Åpenbaringen del. 9 – Satan Bundet i Tusen År


English version here

I serien om Åpenbaringen så langt har vi sett på hvordan lese Åpenbaringen og at Johannes intensjon med brevet var å advare sine brødre og søstre i de forskjellige menighetene om det som “snart måtte skje” (Åp. 1:3; 22:6), dommen!. Vi har sett et par viktige karakterer som spillte en viktig rolle i denne dommen, som skjøgen, dyret og det andre dyret. Vi har sett fjell flytter seg, hagl på 34,2 kg falle fra himmelen og byen deles i tre. Vi har til og med sett på blodet som fløt så høyt som hestenes bissel. Det er ikke til å komme ifra at Åpenbaringen er en bok med sterke visuelle skildringer, men hva står igjen av Åpenbaringen?

Det jeg føler står igjen for meg å forklare er de 1000 år, bindingen av Satan, den nye skapelsen (ny himmel og ny jord) og menigheten, så la oss hoppe inni det første, “1000 år”, som mange kaller “tusenårsriket” og bindingen av Satan.

1000 år

Først og fremst, begrepet “tusenårsriket” og dens undervisning kom ikke opp før på tidlig 1800 tallet, så den er relativt ny. Du kan lese mer om historien om denne teologiske “troen” her.

Jeg har tidligere lagt vekt på at de ting engelen viser Johannes “er nær”(Åp. 1:3) og det “skal skje om kort tid” (Åp. 22:6), noe som passer meget godt med Romernes ødeleggelse av Jerusalem og Templet i år 70 e.kr. Men så kommer vi inn på begrepet 1000 år, noe som kanskje ikke akkurat passer inn i en “nær-tid” forventning. Likevel starter “1000 år” i det første århundre, da Johannes ser inn i fremtiden, bakenfor “nær” betegnelsens hendelser for å se dens konsekvens. Johannes avslører for oss i Åp. 20 langtids resultatet av dommen som var nær.

Selv i alle diskusjoner jeg har hvert i, omkring Kristi tusenårs herredømme, som mange kaller “tusenårsriket”, må vi alle innrømme at denne beskrivelsen er meget sjelden, den oppstår faktisk kun her i Åpenbaringen 20:6. Men å forklare noe i en mer langtrekkende betydning er det likevel ikke uvanlig for bibelen å bruke “1000”. I 2.Mos. 20:6 kan vi lese at Gud “viser barmhjertighet mot 1000 slektsledd”, som ikke betyr at det 1001ste slektsledd ikke skulle motta barmhjertighet fra Gud. Herren lover å gjøre Israel “1000 ganger mer tallrike” en på Moses tid i 5.Mos. 1:11, som ikke setter en øvre grense på deres vekst potensialet. Herren til og med krever alle “dyrene på de tusen høyder” (Sal. 50:10), men ingen steder er det foreslått at dyrene på de andre millioner av høyder på jorden tilhører noen annen. Å beregne tid gradvis som 1000 år blir én dag av Guds tid (2.Pet. 3:8), slik at 2000 år dobler virkningen av Gud til to dager osv., vil bare bli bruk og kast på Gud. Ingen av disse ovenstående skriftstedene burde oversetters bokstavelig. «1000» uttrykker en bemerkelsesverdig og langtrekkende konsekvens og ikke et eksakt nummer.

Nummeret 1000 snakker om en kvantitativ perfeksjon (10 x 10 x 10), som blir et talltegn av en enorm konsekvens. Disse 1000 år startet i det første århundre og har allerede brukt opp 2000 års tid, og er ennå ikke over.

Binding av Satan. 

“Deretter så jeg en engel som kom ned fra himmelen. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og han kastet ham ned i avgrunnen og stengte ham inne og satte et segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene før de tusen år var til ende. Men etter alt dette skal han bli løslatt for en kort tid.” Åp. 20:1-3). 

Et maleri av Philip James de Loutherbourg

Hva betyr dette, hva er hensikten og når hendte dette? Som mye annet i Åpenbaringen er det snakk om bilder og visjoner. Dette bildet snakker om Kristus første århundrets innskrenkning av Satans makt, slik at evangeliet kunne og fortsatt kan ha sin fremgang i hele verden.

I Mat. 12:24 anklager fariseerne Jesus at Han sto i ledtog med Satan, men Jesus motbeviser dette ved at Han kaster ut demoner og sier: “Hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?” (Mat. 12:26) og så utfordrer Han dem med sannheten ved å si:

“Men hvis Jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, sannelig, da er Guds rike kommet til dere. Eller hvordan kan en gå inn i huset til den sterke og plyndre hans gods, hvis en ikke først binder den sterke? Da først kan en plyndre hans hus.” (Mat. 12:28-29). 

