Åpenbaringen del. 2 – Kommer På Skyen


English version here 

Åp. 1:7 “Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.”

Jeg vil bruke hele denne posten på akkurat dette verset. Det blir nok ikke stopp på denne måten for hvert enkelt vers i Åpenbaringen, men stoppe opp litt på steder som kan gi oss en del informasjon på feiltolkningen som mange har og gir oss en lettere forståelse av selve Åpenbaringen.

Som vi var inne på i forrige post blir vi fortalt allerede i vers 1 at visjonen blir vist til Johannes igjennom visjon, og her i vers 7 kommer liksom “språket”, billedspråket i boken frem.

Enhver som leser raskt igjennom Åpenbaringen vil nok mange komme opp med at Johannes kommer med et litt rart billedspråk, et billedspråk som kan være vanskelig for oss og vår kultur å forstå. Johannes var en ren Jøde og var vant med dette billedspråket som ble brukt i skriften, mye på lik linje med Matteus og Jesus som også brukte mye jødisk billedspråk. Her i Åpenbaringen tar Johannes frem igjen det gamle jødiske billedspråket, hentet fra de gamle profetene, og disse må bli forstått symbolsk.

Vi kan ta et eksempel fra GT som bruker det samme språket som Johannes bruker i Åp. 1:7.  Begge forklarer en dom. I profetien i Jes. 19:1, truer Gud med en dom over den gamle nasjonen Egypt, en dom som blir gjennomført når den Assyriske kongen Esarhaddons erobret Egypt i 671 f.Kr. Legge likevel merke til språket Jesaja benytter:

“Byrden om Egypt: Se, Herren rir på en lett sky og kommer til Egypt. Avgudene i Egypt vakler for Hans åsyn, og egypterne gripes av mismot i hjertet.” 

Jeg vil ikke tro at noen vil oversette dette til at Egypterne bokstavelig talt så Gud den Allmektige sitte på en sky. Jeg nevnte at Jesus også bruker et slikt språk og det gjør Han når Han bl.a. forutsier en dom til ypperstepresten. (Husk, ypperstepresten sammen med templet representerer jødedommen).

“Og ypperstepresten reiste seg og sa til Ham: «Svarer du ikke? Hva er det disse mennene vitner mot deg?» Men Jesus tidde. Og ypperstepresten svarte og sa til Ham. «Jeg tar Deg i ed ved den levende Gud for at Du skal si oss om du er Kristus, Guds Sønn!» Jesus sier til ham: «Det er som du sa. Men Jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»” (Mat. 26:62-64) 

Kan du se likheten i vers 64 “Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.” med Åp. 1:7 “Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham,…” ?

Vi ser at “de” og “dere” peker mot en bestemt gruppe som får advarselen overrakt, som vil få dommen over seg og vil se det skje. Dette er ikke akkurat til å missforstå, men heller til å forstå at dette refererer til dommen i år 70 e.kr. som Jesus profeterte over også mange andre steder (Mat. 21:33-43, 45; 22:1-7; 24:1-34).

Nå er det heller ikke slik at Herren Jesus kun profeterte dette helt på slutten av sitt liv, men Han underviste også om en apokalyptisk dom og en apokalyptisk ødeleggelse av Tempelet  igjennom sine lignelser. I Mat. 21:33-45 kan vi se et slikt eksempel, som gir oss et bilde av Gud velsignelse over Israel (21:33-34). Men denne Guds forsørgende omsorg av Israel er vist i lignelsen på bakgrunn av hennes (Israels) stae ulydighet, som fører henne til å drepe profetene som Gud sendte til henne. Senere ser vi at Gud sender Sin Sønn, bare for å la Israel drepe Ham (21:37-40). Dermed spør Jesus de religiøse Israelske lederne, basert på akkurat denne lignelsen:

“Når da eieren av vingården kommer, hva skal han gjøre med disse vingårdsarbeiderne?” (21:40) 

De Israelske lederne svarer nesten uvitende på hva de egentlig svarer:

“De sier til Ham: «Han skal ødelegge disse onde mennene på en grusom måte. Så skal han leie ut vingården sin til andre vingårdsarbeidere som vil gi ham frukten i rett tid.» (21:41) 

Så sjokkerer Jesus dem ved å svare med, akkurat, deres egne ord:

“Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer frukt.” (21:43-44) 

Nå forstår de hva Jesus mener:

“Da yppersteprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem Han talte om.” (21:45) 

En annen lignelse taler mer bokstavelig:

“Men da kongen hørte dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, utslettet disse morderne og satte ild på byen deres.” 

