Åpenbaringen del. 7 – Fjell og Øyer Flytter Seg


… og vert fjell og hver øy ble flyttet vekk fra sitt sted. Åp. 6:14

English version here 

Jeg tenkte å ta for meg noen av hendelsene under dommen men jeg kan nok ikke ta for meg hvert segl, skål eller basun p.g.a. plass og fordi jeg ennå ikke helt har klart for meg hvert eneste vers eller setning av de. Men linkene mellom de historiske fakta og Åpenbaringen er mange, så jeg tar med bare noen av disse. P.g.a. at jeg vil vise historiske fakta som er beskrevet i Bibelen, vil det bli en del utdrag fra vår venn og historiker Josephus, derfor må jeg dele det inn i to blogg innlegg p.g.a. lengden.

Når jeg nå har skrevet om Åpenbaringen, har jeg flere ganger hvert inne på at Israels forkastelse av deres Messias og forfølgelsen av de hellige, ville resulterer i en kraftig katastrofe, noe som nå skjer. Det er dette Johannes profeterer om i Åpenbaringen, en gudommelig dom over Israel der ødeleggelsen kommer over mennesker, land og Tempel. Gud bokstavelig talt talt river vekk Templet fra den historiske senen ved bruk av den Romerske hær, som han profetisk kaller Sin hær (Mat. 22:7).

Fjell og øyer flytter seg. 

Åpenbaringen er sterkt preget av det hebraiske billedspråket som Johannes, en ekte hebreer brukte. Selv om han brukte mye symbolikk så portretterer han historiske hendelser under denne symbolikken. La oss starter med at fjell og øyer flytter seg.

“Så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet vekk fra sitt sted. (Åp. 6:14).  

Vi må først sette oss inn i det første århundrets omstendigheter i den Romersk-Jødiske krigen og vil da se at mye av områdene rundt Jerusalem var som en naturlig forsvarsmur, noe den Romerske hæren skulle få merke. Flere ganger bemerker Josephus seg dette:

“Og nå når Agrippa observerte at selv de romerske anliggender sannsynlig var i fare, mens en slik enorm mengde av deres fiender hadde tatt grepet på fjellene rundt omkring.” (War. 2:19:3). 

“Jotapata er nesten alt sammen bygget på et stup, har på alle de andre sidene av seg daler umåtelig dype og bratte, så for de som ville se ned ville synet ha svikter dem før den når ned til bunnen. Det er bare å komme på nordsiden, der den ytterste delen av byen er bygget på fjellet, så det ender skrått på en slette. Dette fjellet hadde Josephus omfattet med en vegg da han befestet byen, at dens topp ikke ville være i stand til å bli grepet av fiender. Byen er dekket rundt med andre fjell, og kan på ingen måte sees før en mann kommer like på det. Og dette var den sterke situasjonen til Jotapata.” (War. 3:7:7). 

“Vespasian derfor, for å kunne prøve hvordan han kunne overvinne den naturlige styrken på plass, samt dristig forsvar av jødene, gjorde et vedtak om å forfølge beleiringen med kraft. Å nå dette målet kalte han de sjefene som var under ham til et krigsråd, og rådførte seg med dem hvilken vei overfallet kan forvaltes til bestes fordel.” (War. 3:7:8). 

“Hvorpå en stor folkemengde hindret deres tilnærming, og kom ut av Jeriko, og flyktet til de fjellrike deler som lå over mot Jerusalem, mens den delen som ble etterlatt var i en stor grad ødelagt, de fant også byen øde. Det ligger i en vanlig, men en naken og goldt fjell, av en meget stor lengde, henger over det, som strekker seg til land om Scythopolis nordover, men så langt som landet i Sodoma, og de ytterste grensene av innsjøen Asphaltiris, sørover. Hele dette fjellet er veldig ujevn og ubebodd, på grunn av ufruktbarhet sin:” (War. 4:8:2). 

Det var utrolig vanskelig selv for en så disiplinert og mekanisk hær som Romerriket hadde, å komme inn til Jerusalem. Fjellene og klippene var i veien og måtte rett og slett vike for at de skulle få komme til Jerusalem. Den Romerske hær tok nå saken i egne hender og “flyttet” fjellet.

