blogget, men slik er det vel i et aktivt kristen liv, selv om det ikke innebærer at en løper ned møtesteder. Kristenlivet er mye mer enn det.

Jeg la planer om å ta for meg lignelsen om fikentreet i denne posten, men ser at vers 31 i Matteus 24 ble et litt større emne enn jeg regnet med og må nok ta vers 31 alene her i dette innlegget.

I de forrige blogg postene har du nå fått lese hvordan Jesus la frem, i Matteus 24, de hendelsene som skulle skje før, og som ledet til Jerusalems ødeleggelse. Du har også fått lese om disse hendelsene nedskrevet i historiske skrifter og at disse hendelsen faktisk hendte i tiden rett før år 70 e.kr.

Vi skal nå ta for oss vers 31, som taler om hendelsens faktiske komme og om dens umiddelbare konsekvens: begynnelsen av den verdensvide frelsesverk.

“Og Han skal sende Sine engler ut med en mektig basunrøst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra den ene ende av himmelen til den andre.” (Mat. 24:31).  

Mange evangeliske, pinsevenner og fler, mener dette betyr at Herren skal samle alle troende, ikke bare de troende som lever på jorden i dag, men inkludert de hellige i GT, frelste Israelitter (jøder), menigheten og de hellige under trengsels-perioden som leder til Jesu andre komme. (Dette må forståes ut ifra deres tanke at vi venter nå i fremtiden et tusenårsrike, og etter tusenårsriket vil Kristus komme ennå en gang og samle de troende.) Menigheten blir etter deres tolkning, bort-rykket tidligere ved trengselstiden. For å redegjøre hva jeg tror, et dette innsamlingen av de kristne som ble spredt under forfølgelsen og ved andvarselen Herren ga om at de måtte flykte opp til fjellene (Mat. 24:16), Innsamlingen av de som ble bevart i følge Åp.7:3-4.

Dispensasjonistene deler opp menneskene i to klasser under oppstandelsen: de frelste og de ufrelste. Når dispensasjonistene snakker om oppstandelsen må de forholde seg til flere klasser av folk når det gjelder oppstandelsen, dommen og lønnen osv. Så i følge dispensasjonistene vil det komme en serie av dommer; -martyrene som døde under trengselen vil bli dømt og lønnent (Åp. 20:4), Israel vil bli dømt (Esek. 20:33-38) og hedningene vil bli dømt (Mat. 25:31-46).

Jeg har som sagt deltatt i dispensasjonismen tidligere, men har snudd da jeg har sett mye av deres teologi ikke stemmer med Bibelen. Når det gjelder dommen har jeg hørt de ramse opp enda flere dommer: (1) dommen på den troendes synder i Kristi kors. . . . (2) den troendes egen dom. . . , (3) dommen på den troendes arbeid. . . , (4) dommen av den enkelte hedning ved Kristi gjenkomst til jorden. . . , (5) dommen over Israel på Kristi gjenkomst til jorden. . . , (6) dommen av engler etter 1000 år. . . og (7). . . dommen over de onde døde som den nåværende jordens ender med.”

Dette er en oppfattning som jeg mener er totalt feil. I likhet med oppstandelsen, er det kun én hendelse (Rom.2:16) og én dom (Apg.17:31), som vil skje på den siste dag: “Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine ord, har det som dømmer ham, Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag” (John 12:48). Faktisk så introduserer oppstandelsen mennesket til dommen.

Dommen er én begivenhet som omfatter både de rettferdige og urettferdige, men det vil være en rekkefølge i det likevel. Det kan virker som om de onde vil bli dømt umiddelbart før de rettferdige, ifølge rekkefølgen på hendelsene i Mat.13:30, 41, 43 og Matt. 25:46. Det er som om det er i bokstavelig forstand, “med dine øyne skal du se, og se de ugudeliges lønn” (Salme 91: 8).

For de rettferdige er selvfølgelig dommen ikke til fordømmelse, men til fremtidig belønning (Rom. 25-10; 1.Kor. 1:4-8; 3:8; 15:32, 58; 2.Kor. 4:16; 5:10; 9:6-8; Gal. 6:5-10; Fil 1:10, 26; 2:16; Kol. 1:5; 3:24; 1.Tess. 3:13; 5:23; 2.Tess.1:7; 1.Tim.2:15; 5:25; 6:18-19; 2.Tim. 2:11).

