Lesbiske prest går av i protest?!


Kvarme og Raastad

Til informasjon: Ole Christian Kvarme (t.v.) og Hilde Raastad (t.h.) for ikke å forvirre de lett forvirrede.
(Skjermdump fra Aftenposten)

Har du hørt noe så gæli’. Ja ikke at Hilde Raastad går av, men at vi i det hele tatt skulle få lese i en overskrift «lesbisk prest» med den mening at det er for homofili saken.

Dette burde da være en lettelsens dag for menigheten/kirken? Men at Hilde Raastad måtte ta skrittet selv og gå av er jo en kritikk i seg selv mot menighetens ledelse som ikke har sparket henne før, eller som verst er, ha først ansatt henne med full viten at hun var lesbisk.

Raastad sier «det er blitt uholdbart for meg å representere en kirke der deler av den fremdeles er såpass ekskluderende». Ja det skulle vel bare mangle. Hun trodde vel kanskje at hun ville føle deg hjemme i en Guds menighet med sin avgud?.

Hilde Raasta, blant hennes meningsfeller har laget seg en avgud med sin egen tolkning av hva Guds kjærlighet er eller hvordan Gud er. De tilpasser og former Gud etter sine egne rammer, utelater skriftsteder og legger heller til sin egen tekst. Dette blir ikke annet enn deres egen skapte gud og dette er avgudsdyrkelse på høyeste plan. Hva har hun da å gjøre i en Guds menighet?

Nei, Gud vår skaper er nok ikke slik som Hilde Raasta, Rose Marie Køhn, Siri Sunde og andre av dem vil at Han skal være. Det er ikke for ingen ting Paulus sier at «ordet om korset er dårskap for den som går fortapt» (1.Kor. 1:18). Derfor er det så mange som ikke forstår at Guds menighet ikke kan la homofile/lesbiske ha inngang til menigheten, hverken som leder/tjener eller i det hele tatt medlem. Nei dere kjenner ikke Gud:

«For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved sin egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.»  (1.Kor. 1:21).

Raastad anser også at «homofobi» er en synd på lik linje med  å velge ut folk ut fra hudfarge eller etnisitet. Det er riktig at Guds menighet ikke skal velge ut folk etter hudfarge eller etnisitet, noe Guds menighet heller ikke gjør (Gal. 3:24). Om DNK (Den Norske Kirke) gjør det, ja da gjør de nok en synd og er kanskje ikke Guds menighet likevel? Men en kommer ikke unna Guds ord likevel. Homofili er synd og syndere har ingen inngang til menigheten. Det er ikke kirken som legger til men Gud som velger ut sine. Det er nok i hennes «egen» kirke, satans synagoge, det er synd å ikke akseptere homofili. For i Guds menighet, som er den som skal bli frelst på den siste dag og skal arve Guds rike, har ikke homofile medlemmer.

«Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukken-bolter eller spottere eller pengeutpress-ere skal arve Guds rike.» (1.Kor. 6:9).

I kontrast skrikes det høyt opp om prester, kardinaler og andre i den Katolske kirke som gjør utukt på små gutter og antasting av menn, men det er jo ingen forskjell på de og DNK med homofili. De begge driver utukt. Ingen av disse er noe bedre enn den andre. Begge strider mot Guds ord. Så den ene kan hverken forsvare eller dømme den andre.

«Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke planken i ditt eget øye?» (Mat. 7:3)

Raastad uttrykker også at «Dette er mitt valg.» Ja hun har all rett til å ta sine egne valg, både å være lesbisk eller det å gå av som prest. Men det er ikke dermed sagt at de valg hun velger er riktige i lys av Guds lov og viser igjen at hun ikke er et Guds barn. Det ene valget er riktig med at hun ønsker å gå av, men det unnskylder heller ikke det andre valget hennes. Det er nettopp våre valg som viser hvem vi hører til. Det som kanskje er overraskende for henne (og kanskje mange andre også) er at ingen menneske i seg selv velger Guds side, ingen, selv ikke hun.

«Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, nei, ikke én eneste. Det er ikke én som har forstand. Det er ikke én som søker etter Gud.» (Rom. 3:10-11)

…så hvordan kan hun da rettferdiggjøre sine egne valg og si de er etter Guds vilje? Nei Hilde, din vilje må nok vike for Guds vilje og din interesse for Guds vilje kommer ikke til å skje før det er skjenket deg fra himmelen, for «Et menneske kan ikke få noe hvis det ikke er gitt ham fra himmelen.» (Joh. 3:26), slik som frelste sjeler har fått interessen for Guds vilje og har derfor begynt å søke Gud.

«For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef. 2:8).

DNK våpen

Den Norske Kirke Våpen

Nå har jeg tatt for meg Hilde Raastad men også skimtet innom ledelsen i DNK. Selv om Ole Chr. Kvarme diplomatisk svarer «det føles ikke naturlig å kommentere dette», «det er ikke mulig å si hva fremtiden vil bringe», er det heller ingen hemmelighet hva saken dreier seg om. Det dreier seg om homofili i kirken, Mr. Kvarme.

Når ingen av lederne i en forsamling som egentlig skal være Guds menighet, klarer med rak rygg å tale Guds ord i en slik sak, er det etter min mening ingen Guds mann i ledelsen heller. Jeg kan ikke forsvare Ole Chr. Kvarme i saken, selv om han innen visse pinsevenn- og andre kretser er populær og de skimter et håp i han. Det er ikke et håp før en reiser seg. For Kvarmes skyld, og andre, hvis de er en av Guds folk, «Kom ut av henne, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder,…» (Åp. 18:4). 

Ledelsen burde, om de er Guds folk (tviler sterkt), gjøre det Paulus rådet Timoteus å gjøre:

De som synder, skal du irettesette i alles nærvær, slik at de andre også kan frykte. Jeg vitner for Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte englene at du holder disse ting uten fordommer og ikke gjør noe ut fra partiske hensyn. Vær ikke snar til å legge hender på noen, og ta heller ikke del i andre menneskers synder! Hold deg selv ren! (1.Tim. 5:20-22).

Mener jeg at begge, Raastad og Kvarme, skal gå ut av DNK? Det spørs hva DNK er. Er ikke DNK en Guds menighet må de begge gå hvis de er av Guds folk. Men her er det tydelig at Raastad ikke er en av Guds folk, så det spiller det ingen rolle. Skulle DNK være en Guds kirke må hun gå, det er da ikke hennes eget valg å gå men ledelsens oppgave å vise henne ut av menigheten. Men jeg har mine sterke tvil på at DNK er en Guds kirke når de i første har ansatt henne og flere med samme innstilling til homofili i kirkelige stillinger. Og ikke minst har gitt seg inn på å diskutere en sak som Gud allerede har diskutert ferdig. Guds menighet er ikke for alle og er ikke bygd av mennesker. (Heb. 11:10).

Hva med medlemmene, menigheten? Blir de ført vill? Ekte Guds barn vil fly fra slike ledere som underviser og tar del i slike ugudelige ting. For de som ønsker å sitte under slike falske lærere, er disse lederne ikke annet enn Guds dom over forsamlingen, som ikke vil ha Gud men i religionens navn skisser ut det deres kjødelige hjerte begjærer. Fordi de ønsker akkurat hva lederne ønsker, og det er ikke Gud.

«… men etter sine egne lyster hoper de seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr .» (2.Tim. 4:3-4)

Guds menighet har ingen ting å unnskylde de homofile for, der er heller motsatt og en trenger ikke være professor for å se det. (Professor: Bør være et varsko til Kirken)

Det ser ut til at det ikke er så mange frelste i den leieren og det er nok sant. Dette skyldes falsk lære og utvanning av evangeliet. Guds ord skal være skarpt slik at det kan skille de som er kalt av Gud og de som ikke er kalt av Gud.

«For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for.» (Heb. 4:12-13).

En ting er klinkende klart. DNK leder ingen til Guds riket med slike prester, holdinger, falsk lære og ledelse. Så da kan dere jo finne ut hva dere ønsker selv.

Relaterte artikler:

Norges første lesbiske prest går av i protest mot Oslos biskop – Aftenposten.

Kirkeutvalg: Flertall for å vie homofile, men ikke flertall for samboende prester – Aftenposten.

Lesbisk prest går av i homoprotest – Dagen.

Hva mener du?

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk. 

