ESG 10 – Bibelen Om Gjengift p.t I

Det har faktisk blitt 9 deler av ESG serien og den 10. kommer her. Det vil si at vi faktisk har fått gått igjennom en del, både av ektepakt og skilsmisse. Det jeg ser er at vi ikke har dekt er selve gjengift så vi skal nå se litt på hva Bibelen sier om dette spørsmålet. Først ønsker jeg å sette litt lys på noe av folks ideer for å komme seg rundt spørsmålet ang. gjengift. 

Ekteskapet var ikke i Guds plan! – Annullering! – Ikke større synd enn en kan tilgi!

Jeg har hørt enkelte, ja selv ledere uttrykt om skilte par at det kanskje ikke var Guds plan eller mening med dem som et par likevel, og dermed legaliserer skilsmissen på det grunnlaget, og der igjen aksepterer gjengift. Uansett om gjengift er ok eller ikke er deres resonering totalt ubibelsk og de finner ingen grunnlag å basere en slik uttalelse på. Slik undervisning kan igjen føre til at de skilte kristne legger lokk på sine følelser og oppretter en falsk Gudgitt gave; “den som ikke kan leve singel kan heller ikke leve i ekteskap.??” De glemmer og ser ikke 1. Mos. 2:18 som sier «Det er ikke godt for Adam å være alene.» (1. Mos 2:18).

Vi skal ta dette litt nærmere i ettersyn. Å si at det ‘ikke var Guds plan eller mening med dem som et par’ blir som i den Katolske kirke der skilsmisse ikke er lovlig men har i stede innført ‘annullering’ ved ugyldige ekteskap. Filippinene hvor jeg bor, er et av landene som er sterkt influert av Katolisismen og der er det ikke lov å skille seg, men de kan finne en vei ut av ekteskapet ved annullering av ekteskapet (annulment). Etter mange år i ekteskap og etter å ha funnet ut at de ikke ønsker å leve sammen mer, går de til advokat og kjører sin ‘annullerings’ sak under Psychological Incapacity, eller psykisk ufør på godt norsk, som går ut på at:

— “Et ekteskap som er inngått av enhver part som på tidspunktet for feiringen var psykisk ufør til å overholde de grunnleggende ekteskapelige forpliktelser i et ekteskap, skal likeledes være ugyldig selv om en slik uførhet bare blir manifestert først etter sin høytid.” —

Dette betyr at mannen eller kona er psykisk ute av stand til å overholde de grunnleggende ekteskapelige plikter som vil gjengi ekteskapet ugyldig fra begynnelsen. Det er viktig at denne uførhet var allerede til stede under feiringen av ekteskapet. —

Med andre ord, og som jeg ser i praksis her i Filippinene, er at absolutt alt kan gå gjennom. Å ha unnskyldninger slik som at ‘det ikke var i Guds plan med parret’ eller kjøre på saker der omtrent alt går gjennom, så er vi igjen tilbake til fariseernes ‘uansett årsak’-praksis der en f.eks. kunne skille seg fordi kona brente maten. (som vi så i ESG 4.)

Siden mange mener at en ikke kan ta ut en skilsmisse foruten ved seksuell umoral, blir gjengift gjerne betraktet som utroskap og synd, og de som gifter seg med disse blir også betraktet som syndere. På overflaten kan dette synes “fornuftig” men det er kun hvis Bibeltekstene blir tatt ut av sin sammenheng og dens historiske kontekst blir utelatt.

Som i mitt og min kones tilfelle ble også vi konfrontert med at hvis vi giftet oss var dette å begå en synd siden jeg selv var skilt. Jeg selv var ikke og er fortsatt ikke tilknyttet noen institusjonell menighet, derfor ble det heller ingen indirekte drastiske handlinger eller restriksjoner lagt på meg, men min kone måtte finne seg i å fratre sin tjeneste i menighetens søndagskole. Det rare er at hun fikk beholde medlemskapet i menigheten.??

Dette kan kanskje virke naturlig — å ikke synliggjøre et menneskes “syndig” handling for små barn — men da vil jo avgjørelsen om å la henne beholde medlemskapet være motsigende. Hvordan? Jo, for etter deres egen tradisjonelle tankegang snakker vi her om synd og en slik avgjørelse ville da ikke være Bibelsk, og her er svaret:

“Men nå skrev jeg til dere at dere ikke skal ha samfunn med noen som kalles en bror (eller søster*), og som lever i hor…” (1. Kor. 5:11) (*mitt tillegg)

For å ikke virke for hard, tror jeg det ble sagt at dette ikke var ‘større synd enn en kunne tilgi’. Men hvis dette er tilgivelig, hvorfor får ikke da min kone ha søndagsskole tjenesten? Dette blir en sirkel som aldri ser sin ende og jeg mener dette er ugjennomtenkte avgjørelser og handlinger der de verken vet hva de gjør eller skal gjøre.

