ESG 13 – Gud hater skilsmisse


God hates divorceProfetene i GT forklarer for oss at Gud er en skilt mann (skilt fra Israel) og at Han også var en separert mann (separert fra Juda). Dette så vi forrige gang og vi så også at Han ville forsone seg med dem begge en gang i fremtiden, selv om en forsoning med Israel ser ut som en umulighet ifølge loven.

Vi skal holde oss til profetene også denne gang, men mer spesifikt i Malaki der vi finner kilden til det vel kjente og brukte uttrykket ‘Gud hater skilsmisse’. … Les mer om ha Han gentling hater

Reklamer

ESG 12 – Gud, En Skilt Mann


Gud og Hans ekteskapsproblemer.

Divorce DecreeJeg nevnte tidligere at jeg har gått alle skrittene fra ugift, gift, skilt og gjengift, og det samme har Gud. Nei, jeg skal ikke sammenligne meg med Gud men vi kan likevel sammenligne oss med lignelsene og historiene til Gud. Det er mange historier og lignelser der noen historier kan bli mer personlig for oss alt ettersom situasjonen vi står i, men alle historiene er personlig for Gud. En av de jeg tror er av de mest personlige historiene for Gud er da han blir tvunget til å skille seg fra Israel…

ESG 11 – Bibelen Om Gjengift p.t. II


Fortsettelse fra forrige post…

Re-Marriage IPaulus sier…

Vi var inne på at jødene satte inn teksten ‘Jødisk’ i skilsmisse dokumentet i forrige innlegg  “Du er fri til å ekte hvem ‘Jødisk’ mann du vil” – for å forsikre seg at hun ble gift inn i og fortsatte i den Jødiske troen. Det er ganske interessant å se at Paulus også gjør et lignende tillegg ved å fortelle de Kristne enkene at …at ha da?!! Med et klick her kan du finne ut hva han sa

ESG 10 – Bibelen Om Gjengift p.t I


Re-Marriage IIDet har faktisk blitt 9 deler av ESG serien og den 10. kommer her. Det vil si at vi faktisk har fått gått igjennom en del, både av ektepakt og skilsmisse. Det jeg ser er at vi ikke har dekt er selve gjengift så vi skal nå se litt på hva Bibelen sier om dette spørsmålet. Først ønsker jeg å sette litt lys på noe av folks ideer for å komme seg rundt spørsmålet ang. gjengift.  Les videre

ESG 9 – 4 Grunner For Skilsmisse


Marriage abuse II

Vold i ekteskapet

Jeg nevnte i ESG 3 og ESG 4 at med skilsmisse menes ‘den prosedyren som er definert i Moseloven‘. Det vil si at det finnes grunner for å ta ut en skilsmisse siden det er en prosedyre for det.

Kristne i dag akseptere at Bibelen tillater skilsmisse for utroskap men de tror ofte at den ikke tillater skilsmisse for andre årsaker som for eksempel fysisk eller psykisk vold; når en mann holder tilbake penger fra sin kone, stopper henne i å gå ut; eller når en hustru forsømmer barna og lar dem gå skittene og sultene, holder penger tilbake fra mannen eller psyker han ut. Når en hører disse tingene skjer og en ikke finner skriftsteder som bokstavelig tar for seg det med ‘å brenne barn eller ektefelle med sigarett, kaste ektefellen ned trappa eller hamre hodet deres i veggen’, så har ikke dette ført til annet enn at kristne føler seg forvirret og bekymret fordi de konkludere med at Gud ikke er interessert i slike ting; disse problemene ser ikke ut til å berøre hans hjerte – men hvorfor?

Hvorfor er utroskap en mer gyldig grunn for skilsmisse enn annen grusomhet? !

ESG 8 – Til Døden Skiller Oss


til death do us part IIVi startet i ESG7 med å kle av myten om at ekteskapet hadde en livsgaranti og tok for oss fire skrifter  som synes å støtte dette synet; Mat.19:6, Mat. 19:9, Mat. 19:5-6 og Ef. 5:32.  Jeg sa også at det er to skriftsteder som synes å støtte at kun døden kan avslutte ekteskapet. Disse skal vi ta for oss i dette innlegget som blir litt kortere enn de vi har vært igjennom tidligere (til lettelse for noen 🙂 )

De to tekstene som synes å tale om at bare døden kan ende et ekteskap er hentet fra Rom. 7 og 1.Kor. 7. Tekstene nevner faktisk ikke skilsmisse i det hele tatt men de snakker likevel om det. ??? Hvordan er det mulig å snakke om noe som ikke blir nevnt?