La oss se litt på de engler som Han sender ut med en basunrøst, det er altså ikke englene som blåser i trompeten som mange tror og illustrerer. Dette er en (symbolsk) kunngjøring av det ultimate Jubelårets komme. Krisus´ oppfyllelse av den gamle pakt og menneskets ultimate skyld er tilgitt (syndes skyld). Frelsens dag var kommet og nå vil de gode nyhetene spre seg til nasjonene.

I GT var sabbats årene Guds ordinerte år for hvile for landet (Israel). Disse sabbats årene kom hvert 7. år. (3.Mos. 25: 2, 4).

På disse sabbats årene er jubelåret bygd, og kommer året etter syv (7) sammenhengende sabbats år,  eller etter syv x syv år, d.v.s. 49 år + 1 år = 50 år. Så hvert 50. år er et jubelår. I Jubelåret skulle de få oppleve forløsning fra trelldom og skyld.

 “Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet over hele landet, for alle som bor der. Det skal være et Jubelår for dere. Enhver av dere skal få vende tilbake til sin eiendom, og enhver av dere skal vende tilbake til sin slekt. Dette femtiende året skal være et jubelår for dere. Da skal dere verken så og dere skal ikke samle inn druene fra de ustelte vintrærne. For det er jubelår. Det skal være hellig for dere. Dere skal spise avlingen fra marken. I dette jubelåret skal hver av dere få vende tilbake til sin eiendom. Hvis du selger noe til din neste eller kjøper noe av din nestes hånd, da skal dere ikke utnytte hverandre.” (3.Mos. 25: 10-14) 

For deg som er født på ny vil nok se hva dette betyr; at du er fri fra arbeid (til frelse), fått tilbake ditt land (himmelriket) og blitt født inn til din hellige familie. Dette bildet av jubelår har Jesaja også i sin profeti:

“Herren Guds Ånd er over Meg, for Herren har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for fanger, for å sette de bundne fri, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger:” (Jes. 61:1-2). 

Ikke nok med det, siden den fulle forløsningen som beskrives i jubelåret kommer gjennom Jesus Krisus, introduserer Jesus selv dets oppfyllelse i sitt embete ved å selv å lese fra Jesaja 61 i synagogen i Nasaret.

“Og de gav Ham profeten Jesajas bok. Og da Han hadde åpnet boken, fant Han stedet hvor det var skrevet: «Herren Guds Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren.» Så lukket Han boken, gav den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alle som var i Synagogen, rettet øynene sine mot Ham. Og Han begynte å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for øynene deres.»” (Luk. 4:17-21) 

Jesus snakker altså her om den endelige forsoningen som starter ved Hans jordiske tjeneste. La oss se på et annet skriftsted som bekrefter dette og lar oss forstå dette bedre, som Markus 1:15: “Og Han sa: «Tidens fylde er kommet, og Guds rike er nær. Omvend dere og tro på evangelet!»”

Jesus Kristus, med sin tjeneste, introduserer “et nådens år fra Herren” (Luk. 4:19), “på frelsens dag” (2.Kor. 6:2) som mange profeter og rettferdige ønsket å se (Mat. 13:17).

Jesus nevnte basunen i Mat. 24:31 fordi det var en annonsering av jubelåret. Hvis du går tilbake til 3.Mos. 25:9, kan du lese: “Så skal du la jubelbasunen lyde på den tiende dagen i den sjuende måneden. På forsoningsdagen skal dere la basunen lyde over hele landet.” (Her er det altså snakk om landet Israel og ikke hele verden). Det som er så treffende er at Romerne brøt seg endelig igjennom Jerusalems murer og satte fyr på Tempelet på den tiende dagen i den sjuende måneden år 70 e.kr.! Også Baylonerne ødela templet samme dag!

“Så Titus trakk seg tilbake inn i tårnet av Antonia, og besluttet å storme tempelet neste dag, tidlig om morgenen, med hele sin hær, og for å slå leir rundt omkring det hellige huset (templet). Men for det huset (templet), hadde Gud for sikkert lenge siden dømt til ilden, og nå var den fatale dagen kommet, i henhold til revolusjonen i tiden, det var den tiende dagen i måneden Lous, [Ab,] som også tidligere ble brent av kongen av Babylon;” (J.W. 6:4:5). 