🙂

Reklamer

Åpenbaringen del. 11 – Bruden, Det Nye Jerusalem


English version here 

“Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom.” (Åp. 21:1-2).

I forrige post så vi litt på Det Nye Jerusalem som den nye skapningen og som tok plassen til det gamle Jerusalem. Vi så litt på tidsrammen, Guds gradvise arbeid i historien og litt overfladisk på Bruden og dens karakter.

For de fleste er Åpenbaringen 21:1 til 22:5 en hendelse som de venter skal skje i fremtiden, etter det de kaller “tusenårsriket”, og vil være den evige fullkomne orden etter den siste dommen. Men dette kan ikke stemme, for som vi så i forrige del, inneholder disse versene en karakterstikk av den nåværende syndige orden. Når vi nå går inn og ser nærmere på Bruden vil vi samtidig se disse karakterstikkene av en syndig orden fortsatt eksisterer i verden, men utenfor byen (bruden). Hovedbudskapet jeg vil vise her at Den Nye Skapningen Johannes presenterer i Åpenbaringen er virksomhet i dag.

Vi kan ta et par vers tidlig i kapittel 21 før vi går inn og ser på Det Nye Jerusalem fra vers 9. Derifra skal vi gå gradvis fremover med de versene jeg ser er viktige, frem til Åp. 22:15.

I Åp. 21:5 sier Gud at Han “gjør alle ting nye” og ikke at han har tenkt å gjøre det en gang i fremtiden. Johannes fokuserer på at Gud allerede er i gang med å gjøre ting nye. Tidligere så Johannes den Hellige Staden “komme ned fra Gud”, som indikerer ‘allerede skjedd’. Det er ikke en hendelse som skal skje i fremtiden, som om det “skal komme ned fra Gud”.

I Åp. 21:6 snakker Jesus til Johannes om frelsen og det levende vann som ble lovet uten betaling. Vi ser at Johannes også her henter fra Jesaja (Jes. 55:1).

Men frelsen og det levende vann blir ikke bare gitt i den fullkomne evige ordenen. I Joh. 4:14 tilbyr Jesus kvinnen ved brønnen “vann som veller frem til evig liv.” (Joh. 4:14), noe som viser at dette begynner allerede i den før-fullkomne orden. Selvfølgelig må Ånden først bli utgytt og vi kan linke denne til utgytelsen av Ånden på pinsedagen (Apgj. 2:1-4), men bare til de som tror:

“Den som tror på Meg, som Skriften har sagt, ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Men dette sa Han om Ånden, Den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham. For den Hellige Ånd var ennå gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.” (Joh. 7:38-39).

Vi ser tydelig at dette er i nåtid, og ikke bare en gang i fremtiden.

Det Nye Jerusalem

Vi skal nå se på noen sannheter om frelsen og karakteren Johannes beskriver av Bruden/menigheten som virker på jorden i dag.

Åp. 21:14 forteller at Staden er bygd på et fundament av 12 steiner (Åp. 21:14). Dette er Menigheten, noe som Paulus presenterer som allerede “bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll” (Ef. 2:20; sml. Mat. 16:18; 1.Kor. 3:10). At Johannes bruker dette bilde igjen her i Åpenbaringen er for å forene det med seieren i år 70 e.kr., som er den endelige bekreftelsen på Kristendommen når den endelig skilte seg fra Israel og jødedommen.

Åp. 21:19-21. Disse steinene kan vi se tydeligere i versene 19-21. Der ser vi egentlig hvor verdifull menigheten er i Guds øyne, som er “smykket med alle slags kostbare steiner”. De kristne oppfyller evangeliets verk som forherliger Guds navn og utøver tro som reflekterer hennes verdi for Gud.

“for at den prøvede ekthet i deres tro – som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild – må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse” (1.Pet. 1:7).

Åp. 21:12-21. Byen har også murer som skal gjøre henne trygg, og med en slikt fundament som vi nettopp så, behøver hun ikke å frykte for fremtiden. Selv om det jordiske Israel var i trøbbel i hans dager, sier Jesaja:

“På denne dagen skal sangen synges i landet Juda: Vi har en sterk by. Han setter frelse til murer og festningsvoll” (Jes. 26:1).