Vel , vi kaller gjerne dette for ‘stille argumenter’. Begge synes å si at bare døden kan avslutte ekteskapet. Det vi må spørre oss er om ‘stillheten’ av skilsmisse er overraskende og betydningsfull – f.eks. om fraværet av skilsmisse i disse tekstene antyder at ekteskapet ikke kan ende gjennom skilsmisse. La oss starte med Rom. 7:1-4

«Eller vet dere ikke, søsken – jeg taler jo til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske den tiden det lever? Den kvinnen som har en ektemann, er ved loven bundet til sin ektemann så lenge han lever. Men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til ektemannen. Hvis hun da gifter seg med en annen mann mens hennes ektemann lever, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes ektemann dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en horkvinne selv om hun har giftet seg med en annen mann. På samme måte, mine søsken, døde også dere bort fra loven ved Kristi kropp, for at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.» (Rom. 7:1-4) 

Det er ikke uventet at skilsmisse ikke er nevnt her. Altså at ‘stillheten’ av skilsmisse er til stedet, noe som ikke er overraskende. Hvorfor er ikke dette uventet? Fordi konteksten ikke handler om å gjøre ende på et ekteskap gjennom en skilsmisse. Konteksten viser ingen brudd på ekteskaps-vilkår som kan tilsi at en skilsmisse kan eller skal skje.

La oss oppsummere verset slik for å belyse det litt bedre:

«Mennesket er knyttet til Moseloven til de dør, akkurat som en hustru er bundet til sin mann til døden. Hvis hun gikk med en annen mann ville dette være utroskap, ja ikke hvis mannen var dø da. Derfor lar Gud deg dø med Kristus, for å sette deg fri til å ekte Kristus.»

Paulus sammenligner Jødenes (v.1: «Jeg taler jo til dem som kjenner loven») forhold til loven med en kvinnes forhold til hennes mann. Kanskje en må være jøde for å forstå dette bedre, men en Jødisk troende er som en som er gift med loven.

Loven er en meget krevende perfeksjonist som aldri kan bli tilfredsstilt. Den jødisk-troende kvinnen møter Kristus og faller forelsket med Ham, men hun kan ikke gifte seg med Ham for hvis hun gjorde det ville hun begå hor. Alt hun kan gjøre er å vente til ekteskapet endes gjennom død, men hennes mann – loven – er evig så hennes venting er med andre ord totalt håpløst og forgjeves. Det vidunderlige håpet Paulus her gir er at Kristus døde for henne og hun har død med Kristus, derfor har hennes ekteskap med hennes mann (loven) endt gjennom døden – hennes død – og nå er hun fri til å ekte Kristus.

Dette er et vidunderlig bilde av Kristi kjærlighet og død, et avsnitt som forteller oss om den herlige frelsen og det vil derfor ikke forventes å undervise oss om skilsmisse og gjengift. Dette blir på samme måte som lignelsen om såmannen ikke forventes å undervise oss om jordbruk.

Kvinnen i denne fortellingen tenker at hennes ekteskap bare kan ende gjennom død, noe som kan antyde at ekteskap ikke kan ende gjennom skilsmisse eller det å bli forlatt. For hvordan kunne hennes ekteskap til loven endes på f.eks måter som brudd på livsopphold og kjærlighet? Loven ville jo aldri forlate henne eller bryte sine ekteskapsløfter til henne på noen måte som ville ha ført til skilsmisse fordi; ved å være loven selv ville han fulgt loven til den minste bokstav. Hele konseptet for skilsmisse eller det å bli forlatt er helt ute av bilde i dette skriftstedet, og ingen som leser dette ville forvente at Paulus ville nevne skilsmisse eller bli forbauset av dens (skilsmisse) fravær. Hele denne illustrasjonen ville bryte sammen til absolutt ingen ting hvis skilsmisse eller det å bli forlatt var nevnt.