“Nå Vespasian var veldig ivrig med å rive Jotapata, for han hadde fått etterretning at den største delen av fienden hadde pensjonert dit, og at det var på andres regning, et sted med stor sikkerhet til dem. Følgelig sendte han begge fot-menn og hestfolk å jevne veien, som var fjellrikt og steinete, ikke uten problemer å bli reist over av fotfolk, men absolutt upraktisk for ryttere. Nå, disse arbeiderne fullførte det de var i ferd med i fire dager, og åpnet en bred vei for hæren.” (War. 3:7:3). 

«Men Titus, til hensikt å kaste sin leir nærmere byen enn Scopus, plasserte så mange av hans utvalgte ryttere og fotfolk som han trodde nok motsatt til jødene, for å forhindre deres overfall over dem, mens han ga ordre for hele hæren å utjevne avstanden, så langt som veggen av byen. Så de kastet ned alle hekker og vegger som innbyggerne hadde laget om sine hager og lunder av trær, og kutte ned alle frukttrær som lå mellom dem og veggen av byen, og fylte opp alle de hule stedene og kløfter, og rev ned de steinete skrenter med jern instrumenter, og dermed laget hele byen jevn fra Scopus til Herodes monumenter, som grenser til bassenget kalt slangens baseng «. (War. 5:3:2). 

Dette er historiske fakta og passer meget godt til beskrivelsen til Johannes om at fjellene “flyttet” seg, og ikke minst til hans forventning til at dette “må skje om kort tid” (Åp. 1:1), for dette skjedde få år etter Johannes skrev Åpenbaringen. Med en fornuftig oversettelse vil enhver kjenne igjen disse profetiske hendelsene med de historiske oppfyllelsene.

Huler lokalisert et sted mellom Jerusalem og Jeriko

Huler som gjemmested. 

Og kongene på jorden (landet*), de store menn, de rike menn, hver trell, hærførerne, de mektige menn, hver trell og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene i fjellene. Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede.”
(Åp. 6:15-16), (
* Min tilf.). 

Romerne var på full marsj inn og Jødene hadde både god og ekte nok grunn til å gjemme seg (Åp. 6:15), for Romerne slaktet ned alt som kom i deres vei. Josephus skriver hvordan huler og klipper ble brukt som gjemmesteder:

“Og på denne dagen var det at romerne drepte folket som dukket opp åpenlyst, men de følgende dager søkte de opp gjemmesteder, og falt over dem som var under bakken, og i huler …” (War. 3:7:36). 

“Så nå siste håp som støttet tyranner, og at besetning av røvere som var med dem, var i huler og grotter under jorden, hvorhen, hvis de kunne engang fly, hadde de ikke forventet å bli søkt etter, men bestrebet, at etter hele byen skal bli ødelagt, og romerne gått bort, kan de komme ut igjen, og flykte fra dem. Dette var ikke bedre enn en drøm for dem, for de var ikke i stand til å ligge skjult enten fra Gud eller fra romerne. Men stolte på denne undergrunns tilflukt … “ (War. 6:7:3). 

“Denne Simon, under beleiringen av Jerusalem, var i den øvre byen, men da den romerske hæren var kommet innenfor murene, og la byen i grus, tok han de mest trofaste av sine venner med seg, og blant dem noen som var stein-kuttere, med de redskaper av jern som tilhørte okkupasjon deres, og en like stor mengde proviant som vil være tilstrekkelig for dem for en lang tid, og la seg selv og dem ned i en viss underjordisk hule som ikke var synlig over bakken”. (War. 7:2:1). 

Men det skulle altså vise seg at fjellene ikke var like behjelpelige med å gjemme jødene som den var med å bli flyttet på seg av Romerne, og ikke var hulene ugjennomtrengelige heller. Noe som Åp. 6:16-17 allerede advarer mot.

“og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?” (Åp. 6:16-17). 

Og som Josephus noterer seg, feilet forsøket deres med å skjule seg.

“Romerne drepte noen av dem, noen førte de bort i fangenskap, og andre gjorde de et søk for under bakken, og da de fant hvor de var, brøt de opp bakken og drepte alle de møtte” (War. 6:9:4). 