Stabiliteten til menigheten blir fremhevet av Jesus når Han etablerer menigheten.

“Og Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”. (Mat. 16:18).

Dette passer med hennes eksistens i Kristus, Paulus skriver:

“Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den. For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”. (1.Kor. 3:10-11).

og i Efeserne skriver Paulus en sterkere illustrasjon:

“Derfor er det ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds husfolk. Dere er bygd opp på apostlenes grunnvoll, og Jesus Kristus Selv er hoved-hjørnesteinen.” (Ef. 2:19-22).

Det «nye Jesrusalem» satt på kartet med Patmos i sentrum. Alle de kjente menighetene befinner seg i dette område.

I Åp. 21:16 blir Johannes vist “den store Staden, Det Hellige Jerusalem” (Åp. 21:10), som er Bruden (Åp. 21:2). Denne Byen blir målt til å være 12000 stadier (ca. 2.250 km) i kvadrat. Dette er interessant. Hvis du tegner opp denne kvadraten på et kart over middelhavet, med Patmos i senter der Johannes skrev Åpenbaringen, vil du se at vestkanten på kvadraten rekker til Roma og østkanten rekker til Jerusalem. Nord- og sør-kanten strekker seg tilnærmet til de nordlige og sørlige grensene av Romerrike i det første århundre. Alle de kristne samfunn som eksisterte på den tiden (60-90 e.kr.), vil du finne lokalisert innenfor disse grensene i kvadraten.

Åp. 21:16 viser også menighetens innflytelse. I Jes. 2:2-4 kan vi lese at hun “skal være opphøyet over fjellene” og “Alle folkeslag skal strømme til det”. En annen profet sier at hun (menigheten) er som “et fint skudd” og blir plantet “på et høyt og kneisende fjell” hvor “Alle slags fugler skal bo”. (Esek. 17:22-23). Nå, p.g.a. hennes profetiske lovnader har Herren satt henne til å “gjøre alle folkeslag til disipler”. Denne menigheten skal ikke gå rund å dømme andre, “for Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham”. (Joh. 3:17).

I Åp. 21:22 skriver Johannes at han “så ikke noe tempel i den, for Herre Gud, Den Almektige og Lammet er dens tempel.” Perfekt passer dette inn i Kristi komme og død, templet blir unødvendig (Mark. 15:38; Joh. 4:21; Apgj. 17:24; Heb. 8:13). Jesus er templet (Joh. 2:19-21; Ef. 2:19-20), for Han sier: “her er En som er større enn templet.” (Mat. 12:6). To ting skjer ved Hans død, yppersteprestene deler Hans kappe (Mat. 26:65) og tempelets forheng revnet (Mat. 27:51), noe som er et tegn på den kommende fjerning av tempel-systemet og åpningen av helligdommen for de trofaste (Heb. 10:19-22).

“de frelste folkeslagene skal vandre i dens lys” kan vi lese i Åp. 21:24, det forteller oss at nasjoner, som separate nasjoner, fortsatt eksisterer. Nasjoner betyr også hedninger. Å være lys for hedningene er nettopp menighetens kall:

“For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Deg til lys for hedningene, for at Du skal være til frelse like til jordens ende.» (Apgj. 13:47). (les også Matt. 5:14-16; 2.Kor. 6:14 og Ef. 5:8-9).

Denne profetien fra Jes. 42:6 som Paulus og Barnabas refererer til er ang. Jesus, som er verdens lys (Joh. 8:12; 9:5), men Han etablerer også Sin menigheten til å være “verdens lys” (Mat. 5:14) og den “skinner allerede” (Joh. 2:8 sml. Rom. 13:12).

Åp. 21:25 meddeler at “Dens porter skal aldri være stengt”. Dette er for at de nyomvendte skal få komme inn. Den pågående evangeliseringen bringer inn flere og flere og hadde portene hvert stengt ville ikke noen “nye” kommet inn. Da kunne vi sagt at dette var den endelige fullkomne ordene, men som vi ser er det ikke det.

Åp. 21:27 antyder en “før-doms” setting der syndere fortsatt finnes, for det står at “de urene og han som praktiserer vederstyggeligheter og lyver” har ikke tilgang til Det Nye Jerusalem. De ikke-omvendte er de urene, noe vi kan se i skriftens bilde av hedningene utenfor Kristus (slik som Peters visjon av duken fylt med urene dyr, Apgj. 10:14-15, 28; 15:19 sml. 2.Kor. 6:17).