Den andre teksten er hentet fra 1. Kor. 7:39

«En kvinne er ved ekteskapsloven bundet så lenge hennes ektemann lever. Men dersom hennes mann dør, da er hun fri til å gifte seg med den hun vil, bare det skjer i Herren.» 

Som i det forrige verset er det heller ikke her noen hentydninger til noe brudd på ekteskapsløfter og derfor vil ekteskapet vare helt til en dør, men la oss se på konteksten. Siden Paulus her refererer til mennesker som har fått sine ekteskap endt p.g.a. deres partners død (ikke brudd på ekteskapsvilkårene), skulle vi vel ikke bli overrasket om Paulus ikke nevner skilsmisse her heller. Det trengs ikke. Men det er samtidig galt å tro at teksten antyder at ekteskapet alltid varer inntil døden bare fordi skilsmisse ikke er nevnt i konteksten.

Grunnen til at Paulus sa dette til enkene var for å frigjøre dem fra det Gamle Testamentets levittiske lov om ekteskap (5.Mos. 25:5-10), som mange jøder fortsatt tvinger på enker.

5 Hvis brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha noen sønn, skal ikke enken etter den døde mannen bli overlatt til en fremmed mann utenfra. Broren til ektemannen hennes skal gå inn til henne, ta henne til kone og gjøre sin plikt som svoger. 6 Dette skal skje: Den førstefødte sønnen hun får, skal bære videre navnet til hans døde bror, så navnet hans ikke blir utslettet fra Israel. 7 Men dersom mannen ikke har lyst til å ta sin svigerinne til ekte, da skal hans svigerinne gå opp til porten, til de eldste og si:«Min svoger nekter å føre sin brors navn videre i Israel. Han vil ikke gjøre sin plikt som svoger.» 8 Da skal de eldste i byen kalle ham til seg og tale til ham. Hvis han da står fast på sitt og sier:«Jeg har ikke lyst til å ta henne til ekte», 9 da skal hans svigerinne komme fram til ham i nærvær av de eldste, ta sandalen av foten hans, spytte ham i ansiktet, svare og si: «Slik skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge sin brors hus.» 10 I Israel skal han kalles med navnet: Barfothuset (5.Mos 25:5-10 BGO)

Paulus var den første jøde (så langt jeg vet) til tydelig å si at denne loven ikke lenger skulle bli anvendt. Han fortalte alle enker at hun er “… fri til å gifte seg med den hun vil. (1 Kor. 7:39).

Og til slutt vil jeg si at Jesus, i sine andre undervisninger, antar at ekteskapet er oppløselig, ikke at Han tillater skilsmisse men i noen av sine andre undervisninger motsier Han denne (vrang)forestillingen om at ekteskapet er uoppløselig, dvs. at i Guds øyne forblir en gift med sin originale (første) ektefelle.

La meg ta et lite eksempel helt til slutt. Han sier ikke til kvinnen ved brønnen – «For du var gift én gang og har levd med fem menn siden den gang», — men Han sa: — «For du har hatt fem menn, og den du har nå bare lever du sammen med (ugift). Altså hadde hun fem lovlige ekteskap men er bare samboer nå, og “menn” beskrevet her er ektemenn.

«For du har hatt fem menn, og den du har nå, er ikke din mann.» (Joh. 4:18 BGO). 

Noen vil kanskje bli skuffet men vi har ikke funnet noe bevis på at Gud gir en livsgaranti til hvert ekteskap. Gud har ikke forandret mening ang. skilsmisse mellom det GT og NT, og i begge Testamentene er han på lag med offeret av ekteskapsbruddet som vi skal se.

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.

Hva mener du?

ESG 7 – En Gang Gift, Alltid Gift


adam_eve_love

Et livslangt ekteskap er en stor velsignelse og kun døden er den som kan avslutte ekteskapet. Hvis det var slik ville nok mange regne dette som en velsignelse fra Gud da den representerer en livstidsgaranti på ekteskapet. Men på den andre siden, for den gruppen der partneren faktisk er utro og voldelig, ville dette være en livstidsdom i fengsel sammen med den mest grusomme fiende, og representanten for velsignelsen ville blitt døden.