Igjen bekrefter vi Skriften med historiebøkene og visa versa, og kan med sikkerhet fortelle at denne hendelsen har allerede funnet sted. Daniel profeterte dette i Dan. 9:26, “Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden [byen] og helligdommen [templet]”, Jesus sa det til disiplene i Mat. 24:15 “Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som av profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – den som leser, han forstå det” samt i Luk. 21:20-24 “Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær. . . . De [jødene] skal falle for sverdets egg og bli bortført som fanger til alle folkeslag.” 

Også ifølge Matteus 24:31 vil engler gå ut ved basunens lyd, til nasjonene å annonsere  evangeliet om frigjørelse frydefullt. Dette at Guds røst kan være meget sterk og kan uttrykkes som en basun kan vi finne igjen i Jes. 27:13 og 58:1; Jer. 6:17; Åp. 1:10 og 4:1. Engler (aggelos) kan her oversettes som “menneskelig budbærer” på lik linje som i Mat. 11:10. Engler som du ser her er de som kjenner Kristus som frelser og vil gå ut til nasjoner (hele verden) og proklamere budskapet om full frelse. (fjerning av all skyld).

Selv om jeg tror at det her menes menneskelige budbærere er det heller ikke mye galt i å si at Guds engler medvirker aktivt i frelsesplanen. For Guds engler er trofaste i arbeidet med kunngjøringen av evangeliet. De er fryktelig opptatt med, og de involverer seg sterkt i Hans frelses arbeid blant mennesker. (Luk. 12:8-9; 15:10; Apg. 8:26; 10:3-6; 22; 1.Pet. 1:12; Åp. 14:6).

Men så var det innsamlingen av Hans utvalgte da. Vi kommer ikke unna at de første kristne hadde store problemer. Hoved plagen til de første kristne var Judaiseringen (jødedom) som er bevist i Apg. 10, 11, 15, Galaterbrevet og Hebreerbrevet. Hvis ikke et radikalt skille snart ville komme, ville nok de kristne snart kun bli en liten minoritets sekt av jødedommen. Men heldigvis, og selv om misjonen ut til hedningene begynte før Jerusalems fall, var året 70 e.kr. høydepunktet for den verdensomspennende misjonen ut til hedningene. Den skilte endelig de kristne fra Jødedommen.

La oss se på et par lignelser. Først Mat. 21:38-45 og lignelsen om vingårds-eieren som lærer oss at Israels religiøse ledere som dømte Kristus vil bli brakt til en forferdelig ende, slik at vingårds-eieren kan “leie ut vingården til andre vin-dyrkere”. Jesus oversetter dette til de Israelittiske religiøse lederne slik: “Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer frukt.” (v.43).

Den andre lignelsen er Mat. 22:1-4 og lignelsen om bryllupsfesten, som lærer oss at evangeliet var først tilbudt Israel men hun avslo det og drepte tjenerne Hans (22:2-6). Kongen ble rasende og sendte sin hær og ødela disse morderne og satte fyr på byen deres. Så sier Han til sine tjenere “Bryllupet er vel gjort i stand, men de som var invitert, var ikke verdige. Gå derfor ut på hovedveiene og innby så mange som dere finner til byllupet!” (22:7-9). Dette kommer også sterkt frem i misjonsbefalingen: “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” Mat. 28:19.

Gjennom menneskelige budbærere (her nevnt som (aggelos) engler) som forkynner evangeliet, samler Gud de utvalgte til Hans rike “fra den ene enden av himmelen til den andre”. (Mat. 24:31), som betyr fra horisont til horisont. Vi kan se denne bruken av himmelretninger brukt andre steder som 5.Mos. 30:4 og Neh. 1:9, sammenlignet med Mat. 8:11 og Luk. 13:28-29.

Så, lignelsene i Mat. 21 og 22, og misjonsbefalingen holder stand i lovnaden om fullbyrdelsen av det gammel testamentlige profetiene, slik som salme 22:28: “Alle verdens ender skal minnes dette og vende seg til Herren. Og alle folkeslagenes stammer skal tilbe fremfor Deg”. Og salme 2:8: “Be meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til Din eiendom.” 