Åp. 22:1-2. Det faktum at byen inneholder “livets tre” som produserer blader “til legedom for folkeslagene” må kreve en tilstand som eksisterer før den fullkomne evige ordenen. Esekiels visjon om livets elv som renner fra Guds alter, som er frelses-legende, blir her brukt av Johannes:

“Langs elvebredden, både på den ene siden og på den andre, skal det vokse alle slags trær som skal gi føde. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. De skal bære ny frukt hver måned, for vannet renner til dem fra helligdommen. Frukten fra dem skal være til mat og bladene til legedom.” (Esek. 47:12).

Ved helbredelse av folkeslagene mener jeg at dette sterkt antyder om en omvendelse. Ved en omvendelse får de da komme inn til Staden der de helbredende bladene er. En annen bakgrunn fra GT finner vi i Jes. 19:21-22, og husk at Egypt er bildet på verden og hedningene:

“Da skal Herren bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren på den dagen, og de skal tilbe Ham med slaktoffer og grødeoffer. Ja de skal avlegge løfte for Herren og holde det. Herren skal slå Egypt, Han skal slå, men også lege. De skal vende om til Herren, og Han skal bønnfalles av dem, og Han skal lege dem.” (Jes. 19:21-22 sml. Rom. 16:25-26).

Åp. 22:15 viser oss at “hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn” eksisterer fortsatt og befinner seg utenfor Staden. Disse er nok målet for evangeliseringen og deretter, ved omvendelsen, få tilgang til de helbredende blader fra livets tre og livets vann.

Skriften er fantastisk. Selv Johannes Åpenbaring som kan være så vanskelig blir fantastisk fargerik når en først får det klart for seg hva som egentlig skjer. Alt syr seg pent sammen til et stor flott teppe. Skriften lærer oss at Kristus innleder den nye pakts velsignelser. Når Jesus kom, kom han for å helbrede (1.Pet. 2:24) og for å sette undertrykte mennesker i frihet (Luk. 4:18; Joh. 8:34-36; Apgj. 26:18; Rom. 6:6, 18, 22; Gal. 5:1) og fra forbannelse (Rom. 5:21; 7:24-25; Gal. 3:10-13). Dette fortsetter Han med den dag i dag gjennom Sin menighet som vi nå har sett, og denne menigheten beskriver Johannes så flott i Åpenbaringen 21 – 22.

Hva synes du?

Bemerkninger:
Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk. 

Jul, En Hedensk Feiring


“Menn liker meninger som de har vært vant til fra sin ungdom, de forsvare dem, og skyr motsatte syn, og dette er en av de tingene som hindrer menn i å finne sannheten, for de tviholder på den oppfatning av vane.”
You can read this in English here

Det er desember og det meste av folk forberede seg selv til en stor feiring på den 25.. Det er ikke bare en bestemt gruppe mennesker som feirer julen, men de fleste av oss gjøre det, også kristne. Jeg var en gang en av dem som feirer jul fordi jeg hadde vokst opp i denne tradisjonen som de fleste av oss har gjort.

Jeg ble en kristen, og etter noen år begynte jeg å grave mer i dette og endelig finner jeg sannheten, jeg finner ut at julen er en hedensk feliring, opprinnelse fra Nimrods tid og en avgudsdyrkelse av Baal og hans kone Astarte. Er dette noe kristne bør ta del i?

I dag tar jeg ikke del i feiringen da dette byr meg rett og slett imot, og mange ser på meg som en merkelig fyr, i kristne øyne er jeg nok en «mørke mann», men sannheten er at de som deltar i avgudsdyrking er den som er «mørke menn». Kristne bør kommes seg vekk fra denne hedenske vane, og ikke omfavne det som de gjør det i dag. Det anslås at det norske folk i desember vil bruke nær 49 milliarder kroner på mat, gaver og alt hva folk ser som nødvendig for en ”perfekt jul”. Også svært mange ”bruker” julen for å tjene på den.

Hva er Jul?