Det er ikke alt som varer evig eller for livstid og kanskje det er derfor ekteskapet er så spesielt. Tenk deg; noen har fridd til deg og sagt: “Jeg elsker deg, og bare deg!” og ved bryllupet bekrefter de igjen og sier: “Jeg elsker og ærer deg, holde av deg i gode og onde danger til døden skiller oss av.” Det kan vel umulig være mer bekreftende at en som du elsker gir denne livslange forpliktelsen til deg. Det er derfor det er så forferdelig ødeleggende når disse løftene blir brutt.

Folk begår utroskap (ekteskapsbrudd) eller blir grusomme og/eller voldelige, ekteskapet starter dermed å skrante og hva er det neste som skjer? De fleste ekteskap kan bli helbredet og det krever anstrengelse fra begge parter. Men hvis det har nådd et stadie der “kreften” har drept ekteskapet er det tre utveier:

#1. De kan enten fortsette sammen og lide i det håpet at det vil bli bedre. #2. De kan separere seg uten å skilles (noe som ser ut til å være umulig i Norge i dag da skilsmisse skjer automatisk etter 3 år. Jeg er ikke fult inne i det tekniske her, så ha meg unskyldt), eller #3. De kan bli skilt.

Men burde en Kristen bli skilt? Varer ikke ekteskapet evig? Vel, jeg skulle gjerne sagt meg enig i frasen “en gang gift, alltid gift” og at Gud velsigner hvert enkelt ekteskap og holder det sammen uansett hva som skjer, men jeg har dårlig nyheter for deg. Noen ekteskap kan faktisk ikke reddes og Bibelen lover heller ikke at alle ekteskap har en livstidsgaranti.

Jovisst er det steder der Bibelen antyder et livslangt ekteskap og at bare døden avslutter ekteskapet, men det er kun når leseren ignorerer konteksten eller de faktiske ordene som er brukt i skriftstedene. Et eksempel er «…det Gud har sammenføyd, kan ingen menneske skille»  (Mat. 19:6 BGO). Men det teksten faktisk sier er «Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille» (BGO) (engelsk NIV; «Therefore what God has joined together, let no one separate».) Det teksten antyder her er at ekteskapet kan avsluttes men det er ikke ønskelig. (Les mer om dette skriftstedet i ESG3)

Det er også tre andre tekster i NT som synes å tale om at ekteskapet varer livet ut, og det er to (2) som synes å si at kun døden kan avslutte ekteskapet. La oss avkle dette.

Den første teksten jeg vil ta fram er når Jesus beskriver et ekteskap etter skilsmisse som hor (Mat. 19:9).

«Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.» (Mat 19:9 BGO)

Skriften antyder at en skilt person fortsatt er gift fordi personen er skilt ved en ‘uansett årsak’-skilsmisse. Vi var inne på dette i ESG4 og så at Jesus spesifikt refererer til ‘uansett årsak’-skilsmisser fremfor alle andre typer av skilsmisser. Han fordømte ‘uansett årsak’-skilsmisser som ubibelske og ugyldige. Han sa at hvis du gifter deg igjen etter en ugyldig skilsmisse så begår du teknisk sett hor. I kontekst forteller denne teksten mer at Jesus legger vekt på ugyldigheten av en ‘uansett årsak’-skilsmisse. Mat. 19:9 kan derfor ikke brukes til gi støtte for en garanti for et livslangt ekteskap eller ‘en gang gift, alltid gift’.

Det andre stedet der Bibelen synes å gi støtte til “ekteskap varer livet ut”-læren er når den beskriver et ektepar som ‘et skjød’. (Mat. 19:5-6).

5 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin kone, og de to skal være ett legeme»? 6 Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille. (Mat 19:5-6 BGO)

Det høres ut som om to mennesker har permanent blitt til ett individ, noe som skulle ha skjedd men trist å se ikke alltid skjer. La oss gå til Paulus og se litt nærmere på akkurat dette.

I 1.Kor. 6:15-2 ser vi at to mennesker kan bli et kjød, og her faktisk med en prostituert;

15 Vet dere ikke at deres kropper er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? På ingen måte! 16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For «de to,» sier Han, «skal være ett legeme.» 17 Men den som er forenet med Herren, er én ånd med Ham. 18 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som lever i hor, synder mot sin egen kropp. 19 Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv? 20 For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til. (1.Kor. 6:15-20 BGO)

Hva gjør vi nå da kjære venner? Paulus sier her at dette er en seriøs synd fordi en Kristen er et tempel for Den Hellige Ånd. Det som nå er viktig å få med seg er at Paulus ikke sa at deres ‘et kjøds’-forhold med en prostituert var permanent. Hvis det var på den måten måtte Paulus ha advart disse omvendte utuktige korinterne om å forbli enslige, fordi deres forhenværende ‘et kjøds’-forhold forbyr dem å bli gift igjen, men det gjør han altså ikke.