“Nå, så langt som man (jødene*) hadde gravd i gamle (huler*), gikk de videre langs den uten forstyrrelser, men der de møtte på solid jord, gravde de en gruve under jorda, i håp om at de skal kunne fortsette så langt som å stige opp fra under bakken på et trygt sted, for å flykte. Men da de kom for å gjøre eksperimentet, ble deres håp skuffet, for gruvearbeiderne kunne ikke gjøre annet enn små fremskritt, og med vanskeligheter også, så at deres bestemmelser, selv om de distribuerte dem etter mål, begynte å svikte dem”. (War. 7:2:1). (* Min tilf.). 

Nå er det ikke bare Josephus som noterer seg ting eller Johannes som profeterer disse tingene, men også Jesus profeterte at de ville gjemme seg i fjellene og haugene. Profetien finner vi i Luk. 23:28-30:

“Men Jesus snudde seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over Meg, men gråt over dere selv og over deres barn! For se, dager skal komme da dere skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryster som aldri har gitt die! Da skal dere begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Dekk oss!»” (Luk. 23:28-30). 

Dette verset står i tråd med hva Johannes skriver i Åp. 6:16, og hva Jesus også advarer i Mat. 24:15-21. Vi ser igjen at Johannes profeti er relevant til de første århundrets historiske hendelser og vi finner også dette igjen i Jesu profetier som ble profetert før ham. Men jammen er det ikke mer… noe jeg skal ta for meg i neste innlegg, nemlig “Byen deles i tre og Haglet fra himmelen”

Hva synes du? 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk.
War = War of the Jews, Flavius Josephus.
Verkene av Flavius Josephus, har jeg selv oversatt til Norsk fra Engelsk og tar forbehold om feil i oversettelsen og stavefeil.

Reklamer

Eskatologi i Bibelen 1: Tidsrammen av trengselen i Matteus 24


I kveld er det møte i … Vi får besøk av … og  emnet er: Kampen om Jerusalem, Herrens gjenkomst. Dette  står det i menighetenes annonsene om dagen. Et annet sted var emne; – Endetiden, De kommende tider. Vet de virkelig hva som skal skje i fremtiden? Det er tydelig at temaet “endetiden” er på dagsorden … igjen, og jeg skal slå følge, ikke for å være en som skriker opp for å skremme folk til å bruke bilen og mac´n min når jeg har reist til himmels, men å vise deg budskapet Bibelen gir angående emnet «endetiden», et bilde på Guds plan.

Forrige post listet jeg opp 7 hovedpunkter om hva pinsevenner og andre evangeliske tror på angående endetiden. Du fikk også et lite innblikk i historien om hvordan denne teorien kom til. Jeg skrev dette for å åpne opp nettopp for dette emne om “endetiden”.

Det kommer noen ord og uttrykk som du kanskje ikke har hørt før, men jeg skal gjøre det så godt forståelig som mulig. “Hemmelig bortrykkelse” står vel ikke akkurat i ordboka men ble forklart i forrige post, men et annet og mer proffesjonelt ord for dette er dispensasjonisme.

Jeg har friskt i tankene en liten diskusjon jeg hadde med et par av mine kjære søsken i Herren, der vi var inne på Matteus 24 og problemet med tidsrammen. Å missforstå tidsrammen er jo faktisk et av hovedproblemene som dispensasjonismen har og tiden må forstås riktig for å forstå profetiene. Så la oss se på Matteus 24 og se hvilken tidsramme Jesus snakker om der.

For å få rammen på Matteus 24 starter faktisk i Matteus 23 der Jesus irettesetter fariseerne og de skriftlærde hardt (Mat.23:2ff) og så oppfordret han dem til å “fyll(e) (da) opp deres fedres mål”, deres fedre som drepte profetene (23:31-32). Han går hardt ut i taklingene og sier liketil at de er slangers avkom som vil forfølge og drepe noen av Hans disipler (23:33-34). De er altså ikke noe bedre og gjør som sine forfedre, det er derfor de fyller opp sine fedres mål. Dette er viktig å få med seg, for dette er grunnen til Guds dom over Jerusalem.

Og så kommer det som åpner opp og setter en tidsramme på hans profeti, “Sannelig jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekt” (23:36). Det er ikke min eller din slekt Han tenker på her, men den slekt som levde under Hans tid. Han åpner med å fortelle at det Han nå skal til å fortelle vil komme over den slekt han hadde irettesatt.

Jesus klager så over Jerusalem (23:37-39) og til disiplene sier Han at det ikke skal bli “stein tilbake på stein” av dets Tempel (24:2). Dette overrasker selvfølgelig disiplene, og det fører til at de spør Jesus: “Når skal dette skje?” (24:3).