Jerusalems fall er ikke bare dommen over Israel for avvisningen av Messias (Mat. 21:33-45; 22:1-14; 23:37-24:2), men den gjør et arbeid som sletter effektivt ut hindringen av å spre den kristne tro. I dette ligger at de første kristne, som var jøder, var nok noe forvirret og hadde noe problemer angående sermonielle lover og omskjæring (Apg. 15:1; Gal. 5:1-6; Fil. 3:1-3), og som etter Jerusalems fall egentlig ikke var noe stort problem lenger da all slik seremoni ble utslettet, og også motstanden og forfølgelsen fra jødene ble betraktelig mindre.

“Dette skjedde, slik at hun (menigheten) kunne bli en ekte universal menighet, snarere enn en rase-fokusert, geografisk begrenset folk.” 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk 
J.W = War of the Jews, Flavius Josephus.

 

Følg bloggen ved å klikke “Follow” eller du kan abonnere med e-post på høyre side. RSS er også en enkel måte å få beskjed om nye bloggpost hos BIBLiBlog. 

Herren velsigne! 


Eskatologi i Bibelen 3: Falske Kristuser


Copyright Gospel Communications International, Inc - http://www.reverendfun.com

Jeg har i de forrige postene kun pekt på en del problemer med dispensasjonismen, eller teologien om at Herrens komme er rett rundt hjørne og skal hente de frelste og la de ufrelste bli tilbake en stund på tusen år, og deretter etablere tusenårsrike. Jeg mangler vel å forklare mitt syn, og det vil jeg prøve å så godt jeg kan fremover i innleggene mine.

I “Tidsrammen av trengselen i Matteus 24” fikk du se tidsrammen på Jesu profeti og dommen over Jerusalem, men jeg gjorde et stort hopp helt frem til Mat. 24:34 og tok ikke med advarslene som Jesus ga disiplene og de ting som skulle skje i trengselen (Mat. 24:4 – 33). Jeg skal rette på det nå og lage noen innlegg om det.

Jeg ønsker å vise hvordan den nedskrevne historien vi har tilgjengelig kan kaste lys over skriften, nei ikke åndelig lys som den Hellige Ånd gjør, men historisk lys. Likevel er de begge en mektig kombinasjon og kilde til å forstå Bibelen bedre når vi leser den, og spesielt da hva Daniel, Matteus, de andre evangeliene og Åpenbaringsboken sier om tidsalderens ende (endetiden). Så la oss gå inn i Matteus og ta steg for steg.

Det første vi kan se er at Jesus advarer disiplene mot forførelse og falske messiaser (Mat. 24:4-5). Ikke bare Bibelen, men historien kan fortelle oss om falske messiaser, også kalt antikrister (Mark.13:6; Matt.24:5; Apg.20:30; 1.Joh.2:18; m.fl.).

I det første århundre var det en stor forventing til Daniel 9´s profeti, den var populær og var den eneste kilden som kunne gi noen mulighet for en forutsigelse av tids-enden. Dette var nok også grunnen til at det oppstod mange som hevdet å være Kristus etter Jesu død. Det disse prøvde på var med makt, under og tegn jage ut romerne og overta som ledere i Israel, for vi må huske at Jesus ikke ble sett på som en konge, for de mente Han feilet (tok ikke kongesete med makt). Mange av de klarte å samle store grupper eller sekter av disipler.

Vi kan lese i Flavius Josephus verker, en historiker fra det første århundre, om mange av disse falske kristusene eller antikristene. Det kan nevnes: Justus, sønn av Ezekias [War, 2:4:1] Theudas [Ant, 20:5:1] Den falske Egyptiske Profet [Ant, 20:8:6; War, 2:13:5] og Manehem [2:17:8] blant mange andre. Det er interessant å nevne et par som tydelig villedet mange og skrev historie, Theudas:

“Nå skjedde det, mens Fadus var prokurator i Judea, at en viss magiker, hvis navn var Theudas, overtalte en stor del av folket til å ta sine effekter med dem, og følger ham til elven Jordan, for han fortalte dem at han var en profet, og at han ville, av sin egen kommando, dele elva og gi dem en enkel passasje over den, og mange ble forført av hans ord. Men Fadus tillot dem ikke å gjøre noen nytte av hans ville forsøk, men sendte en tropp av ryttere ut mot dem, som faller på dem uventet, mange ble drepte av dem, og tok mange av dem i live. De tok også livet av Theudas, og kuttet av hodet og bar det til Jerusalem. Dette var hva som rammet jødene på den tiden av Cuspius Fadus regjering.” [Ant, 20:5:1]