Jeg er ikke i tvil om at Paulus anså ‘et kjød’-forhold mer intimt enn noe annet, men han anså det ikke som et permanent forhold. Selv om det beskriver et forhold som skulle være livslangt, garanterer ikke dette skriftstedet at det vil vare livet ut.

Den tredje og siste teksten som synes å gi støtte for at ekteskapet alltid er livslangt er Ef. 5:32 som sier:

«Dette er et stort mysterium, jeg taler her om Kristus og menigheten.» (Ef. 5:32 BGO)

Egentlig er ikke denne teksten det store problemet i de norske oversettelsene, i alle fall ikke på overflaten da vi forstår teksten ‘mysterium’ som et mysterium. Det trengs derfor kanskje litt mer forklaring.

Om vi graver litt dypere og utfordrer meningene hos de som holder en ‘livslangt ekteskap og kun døden skiller den’- læren, kommer gjerne ønsket om å forsvare sin doktrine opp og en tvist i teksten oppstår. Vi har da fått en forståelse av at Bibelen sier at ekteskapet er ‘innstiftet’ av Gud – ekteskapet er en ‘innstiftet’ hellig ‘sakrament’ fra Gud.

Vi støter egentlig her på et evolusjons problem, en slags utviklings problem i forståelse og mening av ord. Ordet ‘mysterium’ er oversatt fra Gresk mustérion, men når Gresk ble oversatt til Latin ble ordet mustérion oversatt til ‘sakrament’ (Latin sacramentum).

Dette var egentlig en perfekt og god oversettelse i det 4. århundre fordi sacramentum betød nettopp det – ‘hemmelighet’ skult i hellighet. Men i de påfølgende århundrene startet ordet sakrament å skifte betydning og i middelalderen begynte ordet sakrament å bety ‘en uforanderlig hellig realitet’.

Hvem som begynte med det vet jeg ikke, men den Katolske kirke kan gi oss et godt eksempel. De regner ordinasjon som et sakrament. Kun biskoper kan ordinere og kun menn kan motta ordinasjonen (sakramentet). Det regnes som et pregende sakrament, hvilket betyr at man kun kan motta ordinasjon én gang for hver av gradene, og at det ikke er mulig å reversere ordinasjonen. En prest som blir avsatt slutter dermed ikke å være prest, men blir bare fratatt retten til å fungere i embetet.

Med andre ord; et sakramentet for prest refererer til en permanent transformasjon av en vanlig lekmann til en prest når han avlegger sine løfter for biskopen. Sakramentet til ekteskapet blir på samme måte referert til en permanent transformasjon av to individer til et kjød/ektepar når de avlegger sine løfter fremfor en prest. Det er derfor ikke mulig å skille seg i de land som er sterkt influert av den Katolske kirke, som f.eks. Filippinene hvor jeg bor. Den eneste muligheten for å komme ut av ekteskapet er en ‘annulment’ (annullering av ekteskapet). Jeg kommer tilbake til ‘annulment’/annullering senere.

I de frie menighetene i Norge sier vi kanskje ikke sakrament men bruker flittig utsagnet ‘innstiftet’, og den underliggende tanken mange har er den samme som jeg beskrev ovenfor. Det er akkurat den samme evolusjons problemet her.

Uansett om du er enig eller uenig i teologien om ‘sakrament’ er det likevel ikke noen Bibelsk basis for å si at ekteskapet er et sakrament, foruten i Latin Vulgate oversettelsen av Ef. 5:32, som var skrevet når ‘sakrament’ betød nettopp det… mysterium. At ekteskapet alltid er livslangt viser seg å ikke ha noe Bibelsk fundament, selv om det er ment slik. Men det er to andre viktige tekster vi trenger å gå igjennom som synes å si at kun døden kan ende et ekteskap.

Men det skal vi ta for oss i neste innlegg… sees!

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt. 

Hva mener du?