Allerede her proklamerer Jesus sin seier over Satan. Satan er den sterke og Jesus som inntrengeren har til hensikt å kaste Satan ut. Dette er en parallell til Åp. 1:6, der Johannes åpner med en stadfestelse at Kristi herredømme allerede har begynt og at disiplinene allerede er “prester” i dette styret.

“og som har gjort oss til konger og prester for Sin Gud og Far – Han tilhører æren og herredømmet i all evighet! Amen.” (Åp. 1:6). 

Dette betyr at Hans første århundrets herredømme inkluderer Hans binding av menneskets største fiende, Satan. Åp. 1:6 korresponderer meget godt med Åp. 20:1-6:

“han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år… men de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i tusen år” (Åp. 20:2, 6). 

Dermed krever Åp. 1:6 tydeligvis at kongedømmet med prester allerede eksisterer og at Kristi herredømme allerede har begynt. Også Åp. 1:5 erklærer at Jesus Kristus er “herskeren over kongene på jorden”

Ved Jesu død og oppstandelse binder Han Satan, noe Jesus sterkt proklamerer i Joh. 12:31-32. “Nå er denne verdens dom. Nå blir denne verdens hersker kastet ut. Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.” Vi kan også lese om Kristi seier over Satan andre steder.  “Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset.” (Kol. 2:15), “Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk Han Selv del i det på samme måten, for at Han ved døden skulle ta makten fra ham som hadde dødens makt – det er djevelen -, og for å befri dem som av frykt for døden hadde vært under trelldom hele sitt liv.” (Heb. 2:14-15).

Naturlig nok spør folk meg om djevelen ikke lenger virker i verden og om jeg påstår at han er totalt inaktiv? Nei, han er ikke totalt inaktiv, men hans forpurringer og innsnøringer. Uansett, Jesus selv sier Han har bundet Satan under Hans jordiske virke (Mat. 12:29), selv om Satan fortsetter å virke blant menneskene. (Ef. 6:11-12; 1.Pet. 5:8; Jak. 4:7).

I GT (Gamle Testamentet) og før Kristi komme ser vi Guds tilgodeseende til Israel som den eneste nasjonen. “Bare dere har Jeg kjent blant alle slektene på jorden…” (Am. 3:2) (les også 2. Mos. 19:5). Eller som Paulus sier det: “Hvilken fordel har Jøden?… Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.” (Rom. 3.1-2).

Dermed ble resten av den historiske verden under herredømme til Satan, som inspirerte de til avgudsdyrkelse. De fleste historikere, og sikkert mange lekmenn i dag, vet at hver nasjon hadde deres egne guder som: Isis, Osiris og Ra i Egypt; Kybele (Magna Mater eller Store mor) i Anatolia (storparten av Tyrkia); Dionysius i Assyria; Marduk i Babylon; Baal og Astarte i Kanaan; An, Ki og Enki i Sumer; Zeus i Hellas; og Jupiter i Roma. Også Hittitene, Moabittene, Fønikerne, Araberne, Armenerne, Iranerne og flere andre hadde også guder.

“Men det ene folkeslaget etter den andre fortsatte å lage sine egne guder, og de satte dem opp i husene som samaritanerne hadde laget på offerhaugene, hvert folkeslag i de byene der de bodde.” (2.Kong. 17:29). 

I den gamle verden og før Det Nye Testamentet er det tydelig at Satan dominerte med en bedragersk makt. Når Satans forsøker å friste Jesus, kan vi lese nettopp dette at han hadde herredøme over verden, for det var overgitt han (Luk. 4:5-6), noe Jesus ikke benekter.

Men dette skulle forandrer seg drastisk med Kristi seier på korset og oppstandelsen ,og Johannes kan si at han (Satan) er “bundet” slik at “han ikke lenger skulle forføre folkeslagene” (Åp. 20:3). Misjonsbefalingen (Mat. 28:18-20) er en utsendelse nettopp til å frigjøre enkelt individer og nasjoner gjennom åndelig omvendelse. Hvis vi nå tar Satans uttalelse om at verden var overgitt han, kommer Jesus nå med en NY tilstandsrapport: “Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” (Mat. 28:18.19).

På grunn av Kristi seier over Satan kan Paulus si: “For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Deg til lys for hedningene (nasjonene utenfor Israel), for at Du skal være til frelse like til jordens ende.»” Og les hva han sier i Apg. 26:17-18: “Jeg vil fri deg ut fra folket og fra hedningene som Jeg nå sender deg til. Du skal åpne øynene deres så de vender seg fra mørket til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes forlatelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.”

