Et livslangt ekteskap er en stor velsignelse og kun døden er den som kan avslutte ekteskapet. Hvis det var slik ville nok mange regne dette som en velsignelse fra Gud da den representerer en livstidsgaranti på ekteskapet. Men på den andre siden, for den gruppen der partneren faktisk er utro og voldelig, ville dette være en livstidsdom i fengsel sammen med den mest grusomme fiende, og representanten for velsignelsen ville blitt døden.
Det er ikke alt som varer evig eller for livstid og kanskje det er derfor ekteskapet er så spesielt. Tenk deg; noen har fridd til deg og sagt: “Jeg elsker deg, og bare deg!” og ved bryllupet bekrefter de igjen og sier: “Jeg elsker og ærer deg, holde av deg i gode og onde danger til døden skiller oss av.” Det kan vel umulig være mer bekreftende at en som du elsker gir denne livslange forpliktelsen til deg. Det er derfor det er så forferdelig ødeleggende når disse løftene blir brutt.
Folk begår utroskap (ekteskapsbrudd) eller blir grusomme og/eller voldelige, ekteskapet starter dermed å skrante og hva er det neste som skjer? De fleste ekteskap kan bli helbredet og det krever anstrengelse fra begge parter. Men hvis det har nådd et stadie der “kreften” har drept ekteskapet er det tre utveier:
#1. De kan enten fortsette sammen og lide i det håpet at det vil bli bedre. #2. De kan separere seg uten å skilles (noe som ser ut til å være umulig i Norge i dag da skilsmisse skjer automatisk etter 3 år. Jeg er ikke fult inne i det tekniske her, så ha meg unskyldt), eller #3. De kan bli skilt.
Men burde en Kristen bli skilt? Varer ikke ekteskapet evig? Vel, jeg skulle gjerne sagt meg enig i frasen “en gang gift, alltid gift” og at Gud velsigner hvert enkelt ekteskap og holder det sammen uansett hva som skjer, men jeg har dårlig nyheter for deg. Noen ekteskap kan faktisk ikke reddes og Bibelen lover heller ikke at alle ekteskap har en livstidsgaranti.
Jovisst er det steder der Bibelen antyder et livslangt ekteskap og at bare døden avslutter ekteskapet, men det er kun når leseren ignorerer konteksten eller de faktiske ordene som er brukt i skriftstedene. Et eksempel er «…det Gud har sammenføyd, kan ingen menneske skille» (Mat. 19:6 BGO). Men det teksten faktisk sier er «Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille» (BGO) (engelsk NIV; «Therefore what God has joined together, let no one separate».) Det teksten antyder her er at ekteskapet kan avsluttes men det er ikke ønskelig. (Les mer om dette skriftstedet i ESG3)
Det er også tre andre tekster i NT som synes å tale om at ekteskapet varer livet ut, og det er to (2) som synes å si at kun døden kan avslutte ekteskapet. La oss avkle dette.
Den første teksten jeg vil ta fram er når Jesus beskriver et ekteskap etter skilsmisse som hor (Mat. 19:9).
«Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.» (Mat 19:9 BGO)
Skriften antyder at en skilt person fortsatt er gift fordi personen er skilt ved en ‘uansett årsak’-skilsmisse. Vi var inne på dette i ESG4 og så at Jesus spesifikt refererer til ‘uansett årsak’-skilsmisser fremfor alle andre typer av skilsmisser. Han fordømte ‘uansett årsak’-skilsmisser som ubibelske og ugyldige. Han sa at hvis du gifter deg igjen etter en ugyldig skilsmisse så begår du teknisk sett hor. I kontekst forteller denne teksten mer at Jesus legger vekt på ugyldigheten av en ‘uansett årsak’-skilsmisse. Mat. 19:9 kan derfor ikke brukes til gi støtte for en garanti for et livslangt ekteskap eller ‘en gang gift, alltid gift’.
Det andre stedet der Bibelen synes å gi støtte til “ekteskap varer livet ut”-læren er når den beskriver et ektepar som ‘et skjød’. (Mat. 19:5-6).
5 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin kone, og de to skal være ett legeme»? 6 Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille. (Mat 19:5-6 BGO)
Det høres ut som om to mennesker har permanent blitt til ett individ, noe som skulle ha skjedd men trist å se ikke alltid skjer. La oss gå til Paulus og se litt nærmere på akkurat dette.