Og den falske Egyptiske profeten

… Videre kom det ut av Egypt, på denne tiden til Jerusalem, en som sa han var en profet og rådet mangfold av vanlige folk å gå sammen med ham til Oljeberget, som det het, som lå over mot byen , og på avstand av fem stadier. Han sa videre at han ville vise dem herfra hvordan, på hans kommando, ville få Jerusalems murer til å falle ned, og han lovte dem at han ville skaffe dem en inngang inn i byen gjennom disse veggene, da de var falt ned. Da Felix var informert om disse tingene, beordret han sine soldater til å ta sine våpen, og kom mot dem med et stort antall ryttere og fotfolk fra Jerusalem, og angrep egypteren og folket som var med ham. Han drepte fire hundre av dem, og tok to hundre i live. Men egypteren selv rømte ut av kampen, men fikk ikke ut noe mer. Og igjen hisset røverne opp folk til å føre krig mot romerne, og sa de ikke burde adlyde dem i det hele tatt, og når eventuelle personer som ikke ville følge dem, satte de fyr på sine landsbyer, og plyndret dem.” [Ant, 20:8:6]  

Det er mange flere nedtegninger om slike villedelse i Jerusalem og området omkring og faktisk kommer det frem én i Bibelen også. I Apg.8:9 – 10 kan vi lese om Simon Magus (Navnet Magus har jeg fått fra Jusin Martyr, 110 – 165 e.kr.), at han ble betegnet som “Denne er den store Guds kraft.” Når vi ser hvordan historien kan fortelle oss hvor stort og alvorlig dette problemet var, kan vi lettere se hva som ligger bak Jesu advarsel og disiplenes bekymring og advarsel til sine menigheter igjen, som f.eks. Johannes:

“Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.” [1.Joh. 2:18]

De skolerte nevner også at dette spilte en stor rolle i den religiøse og politiske formen som ledet til den Jødiske krigen mot Romerike (67 – 70). Det var stor religiøs fanatisme i dette området og at området hele tiden var infisert av falske profeter og falske messiaser. I følge Josephus dro en med seg en skare på tretti tusen mann!

Dette viste vi ikke? Men nå ser vi at det var et enormt problem og det var med god grunn Jesus advarte disiplene om dette. Spørsmålet mitt blir om det her er lov til å transportere denne advarselen 2000 år eller 3000 år frem i tid og la disiplene være foruten? Jesu advarte disiplene for hva de hadde i vente og ikke hva vi har i vente. Dette er så tydelig både i Historien og i Bibelen.

Vi skal være forsiktig i vår tid også med falske profeter, men en antikrist? Ja ja, det kan sikker være en som ønsker å påstå å være Kristus selv i dag også, men en antikrist som skal sette seg opp som en Gud på templet i Jerusalem har jeg heller vanskelig for å tro og er ikke nevnt i Bibelen at skal skje i vår tid. Da må først templet bygges opp igjen og det er heller ikke nevnt i Bibelen, men mer om dette senere.

Det som faktisk står er at de, disiplene og den dagens kristne, kunne vente en slik en. “Når dere da ser ødeleggelsens styggedom som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – han som leser, han forstå det -” [Mat.24:15] Senere ser vi at Johannes fører denne advarselen videre til sine “Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer… ” [1.Joh. 2:18], Johannes er også han som forfattet Åpenbaringsboken. Denne antikristen som de forventet og ble advart mot, kom (forfølgelsen av de kristne startet sommeren 64 e.kr.) og rev  templet i Jerusalem i år 70 e.kr. og han kommer nok ikke igjen.

For oss som venter på Kristus vet hvordan Han skal komme igjen, “For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også menneskesønnens komme være.” [Mat.24:27].

Bemerkning: 

Ant = Jewish Antiquities, Flavius Josephus. 
War = War of the Jews, Flavius Josephus. 
Avsnittene hentet fra Flavius Josephus verker, har jeg selv oversatt til Norsk fra Engelsk og tar forbehold om feil i oversettelsen og skrivefeil.
Bibelreferanser er hentet fra KJV – Norsk 

Følg meg ved å klikke “Follow” eller du kan abonnere med e-post på høyre side. RSS er også en enkel måte å få beskjed om nye bloggpost hos BIBLiBlog.