Satan er bundet og Kristus har krevd sin autoritet så Han kan disippelgjøre nasjoner. 

Hva synes du? 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk.

Reklamer

Åpenbaringen del 1 – Hvordan Lese Johannes Brev


English version here 

Forrige post var om mange tanker som har samlet seg etter å ha gått historien og bibelen litt etter sømmene, og hva en sitter igjen med av spørsmål etter all dommedags profeti som svirrer rundt og aldri er blitt oppfylt. Menighetene som kan være sterke i disse profetiene er gjerne de menigheter som har sterkest bånd og interesse av å være Israel supportere, uten at jeg skal gå inn på det nå.

Copyright Gospel Communications International, Inc – http://www.reverendfun.com

Jeg har jo også sagt at jeg vil ta for meg Johannes åpenbaring, noe jeg både gruer og gleder meg til. Ironisk nok kalles den vanskeligste boken i Bibelen for “Åpenbaringen”.

Det kan være vanskelig å forstå Åpenbaringsboken, men hvis en entrer boken med rett sinn uten allerede innlagte hindringer og skarpe svinger som gammel lære kan gjøre, kan ting bli litt enklere.

“Folk liker meninger som de har vært vant til fra sin ungdom, de forsvare dem og skyr det motsatte syn, og dette er en av de tingene som hindrer folk i å finne sannheten, for de tviholder på den oppfatning av vane.” 

Som normalt er, begynner en alltid fremst i en bok, og det er der Johannes også kommer med sin forklaring på hvordan forstå boka hans, som f.eks. forventningen av når profetien vil skje, hvem brevet er adressert til, og hans forklaringen på metoden på å forstå brevet hans.

Det første Johannes gjør er å sette visjonen han fikk fra Jesus i riktig tid, ikke fordi han selv har bestemt tiden men at Jesus (engelen) hadde fortalt han det. På nesten samme måte som Jesus forklarer til fariseerne og disiplene hvilken tid Templets ødeleggelse ville skje (Mat. 23:36, 24:34), gjør Johannes det samme. Han skriver til de syv menighetene i Asia og legger vekt på at “de ting som må skje om kort tid” (Åp. 1:1) og at “tiden er nær” (Åp.1:3).

Det som vi kan se er anderledes fra Jesu forklaring er at Johannes beskriver at tiden er nærmere enn hva Jesus gjorde. Jesus forklarer at hendelsene vil skje i den generasjonen som disiplene befant seg i, mens Johannes forklarer at tiden er nær og vil skje om kort tid. Johannes var en av disiplene i den generasjonen, men nå har det gått en 40 års tid og tiden er enda nærmere. De samme ordene “nær” finner du igjen i Jesus forklaring om tegnet “at sommeren er nær” (Mat. 24:32), når Hans “tid er nær” (Mat. 26:18) og “Jødenes Påske var nær” (Joh. 2:13).

Du ser også at Johannes stresser viktigheten med tiden ved å gjenta det han sier i vers 1 i vers 3, men i en annen utrykksmåte…, for de som ikke skulle få det med seg i vers 1. I avslutningen finner vi igjen akkurat de samme stresspunktene (Åp. 22:6, 22:10). La oss sammenligne de.

Johannes skrev nok introduksjonen av åpenbaringsboken etter selve visjonen og dermed fremmer viktigheten av tidsrammen til sine tilhørere i åpningen av boken, slik at leseren vil entre boken med denne informasjonen og også avslutte boken med den samme informasjon.

Åp. 22:10 viser oss også at dette er en tid som skal skje meget snart, fordi Johannes fikk beskjed om å ikke sette segl på de profetiske ordene i motsetting til Daniel, som skulle sette segl på boken.

Daniel levde flere hundre år før Johannes og engelen ba Daniel sette segl på boken, men mye senere i historien ber en lignende, eller den samme engel Johannes om å ikke sette segl på boken, fordi tiden er nær. Daniels forventing var i et langt tidsperspektiv; Johannes forventing var i et kort tidsperspektiv. Dette får vel egentlig ikke blitt klarere… det viser oss at Johannes ikke skriver til en menighet 2000 + år frem i tid. Det ville være ganske nådeløst og spydig gjort av han, mot en menigheten i det første århundre som led smertefull forfølgelse og som ble fortalt at den gudommelige dommen over de onde var nær og snart ville komme.

Så hvem skriver han til? Han skriver til en spesiell gruppe mennesker, til de syv menighetene i Asia som han har tjenestegjort i. Noe som er interessant å se er at de syv byene som de syv menighetene var i, er ramset opp i den samme rekkefølge som den Romerske postruten gikk.