Hva er det det egentlig er den 25. desember? Vel, det er ganske sikkert ikke Jesu bursdag! Hvis vi går tilbake til opprinnelsen, så finner vi at det faktisk er Tammuz fødselsdag, Nimrods sønn. Ifølge assyriske og babylonske legenden, døde Nimrod i sin beste alder, ble udødelig ved at hans ånd fløy opp til solen. På denne måten ble Nimrod sol-guden – himmelen-guden. Han fikk navnet Baal og hans kone, Semiramis fikk navnet Astarte. (Begge har mange andre navn).

Nimrod etterlot Semiramis gravid, men Semiramis benekter det og sa at hun var jomfru da Nimrod døde. Hun hevder at hun ble befruktet av Nimrods ånd, som hadde kommet inn i henne ved en solstråle, og utfallet av dette er da altså barnet Tammuz. Ved hennes død, ble hun “himmel-gudinnen” – mor til gud. Årsaken var at hennes sjel hadde steget opp til månen og blitt udødelig. Semiramis og Astarte er også nevnt som krigsgudinnen, himmelgudinnen og gudinnen for underverdenen.

En gjemt feiring i Julen

Som jeg nevnte ovenfor, er det Tammuz’s fødselsdag den Desember 25, han som de sier er født av en jomfru, Semiramis, og dette er det som er skjult i julen som vi har i dag. Babylonerne feiret «jul» den 25 desember, en dato for vintersolverv…, den dagen sola har bursdag…, den dagen sola blir gjenfødt. Er ikke dette veldig lik historien om Jesu fødsel?

Da katolikkene begynte å “kristne” og introdusere sin kristendom, kunne ikke den greske ensidige dyrkingen av babylonske guder fortsette hvis de ønsket å lage «harmoni» blant de grekerne, jøder og kristne. Dette løste de på en enkel måte ved å lage og «kristne» Babylonernes hedenskap og idoler inn i «kristne» symboler og navn.

Dette er grunnen til at vi har jul i dag, men datoen og feiringen er den samme. Som jeg liker å si det «Same shit i nye rapping.»Julen er plassert på 25. desember av de katolske, og hevder det er Jesu fødselsdag, på den årlige tilbedelse og feiring av vintersolverv, på Tammuz fødselsdag, den dagen da solen har sin «bursdag», og hvor solen-guden, er Nimrod gjenfødt (i Tammuz). Bare så du ar klar over det, 25. desember er IKKE Jesu fødselsdag, Han ble født i sept/okt, eller 15 Tishri.
(Hvis du ønsker å vite mer om når Jesus er født, kan du lese om dette her.)

Semiramis, Tammuz mor, ble gjort om og kristnet til jomfru Maria (mor til Jesus), av den katolske kirken.
«… Hvem er min mor? og hvem er mine brødre? … Se, min mor og mine brødre! Og han (Jesus) rakte ut hånden mot disiplene sine, og sa: Se, min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.»
(Mat.12 :47-50)
Tilbedelse av Maria er den skjulte tilbedelse av Astarte (Semiramis), den babylonske himmelgudinnen.

Ved å “kristne” de hedenske symbolene og dagene, har den falske profet klart å skjule tilbedelsen av det babylonske’s hedenskap. Folk er blitt lurt!

Mange av dere vil nok protestere høylytt av disse sannhetene, fordi dette er en stor tradisjon som er forankret så dypt i oss, og det kan føles som om et fundament i ditt liv vil falle, spesielt i desember. Du kan føle dette vil ta bort noe godt fra deg, noe snilt og fromt, men ikke mist håpet, Gud har aldri tatt ifra oss noe som er bra for oss, har han vell?

Symboler

Symboler er et sterkt verktøy for å «be» frem og mane ut ånder og gjøre emosjonelle følelser. Slikt har vi også i julen, vi har kranser, trær og andre pyntegjenstander som alle er en del av den hedenske tilbedelsen. Ashera eller Artemis er nevnt 40 ganger i Bibelen og hennes bilde er et tre, en daddel palme, treet som du også kan lese i Skriften nedenfor (Jer.10:1-5). Samtidig er det også en mannlig penis, kulene som henger på treet er de mannlige ballene og du kan jo bare forestille deg hva glitteret av gull og sølv er. Disse symbolene er viktige for dem. Kransen er et symbol for solen og samtidig livmoren, disse er symboler for fruktbarhet for de hedenske.