Nå kan vi hoppe helt til 24:34, og ta de andre versene senere i en annen bloggpost. I 24:34 står det: “Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.” Her avslutter Han med å presisere tidsrammen det er snakk om, det samme som Han åpnet med i 24:36. Han presiserer at det Han nå hadde sagt skal komme over den slekt Han hadde irettesatt. Vi kan ikke tillate oss å dytte dette fremover i tid til vår egen generasjon. Dispensasjonismen kobler 24:34 kun med 24:32-33, men det blir for snevert og det har ingen andre holdepunkter.

Uansett hvor vanskelig du kanskje synes versene imellom er, sier Han tydelig at “alle disse tingene” vil skje før “denne slekt” går bort. Når det gjelder Hans andre komme, “den dagen”, er Han like klar, om ikke klarere: “Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far” (24:36).

La meg gi deg litt mer referanser til slutt. Den kommende trengsel (24:21 jf. Åp.1:9) skulle komme over denne slekt/generasjon (23:36; 24:34; jf. 1.Tess.2:16). Dette (trengselen) skulle komme med synlige forvarsel, tegn (24:4-8) Så til det dispensasjonitene mener er nå rett rundt hjørne, Hans andre komme, er sett på av Jesus som en fjern dag og vil ikke kunne sees med tegn, for ingen menneske kan vite det (24:36). Legg også merke til Paulus i 1.Tess.2:14-16, han forsto veldig godt hvem som drepte profetene, hvem som fylte opp sine synders mål og hvem dommen skulle komme over. Det er ikke synden i dag som skal fylles opp, som dispensasjonismen mener.

En kan jo gå inn i hvert enkelt vers men jeg er redd det blir for mye på én bloggpost. Det er mulig jeg tar for meg noe av det når jeg kommer til den vanskelige Åpenbaringsboken, for det er der det skjer, det Jesus forklarte disiplene på oljeberget.

 

Bemerkning: 

Bibelreferanser er hentet fra KJV – Norsk

Følg meg ved å klikke «Follow» eller du kan abonnere med e-post på høyre side. RSS er også en enkel måte å få beskjed om nye bloggpost hos BIBLiBlog. 

Den «Hemmelige Bortrykkelse» Teorien


Hva er «den hemmelige bortrykkelses» teorien og hvor komner den fra? Først vil jeg liste opp i hva i hovedsak den går ut på.

    1. Det Nye Testamentets menighets-epoke er den innledende fasen av Kristi rike, som profetert av de gammeltestamentlige profetene.
    2. Den nytestamentlige menighet kan vinne tilfeldige seire, men til slutt vil hun mislykkes i oppdraget, mister innflytelse og blir ødelagt ettersom den verdensomspennende “onde” øker mot slutten av Menighetens tidsalder.
    3. Menigheten vil passere gjennom en fremtidig verdensomspennende vanskelig tid i fødselsveer. Denne epoke er kjent som den store trengsel som vil sette punktum og slutten for denne moderne tid.
    4. Kristus vil komme tilbake på slutten av trengselen, eller midt i, for menighetnens bortrykkelsen, gjenopplive de døde hellige og gjennomføre dommen av de rettferdige i “et øyeblikk”.
    5. Kristus vil da komme ned til jorden med sine hellige, kjempe slaget ved Armageddon, binde Satan, og etablere et verdensomspennende politiske kongedømme, som vil bli personlig administrert av ham for tusen år fra Jerusalem.
    6. På slutten av den tusenårige regjeringstid, vil Satan bli løst og et massivt opprør og et voldsomt angrep mot Kristus og hans hellige vil oppstå.
    7. Gud vil gripe inn med flammende dom å redde Kristus og helgener. Oppstandelsen og dommen over ugudelige vil oppstå og den evige orden vil begynne.

Bortrykket

Jeg regner med det er mange som kjenner igjen dette og kanskje har noen nyanser, men i hovedtrekk er læren slik. Dette blir undervist hos pinsevenner og andre evangeliske, og mulig andre steder som jeg ikke vet om.

Jeg kommer mer tilbake med hva jeg mener om de forskjellige spørsmålene om temaet «endetiden» senere, men vil her legge frem et lite utdrag av hvordan denne «hemmelige bortrykkelses» teorien kommer fra.