Disse byene var gamle historiske byer som Johannes adresserer til i kapittel 2 og 3, og i disse brevene ramser han opp flere historiske, geografiske, politiske, kulturelle og religiøse hentydninger som passer perfekt til det vi vet om disse regionene i dag.

Brevet var skrevet til menigheter som gjennomgikk store prøvelser og lidelser, noe som kommer tydelig frem allerede i første kapitel.

“Jeg Johannes, som både er deres bror, og som har del med dere i trengselen og riket og Jesu Kristi tålmodighet, var på den øya som kalles Patmos, for Guds skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrd skyld” (Åp. 1:9). 

Lidelse, forfølgelse og martyr-temaet er noe som går igjen i hele Åpenbaringsboken (Åp. 2:9-10; 3:9-10; 6:9-11; 11:7.8, 11:3, 18; 12:10; 13:10; 14:11-13; 16:5-6; 17:6; 18:20, 24; 19:2; 20:4, 6). Martyrene er de som får Guds spesielle velsignelse, fordi de ble slaktet for deres tro (Åp. 6:9-11). Dette er reelle første århundrets kristne, noe vi må ha i minne videre utover i Åpenbaringen.

Hvordan Johannes forklarer hvordan brevet hans skal forståes, kan vi lese allerede i Åp. 1:1

“Jesu Kristi Åpenbaring, som Gud gav ham for å vise Sine tjenere de ting som må skje om kort tid. Og Ham sendte bud og gjorde det kjent ved Sin engel for for Sin tjener Johannes.” 

Som jeg har lagt vekt på, “Gud gav Ham for å vise Sine tjenere”, viser at åpenbaringen er gitt “for å vise” beskjeden som ble tilkjennegitt av Hans engel. At Johannes ser disse tingene og kan ikke taes helt bokstavelig men mer visuelt.

Dette forteller oss at Johannes oppmuntrer leserne til å forvente billedlige symboler gjennom brevet hans, mer enn bokstavelige hendelser. Johannes første visjon, Åp. 1:12-20, setter på en måte et mønstret for senere symbolske tydninger, ved å presentere en visjon med en påfølgende tydning av åpenbaringens nøkkel-element i en ikke-bokstavelig måte. Han så Kristus gå bland de sju lysestakene. Bokstavelig vil dette måte si at Kristus går blant sju lysestaker i himmelen, men Jesus tyder dette for oss:

“Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i Min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du så, er de sju menighetene.” (Åp. 1:20). 

Flere ganger igjennom åpenbaringen stopper Johannes opp for å sørge for en bedre innsikt i visjonen, f.eks. Åp. 5:6, der øyer ikke var i bokstavelig mening men de sju Guds Ånder. Åp. 5:8 beskriver ikke en bokstavelig røkelse, men de helliges bønner. Og når Johannes selv er forvirret, hjelper engelen med å forklare det for ham, f.eks i Åp. 17:9-10 får vi vite at det ikke er bokstavelig syv hoder på et dyr, men at det symboliserer sju fjell og sju konger. Hva med hornene? De er ikke horn i det hele tatt, men engelen forklarer dette for Johannes:

“De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med dyret.” (Åp. 17:12). 

Selv de mange vann som Johannes så skal ikke bli forstått som H2O, men som engelen forklarer Johannes:

“Så sa Han til meg: «Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål. …” (Åp. 17:15). 

Vi må unngå for mye bokstavelige tydninger i Åpenbaringsboken. Det viktigste jeg vil fremme når det gjelder å entre åpenbaringen, er å forstå historien og tiden som åpenbaringen snakker om, tiden da Kristus kommer med dommen over de som ikke tok imot Ham, over de som drepte profetene Han sendte og for forfølgelsen av Hans hellige i tiden mellom Kristi korsfestelse og dommen i år 70 e.kr.

Mer forklaring på enkelte av skriftstedene kommer vel utover i de neste postene mine. Kommentarer er jo selvfølgelig velkomne da de kan hjelpe andre å forstå… for eller imot.

Eskatologi i Bibelen 1: Tidsrammen av trengselen i Matteus 24


I kveld er det møte i … Vi får besøk av … og  emnet er: Kampen om Jerusalem, Herrens gjenkomst. Dette  står det i menighetenes annonsene om dagen. Et annet sted var emne; – Endetiden, De kommende tider. Vet de virkelig hva som skal skje i fremtiden? Det er tydelig at temaet “endetiden” er på dagsorden … igjen, og jeg skal slå følge, ikke for å være en som skriker opp for å skremme folk til å bruke bilen og mac´n min når jeg har reist til himmels, men å vise deg budskapet Bibelen gir angående emnet «endetiden», et bilde på Guds plan.