Det ligger et meget stort problem med en tanke at ‘dette ikke er større synd enn at det kan tilgies’ og jeg skal nå prøve å forklare dette litt nærmere før vi graver dypere inn i hva Paulus sier om gjengift. Men la meg først liste opp seks skriftsteder som adresserer spørsmålet om gjengifte.

• Matteus 5:32  — Sammendrag av Jesus om den moralske hensikten med loven
• Lukas 16:18 — Sammendrag av Jesus om den moralske hensikten med loven
• Matteus 19:9  — Debatten mellom Jesus og fariseerne
• Markus 10:11-12 — Debatten mellom Jesus og fariseerne
• 1.Kor. 7:15 — En veiledning av Paulus
• 1.Kor. 7:27-28 — En veiledning av Paulus

Uansett hvordan vi tolker disse tekstene kommer det frem ganske klart at de stiller seg imot skilsmisse, men legg merke til at fire av disse tillater unntak.

I Mat. 5:32, 19:9, Mark. 10:11-12 og Luk. 16:18 advarer Jesus at den som gifter seg igjen, begår hor. Ser vi det slik at Jesus mente dette bokstavelig vil det si at gjengift, det nye ekteskapet (unionen), vil være et uavbrutt utroskap siden synd inntreffer under hver seksuell akt. Det er ikke selve bryllupsseremonien som er synd slik mange tydeligvis ser det; bryllupsseremonien er synd mens livet en lever dagene etter ikke er en synd. Derfor vil ikke en tilgivelse fungere her da synden blir gjentatt gang på gang med viten og vilje. En anger må til; ved anger snur en seg vekk fra sine gale handlinger. Ser du nå hvorfor jeg mener dette er ugjennomtenkt og på det sterkeste ubibelsk?

Hvis vi vil ha det slik skulle vi ikke bare forby skilte menighets medlemmer å gifte seg igjen, men vi skulle anse deres ekteskap som et ‘forent utroskap’ og dermed måtte søke å bryte opp ekteskapet, og det selv om deres ekteskap skjedde før deres omvendelse (se også ESG 7 der vi tar for oss det å ha vært ‘et kjød’ med en prostituert før omvendelsen).

Spørsmålet jeg spør meg nå er om en skal tilgi en synder som synder gang på gang med viten og vilje og ikke ønsker å forandre på sin levemåte? Er dette ‘ikke større synd enn at det kan tilgies’? Bibelsk skulle de som var gjengift, eller gift med tidligere skilte personer, ikke bare miste “tjenesten” men også bli forvist ut av menigheten fordi de lever i synd (1. Kor. 5:11), og det i følge deres tradisjonelle tanke.

Som tidligere en del av et lederskap kan jeg bare forestille meg hvilket skrekkscenario det ville blitt ved å følge dette prinsippet, og jeg har medlidenhet med de. Vi ville bli nødt til å råde de gjengifte til å bryte opp igjen deres ekteskap og leve enten singel eller gå tilbake til sin tidligere ektefelle – og på den måten skape enda en skilsmisse.

Merkelig er det også at Paulus ikke engang underviste dette for Korinterne. For etter hva vi vet i dag var mange av de omvendte i Korint allerede gjengift før sin omvendelse. Skulle disse kristne, som var gjengifte før sin omvendelse da sove i separate rom for ikke å begå synd? Å skille seg er jo også galt hvis vi følger den tradisjonelle tanken. Igjen, djevelen jager deg i en ring.

Problemet i spørsmålet i dette bilde av ‘gjengifte som utroskap’, er om personen fortsatt er gift med hans eller hennes opprinnelige ektefelle i Guds øyne. – Derfor, der Jesu tillater skilsmisse i de tilfeller ved ektefellens utroskap må vi også tillate den uskyldige part å gifte seg igjen senere, siden skilsmissen er gyldig og personen ikke lenger er gift med den utro ektefellen. Ingen monogami-lov tillater gjengift uten en gyldig skilsmisse; derfor, en gyldig skilsmisse per definisjon gir en frihet til å gifte seg igjen (ofte klart uttrykt i skilsmisse kontrakter).

Siden det Nye Testamentet egentlig sier lite om gjengift og Jesus ser ut til å fordømme gjengift kan spørsmålet om gjengift være litt kinkig, men som vi har funnet fordømte Jesus kun gjengift etter en ugyldig skilsmisse. Paulus på sin side var egentlig veldig stille ang. saken, men det er likevel to gode grunner til å tro at også han (Paulus) tillot gjengift.