I 1.Kor. 6:15-2 ser vi at to mennesker kan bli et kjød, og her faktisk med en prostituert;
15 Vet dere ikke at deres kropper er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? På ingen måte! 16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For «de to,» sier Han, «skal være ett legeme.» 17 Men den som er forenet med Herren, er én ånd med Ham. 18 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som lever i hor, synder mot sin egen kropp. 19 Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv? 20 For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til. (1.Kor. 6:15-20 BGO)
Hva gjør vi nå da kjære venner? Paulus sier her at dette er en seriøs synd fordi en Kristen er et tempel for Den Hellige Ånd. Det som nå er viktig å få med seg er at Paulus ikke sa at deres ‘et kjøds’-forhold med en prostituert var permanent. Hvis det var på den måten måtte Paulus ha advart disse omvendte utuktige korinterne om å forbli enslige, fordi deres forhenværende ‘et kjøds’-forhold forbyr dem å bli gift igjen, men det gjør han altså ikke.
Jeg er ikke i tvil om at Paulus anså ‘et kjød’-forhold mer intimt enn noe annet, men han anså det ikke som et permanent forhold. Selv om det beskriver et forhold som skulle være livslangt, garanterer ikke dette skriftstedet at det vil vare livet ut.
Den tredje og siste teksten som synes å gi støtte for at ekteskapet alltid er livslangt er Ef. 5:32 som sier:
«Dette er et stort mysterium, jeg taler her om Kristus og menigheten.» (Ef. 5:32 BGO)
Egentlig er ikke denne teksten det store problemet i de norske oversettelsene, i alle fall ikke på overflaten da vi forstår teksten ‘mysterium’ som et mysterium. Det trengs derfor kanskje litt mer forklaring.
Om vi graver litt dypere og utfordrer meningene hos de som holder en ‘livslangt ekteskap og kun døden skiller den’- læren, kommer gjerne ønsket om å forsvare sin doktrine opp og en tvist i teksten oppstår. Vi har da fått en forståelse av at Bibelen sier at ekteskapet er ‘innstiftet’ av Gud – ekteskapet er en ‘innstiftet’ hellig ‘sakrament’ fra Gud.
Vi støter egentlig her på et evolusjons problem, en slags utviklings problem i forståelse og mening av ord. Ordet ‘mysterium’ er oversatt fra Gresk mustérion, men når Gresk ble oversatt til Latin ble ordet mustérion oversatt til ‘sakrament’ (Latin sacramentum).
Dette var egentlig en perfekt og god oversettelse i det 4. århundre fordi sacramentum betød nettopp det – ‘hemmelighet’ skult i hellighet. Men i de påfølgende århundrene startet ordet sakrament å skifte betydning og i middelalderen begynte ordet sakrament å bety ‘en uforanderlig hellig realitet’.
Hvem som begynte med det vet jeg ikke, men den Katolske kirke kan gi oss et godt eksempel. De regner ordinasjon som et sakrament. Kun biskoper kan ordinere og kun menn kan motta ordinasjonen (sakramentet). Det regnes som et pregende sakrament, hvilket betyr at man kun kan motta ordinasjon én gang for hver av gradene, og at det ikke er mulig å reversere ordinasjonen. En prest som blir avsatt slutter dermed ikke å være prest, men blir bare fratatt retten til å fungere i embetet.
Med andre ord; et sakramentet for prest refererer til en permanent transformasjon av en vanlig lekmann til en prest når han avlegger sine løfter for biskopen. Sakramentet til ekteskapet blir på samme måte referert til en permanent transformasjon av to individer til et kjød/ektepar når de avlegger sine løfter fremfor en prest. Det er derfor ikke mulig å skille seg i de land som er sterkt influert av den Katolske kirke, som f.eks. Filippinene hvor jeg bor. Den eneste muligheten for å komme ut av ekteskapet er en ‘annulment’ (annullering av ekteskapet). Jeg kommer tilbake til ‘annulment’/annullering senere.
I de frie menighetene i Norge sier vi kanskje ikke sakrament men bruker flittig utsagnet ‘innstiftet’, og den underliggende tanken mange har er den samme som jeg beskrev ovenfor. Det er akkurat den samme evolusjons problemet her.
Uansett om du er enig eller uenig i teologien om ‘sakrament’ er det likevel ikke noen Bibelsk basis for å si at ekteskapet er et sakrament, foruten i Latin Vulgate oversettelsen av Ef. 5:32, som var skrevet når ‘sakrament’ betød nettopp det… mysterium. At ekteskapet alltid er livslangt viser seg å ikke ha noe Bibelsk fundament, selv om det er ment slik. Men det er to andre viktige tekster vi trenger å gå igjennom som synes å si at kun døden kan ende et ekteskap.
Men det skal vi ta for oss i neste innlegg… sees!
Bemerkninger:
Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.
BIBLiBlog 