Advarsler i Bibelen

Vi kan gå helt tilbake til 5.Mosebok å finne denne hedenske praksisen, og at Gud advarer Israel… og oss, å ikke bringe dette inn i våre liv, eller å praktisere den. Les:

5.Mos.16:21-22
Du skal ikke plante deg et tre som Asjera-pæl, ved siden av alteret for Herren din Gud, det du bygger deg. Du skal ikke reise noen steinstøtte som Herren din Gud hater.

Jer.10:2-5
Så sier Herren: Lær dere ikke opp i hedningefolkenes vei! Bli ikke skremt av tegnene på himmelen, selv om hedningefolkene lar seg skremme av dem. 3. For hedningefolkenes skikker er bare tomhet. Noen hogger seg et tre fra skogen, kunstnerens hendert former det med øksen. 4. De smykker det med sølv og gull. De fester det med nagler og hammer, så det ikke skal falle. 5. Så står de der rett opp og ned, som et palmetre, og de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre skade, og de er ikke i stand til å gjøre noe godt.

og

5.Mos.7:26
Du skal heller ikke føre noen styggedom inn i ditt hus, så du ikke skal bli lyst i bann slik som den. Du skal avsky den dypt og regne den som ern stor styggedom, for den er lyst i bann.

Paulus kjempet også mot dette (Act.19 :23-41). Diana er den romerske navnet på Semiramis (Ishtar).

I 1.Kong.18 :16-21 kan vi lese om Elias kamp mot Baal og Asjera, eller deres over 800 profeter. Jesabel som var gift med kong Akab i Israel, er den som brakte denne hedenske avgudsdyrkelsen inn til Israel.

Vi møter igjen hennes ånd (Jesabel) i Åp.2 :18-29, og i Åp.18: 4 der Herren gir
menigheten(e) et budskap, – Åp.18:4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa “Kom ut av henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.”

Gud gav Israel mange advarsler og Han ba dem om å vende seg bort fra denne hedenske avgudsdyrkelse. Som vi vet, gjorde de ikke det og ble spredt rundt om i andre nasjoner. Han gir denne advarsel også i dag, gjennom Bibelen og Den Hellige Ånd.

Jeg kunne skrive mye mer, men det vil ta for mye plass her. Jeg lar deg tenke over hva du nettopp har lest, og hvis du vil, kan du laste ned «Jul Eller Jesu Føsdelsdag» og lese mer om dette.

Du!… du som leser Bibelen og tror på Jesus Kristus, du som følger med på hva Gud har fortalt oss å gjøre og ikke gjøre. Tror du at det er ok å feire jul?

Neimen Sitter Du Her?


Denne historien hjalp meg i en tung tid og jeg følte meg vel som denne ene personen, Jensen.

Men det er ikke jeg som skal ha æren for å ha skrevet denne historien. Jeg kan ikke huske hvordan jeg fikk tak i den og hadde ingen å referere til. Men så dukket plutselig eieren opp her på kommentarfeltet nedenfor. Jeg vil derfor henvise denne historien til den riktige eieren og hennes blogg, Med Gud i hverdagen, som er en riktig god blogg!

————–

Hansen er ute på sin sedvanlige kveldstur, men denne gangen kjenner han for litt forandring. Så når han kom til krysset der han vanligvis tar til høyre, tar han denne gangen til venstre. Han har gått noen minutter når han plutselig skimter noe som får han til å lure. Hva er det? Er det virkelig noen som sitter der? Han går videre og etter som han kommer nærmere ser han det tydeligere og tydeligere… Jo, det sitter noen der… i en lenestol?

Når han kommer enda nærmere ser han også vannpytten ved siden av lenestolen…. Når han er helt framme ser Hansen til sin store forundring at det er Jensen som sitter der. Jensen som han ikke har sett på mange mange år. De hadde pleid å treffes en gang inni mellom men plutselig tok ikke Jensen kontakt mer, det ble helt stille fra den kanten. Og siden Hansen heller ikke tok kontakt, gikk tiden uten at de møttes…før nå ved denne ’tilfeldighet’.