Forrige post listet jeg opp 7 hovedpunkter om hva pinsevenner og andre evangeliske tror på angående endetiden. Du fikk også et lite innblikk i historien om hvordan denne teorien kom til. Jeg skrev dette for å åpne opp nettopp for dette emne om “endetiden”.

Det kommer noen ord og uttrykk som du kanskje ikke har hørt før, men jeg skal gjøre det så godt forståelig som mulig. “Hemmelig bortrykkelse” står vel ikke akkurat i ordboka men ble forklart i forrige post, men et annet og mer proffesjonelt ord for dette er dispensasjonisme.

Jeg har friskt i tankene en liten diskusjon jeg hadde med et par av mine kjære søsken i Herren, der vi var inne på Matteus 24 og problemet med tidsrammen. Å missforstå tidsrammen er jo faktisk et av hovedproblemene som dispensasjonismen har og tiden må forstås riktig for å forstå profetiene. Så la oss se på Matteus 24 og se hvilken tidsramme Jesus snakker om der.

For å få rammen på Matteus 24 starter faktisk i Matteus 23 der Jesus irettesetter fariseerne og de skriftlærde hardt (Mat.23:2ff) og så oppfordret han dem til å “fyll(e) (da) opp deres fedres mål”, deres fedre som drepte profetene (23:31-32). Han går hardt ut i taklingene og sier liketil at de er slangers avkom som vil forfølge og drepe noen av Hans disipler (23:33-34). De er altså ikke noe bedre og gjør som sine forfedre, det er derfor de fyller opp sine fedres mål. Dette er viktig å få med seg, for dette er grunnen til Guds dom over Jerusalem.

Og så kommer det som åpner opp og setter en tidsramme på hans profeti, “Sannelig jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekt” (23:36). Det er ikke min eller din slekt Han tenker på her, men den slekt som levde under Hans tid. Han åpner med å fortelle at det Han nå skal til å fortelle vil komme over den slekt han hadde irettesatt.

Jesus klager så over Jerusalem (23:37-39) og til disiplene sier Han at det ikke skal bli “stein tilbake på stein” av dets Tempel (24:2). Dette overrasker selvfølgelig disiplene, og det fører til at de spør Jesus: “Når skal dette skje?” (24:3).

Nå kan vi hoppe helt til 24:34, og ta de andre versene senere i en annen bloggpost. I 24:34 står det: “Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.” Her avslutter Han med å presisere tidsrammen det er snakk om, det samme som Han åpnet med i 24:36. Han presiserer at det Han nå hadde sagt skal komme over den slekt Han hadde irettesatt. Vi kan ikke tillate oss å dytte dette fremover i tid til vår egen generasjon. Dispensasjonismen kobler 24:34 kun med 24:32-33, men det blir for snevert og det har ingen andre holdepunkter.

Uansett hvor vanskelig du kanskje synes versene imellom er, sier Han tydelig at “alle disse tingene” vil skje før “denne slekt” går bort. Når det gjelder Hans andre komme, “den dagen”, er Han like klar, om ikke klarere: “Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far” (24:36).

La meg gi deg litt mer referanser til slutt. Den kommende trengsel (24:21 jf. Åp.1:9) skulle komme over denne slekt/generasjon (23:36; 24:34; jf. 1.Tess.2:16). Dette (trengselen) skulle komme med synlige forvarsel, tegn (24:4-8) Så til det dispensasjonitene mener er nå rett rundt hjørne, Hans andre komme, er sett på av Jesus som en fjern dag og vil ikke kunne sees med tegn, for ingen menneske kan vite det (24:36). Legg også merke til Paulus i 1.Tess.2:14-16, han forsto veldig godt hvem som drepte profetene, hvem som fylte opp sine synders mål og hvem dommen skulle komme over. Det er ikke synden i dag som skal fylles opp, som dispensasjonismen mener.

En kan jo gå inn i hvert enkelt vers men jeg er redd det blir for mye på én bloggpost. Det er mulig jeg tar for meg noe av det når jeg kommer til den vanskelige Åpenbaringsboken, for det er der det skjer, det Jesus forklarte disiplene på oljeberget.

 

Bemerkning: 

Bibelreferanser er hentet fra KJV – Norsk

Følg meg ved å klikke «Follow» eller du kan abonnere med e-post på høyre side. RSS er også en enkel måte å få beskjed om nye bloggpost hos BIBLiBlog.