«For mange er det både utrolig og sjokkerende å oppdage at undervisningen av en “hemmelig bortrykkelse” ikke er å finne i noen bibel oversettelse. Det er ikke engang nevnt i noe “kristen” litteratur før år 1830». 

I sin bok, The Unbelievable Pre-Trib Origin, avslører Dave McPherson at dette synet på en “hemmelig bortrykkelse” ble født i England i midten på 1800 tallet. Edward Irwing skulle etter sigende være den første som forkynte dette budskapet i en kirke i Skottland. Hvordan dette budskapet oppsto hos Edward er en artig historie i seg selv i den moderne kirkehistorien.

Irving holdt på noen eksentriske stillinger på bruk av “åndelige” gaver, som blant annet tungetale og profetier. Han hevdet at disse gavene var for den dagens “menigheter”, og det var ganske mange tilhengere av hans radikale forestillinger. Men når det oppsto kaotiske forstyrrelser i Irvings tjenester, under manifestasjoner av disse “gavene”, tok den skotske kirken aksjon, og avsatte Irving fra sin stilling som prest i 1832.

Det endelige resultatet av Irvings avsetting, var dannelsen av den katolske apostoliske kirke, som fortsatt eksisterer den dag i dag. Irving-bevegelsen vokste og ble grunnlaget for dagens pinsebevegelse.

Men tilbake til 1830 tallet, under en av Irvings økter og før hans oppsigelse, falt en ung skotsk jente, som het Margaret MacDonald, i en transe. Etter flere timer med “visjon” og i “profetien” avslørte hun at Kristi gjenkomst ville skje i to faser, ikke bare én. Kristus ville først komme synlig bare til de rettferdige, så ville han komme en gang til for å utføre vredens dom over de urettferdige i verden. (mer info til Edward Irving her.)

Denne “hemmelig bortrykkelsen” ble så støtter av Irving da han hevdet at også han hadde hørt en “stemme” fra himmelen, kommandere ham til å undervise dette. Noen moderne forskere hevder at Irvings spekulasjoner om “bortrykkelsen”, var blitt påvirket av den spanske jesuittpresten, Lacunza, og hans bok som Irving hadde oversatt i 1827 under tittelen, The Coming Of The Messiah In Glory and Majesty. (Messias Komme i Pryd og Majestet).

John Darby, en engelskmann og pioneer av “Plymouth Brødre”-bevegelsen, ble fanget i denne bortrykkelses filosoferingen til Irving. Da Darby hørte om Irvings virksomhet, reiste han til Skottland for å snakke med Irving og hans tilhengere om den “hemmelige bortrykkelsen”. Det var Darby som ble mester-utvikleren av de “Skriftlige” argumenter for å støtte teorien som nå utviklet seg.

Darbys utvikling av “bortrykkelse”-teorien ble siden svært populær i Storbritannia og til slutt i USA, hovedsakelig som følge av Cyrus Scofield’s notater i sin Scofield Reference Bible som mange også i Norge kjenner.

Andre som også har spilt en stor rolle i utbredelsen av denne læren er William Miller, og ut av denne karen kom millerismen. Han predikerte Jesu gjenkomst i 1843-44, men som vi vet slo jo dette totalt feil (vi er fortsatt her), og en stor del av hans skare forlot ham. Et produkt ut av dette har vi i dag Adventistene (som du kan lese om under linken “millerismen”).

«If one accepted Darby’s view of the secret rapture… Benjamin Wills Newton pointed out, then many Gospel passages must be
“renounced as not properly ours.”» 

«Hvis man aksepterte Darby syn på den hemmelig bortrykkelse … påpekte Benjamin Wills, da må mange Evangeliske avsnitt “gi avkall som ikke egnet vårt.”» 

Troen på den “hemmelig bortrykkelse” doktrinen er blitt så utbredt blant dagens “evangeliske” og “fundamentalister” at mange sitter i benkeradene og antar at undervisningen går helt tilbake til apostlene selv og Jesus. Uavhengig av hvem man anser som opphavsmannen til undervisningen – om Irving, Darby, Margaret MacDonald eller en jesuitt prest – er en ting klart, den “hemmelige bortrykkelse” teorien er av en relativt ny dato. Dessuten har den ingen basis i virkeligheten eller var noen gang undervist av Jesus, apostlene, eller den tidlige bevegelsen, startet av Jesus.