Først skal vi se at alle i det første århundre trodde og mente at skilte mennesker kunne gifte seg igjen. Ja faktisk så ble de lært opp til at de skulle gifte seg igjen, og Paulus, ja han sier ingen ting som kan indikerer at han motsetter seg denne læren. Vi skal også se at mens Paulus bokstavelig talt ikke sier – ‘skilte kan gifte seg igjen’, – baserer han sin undervisning på antagelsene at de kan, men først…

Litt bakgrunnstoff. 

Du viste kanskje ikke at skilsmissepapirene til Maria og Josef er funnet? Dokumentet er datert til år 72 e.kr… Ja, du skjønner kanskje nå at det ikke er dokumentet til de Maria og Josef. De ville da ha vært omtrent 100 år ved år 72 e.kr. Men likevel, skilsmisse dokumenter er funnet og ikke bare Maria og Josef sine men også mange andre, og disse dokumentene forteller oss mye om kultur og tradisjon på den tiden dokumentene er fra.

Dokumentet til Maria og Josef følger, som alle de andre dokumentene som er funnet fra den tiden, den samme tradisjonelle ord-settingen i et skilsmisse dokument, til og med de ord som kun var obligatorisk i en jødisk skilsmisse sertifikat: “Du er fri til å ekte hvem jødisk mann du vil”.

Jødene la til ‘Jødisk’ for å minne ex-kona på at hun måtte gifte seg innenfor den jødiske troen, noe som var viktig for jødene. Denne ordlyden, og logisk nok foruten tillegget av ordet ‘jødisk’, er også funnet i de Greske sertifikater. Dette viser oss det juridiske prinsippet som vi finner igjen i det Gamle Testamentet (2.Mos. 21:10-11, 5.Mos. 24:1-4); altså grunnen til at skilsmisse-sertifikatet ble gitt til en kvinne var å gjøre henne istand til å gifte seg igjen.

På Jesu og Paulus tid var alle enige om at de skilte hadde rett til å gifte seg igjen og Romerne hadde dette til og med nedskrevet i sine lover og ønsket ingen restriksjoner rundt dette. En romersk borger ville f.eks. bli tiltalt under lov, som Augustus vedtok i år 18 f.kr., hvis han ikke giftet seg igjen etter 18 mnd. med skilt status (eller 2 år hvis partneren hadde død).

Augustus

Augustus var bekymret at mange unge menn unnlot ekteskap ved å skille seg fra bruden som foreldrene hadde arrangert for dem, for så å kunne leve et “bekymringsfri” og tøylesløst liv. Bekymringen var ekte nok da det var på grensen til at det ikke ble født mange nok barn til å bli romerske borgere. Derfor ville han (Augustus) at de unge romerske mennene skulle gifte seg igjen og få flere barn. (Vi ser sterke likheter i vårt eget samfunn i dag der mange velger å ikke gifte seg i tro at de får et bekymringsfritt liv. Det blir heller ikke født mange nok barn til at samfunnet skal bli bærekraftig).

Vi kan heller ikke blant jødene, som fikk beholde mange av sine egne lover under Romersk styre, finne grupperinger som forbød gjengift så langt vi vet. I likhet med Romerne trodde også Jødene at de skilte skulle gifte seg igjen og da spesielt de barnløse fordi de ennå ikke hadde oppfylt befalingen i 2. Mos. 1:22: “Vær fruktbare og bli mange”. Jødene så dette som deres plikt og hver jødisk mann skulle minst ha 2 barn. Faktisk så ser vi at begge, både Romerne og Jødene hadde samme tanke med at de skilte skulle gifte seg igjen.

En annen interessant romersk lov var deres skilsmisse-lov, en lov som vi kan si var en meget forenklet lov og som de kalte – ‘skilt ved separasjon’. Denne loven “sa” at de kun trengte å forlate huset hvis partneren din eide den, eller fortelle partneren din til å pelle seg ut av ditt hus hvis du eide huset – dermed var du skilt. Det var m.a.o ingen grunn for å ende et ekteskap på en ryddig måte. Ved å bli ‘separert’/kastet ut var du lovlig skilt. (Meget sterke likheter også her i dagens samfunn). Det ser ut til at menneske alltid prøver å finne lettvinte løsninger når de ønsker å komme seg ut av et ekteskap.

Vi har sett fariseerne med deres ‘uansett årsak‘-skilsmisse, og her Romernes ‘skilt ved separasjon’-skilsmisse og vårt eget samfunn der en heller ikke trenger noen grunn for å skilles. Ingen av de trenger en reel grunn

Med dette bakgrunnstoffet skal vi i neste post se Paulus kommentere mye av dette i 1. Kor. 7.

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.

Hva mener du?