-Neimen er det deg Jensen? Det var lenge siden! Koselig å se deg igjen da, og etter alle disse årene! Men hvorfor sitter du her? Og i en lenestol ved siden av en vannpytt…. Og jeg må være ærlig, du ser litt trist ut, er det noe galt?

Hansen ble glad for å se en gammel kjenning, men han undret seg veldig over det han så.

Jensen begynner å snakke, og Hansen får høre historien bak det han ser. Jensen sier:

-Jo du skjønner det… for 6-7 år siden var jeg ute en sen høstkveld og gikk meg en liten tur. Jeg husker det blåste godt, og det regnet. Det var litt mørkt den kvelden, siden gatelysene av en eller annen grunn ikke var på. Jeg gikk her langs veien i egne tanker. Det skjedde en del ting i livet på den tiden- ja du husker kanskje det, at det var tøffe tider på jobben min…

Hansen husket svakt de hadde snakket om det, nikker og sier lavt

-’Ja, jeg husker det…’

Jensen trekker pusten før han fortsetter…

-Jeg husker det så godt, for jeg følte at det stormet og var like mørkt inni meg, som det var ute denne høstkvelden.

Mens jeg går der, så skjer det plutselig… en grein ligger av en aller annen grunn midt på fortauet her, og siden jeg ikke ser den, snubler jeg og faller pladask rett der, sier Jensen og peker på vannpytten ved siden av lenestolen sin… Det var så vondt, jeg slo meg skikkelig og jeg kjente jeg ble både våt og sår… jeg prøvde å reise meg, men det gikk ikke… etter at jeg hadde ligget en stund, klarer jeg endelig å komme meg på beina igjen.

Litt fortumlet er jeg og vet ikke helt hva jeg skal gjøre… så jeg gjør det eneste som virker fornuftig for meg der og da. Jeg reiser hjem og henter lenestolen min. Jeg strever litt med å få den tilbake hit, men klarer det og setter den her. Og her har jeg sittet siden den gang og kikket på stedet der jeg falt.

Innimellom har jeg klandret meg selv for at jeg ikke så greina og lurt på hvorfor jeg ikke så faren som var der. Andre ganger kommer de vonde minnene opp, om hvor sårt det var, om hvor vondt det gjorde… Men det var her, akkurat her det skjedde, det var her jeg falt… hva annet kan jeg da gjøre??

Jensen kjenner gråten er på vei, men trekker pusten dypt før han litt fortvilet sier:

-Jeg kan ikke gå tilbake og få det ugjort… og hvordan skal jeg klare å gå videre…jeg som falt på en slik måte… Nei, jeg blir nok sittende her en stund jeg, i lenestolen min, ved pytten der jeg falt… avslutter han med ett dypt sukk.
————————-

Det er ikke så veldig vanskelig å se verken humoren eller tragedien i denne fortellingen, for hvem ville gjort noe slik? Hvem ville hentet lenestolen og i flere år sittet og sett på vannpytten der de falt?? Ville man ikke reist seg, gått hjem og fått på seg nye rene klær og lagt det hele bak seg? Kanskje smilt med seg selv neste gang man gikk forbi det stedet og ristet lett på hodet… ELLER?

Er det ikke mange slike mennesker vi møter i livet?

De fleste av oss vet om noen…

  • Mennesker som har falt, men ikke klarer å komme videre.
  • Mennesker som er såret og ikke klarer å komme videre.
  • Mennesker som er fanget og ikke klarer komme løs.
  • Mennesker som lider, som ikke klarer å se forbi den ”mørke’ flekken i livet sitt, som ikke klarer på egen hånd å reise seg igjen.

Hva skal Hansen gjøre? Skal han la Jensen sitte igjen der i sin lenestol ved pytten?

Hva skal du og jeg gjøre?

Skal vi la mennesker sitte igjen alene eller skal vi ta dem
i hånden, hjelpe dem på beina, lede dem skritt for skritt hjem der de kan få på rene klær (bli renset i blodet og legt), der de omsluttes av kjærlighet og omsorg lenge nok til at de finner ny styrke og mot til å gå ut å møte livet på nytt?

Neimen… er det her du sitter? Kom jeg skal hjelpe deg opp, her ta hånda mi, jeg skal gå ved din side…