Dette er akkurat hva som skjedde i år 70 e.kr., da Gud med sin makt “dro” Romerne over landet og drepte disse morderne for deretter å sett fyr på byen.

Dommens årsak. 

Årsaken til dommen er akkurat hva Johannes kommer inn på i Åp. 1:7, der vi leser“Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.” 

Dette er profetert tidligere i evangeliene og kan stå som en bekreftelse. Som vi vet var Romerne et verktøy til Kristi Korsfestelse, men bibelen uttrykker gjentatte ganger Israels paktforvalteransvar for hele denne grusomme hendelsen.

“Og hele folket svarte og sa: «Hans blod får komme over oss og over våre barn!» (Mat. 27:25) 

“Men de ropte: «Bort med Ham, bort med Ham! korsfest Ham!» Pilatus sier til dem: «Skal jeg korsfeste Kongen deres!» Yppersteprestene svarte: «Vi har ingen annen konge en keiseren!» (Joh. 19:15) 

“etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rådslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovløse hender, korsfestet og drepte Ham.” (Apg. 2:23) 

… med flere, bl.a. Apg. 3:13-15, 5:30, 7:52, 10:39 og 1.Tes. 2:14-16.

Hun (Israel) burde egentlig vist bedre (Luk. 19:41-44), og i Åp. 1:7 blir det utlovet en dom over “de som har gjennomstunget Ham”, noe som forlanger at dommen måtte falle i det første århundre mens “de som gjennomstunget Ham” fortsatt var i live. Tidsrammen henter vi igjen fra Åp. 1:1, 3.

Åp. 1:7 sier enda mer, at “alle jordens slekter skal gråte sårt over ham”. Det greske ordet som er brukt og oversatt til “jorden” er (gé) som også kan oversettes til land. Det refererer faktisk til “Israels land”, d.v.s. “det lovede land”. På veldig mange steder i det Nye Testamentet taler dette ordet (gé) enten om det lovede land som helhet eller bare deler av det, slik som: “Men du Bethlehem, i Juda land…” (Mat. 2:6), “Israels land” (Mat. 2:20, 21) “Sebulon landet og Naftali landet” (Mat. 4:15) og “Jødenes land” (Apg. 10:39).

Landet Israel i sin helhet inneholdt også de 12 slekter/stammer og da har vi fylt opp all informasjon som Åp. 1:7 har… vel nesten alt. Åp. 1:7 har også andre paralleller i Bibelen som Mat. 24:30.

Mange har konfrontert med at “… for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag”, for å undergrave Åp. 1:1, 3 og si at det faktisk kan gå et par tusen år før hendelsene i Åpenbaringen skal hendte. Men Peter snakker om Gud og gir en meddelelse angående Gud, mens Johannes gir en instruks til dalevende mennesker i menighetene angående deres lidende utvikling. Dette er en stor forskjell.

Det andre er “hvert øye skal se ham” (Åp. 1:7). Her tror mange at hele jordkloden skal se Ham komme, og de har laget et forsvar på det ved at det står TV kameraer mange steder i Jerusalem som skal kringkaste nettopp Jesu andre komme. Men “hvert øye skal se ham” betyr ganske enkelt at dette vil bli en offentlig hendelse som ikke er gjemt inne i et hjørne.

Du er vel sikkert enig med meg, at for ganske sikkert gikk ikke “hele menigheten” (barn, eldre, svake, småjenter og kvinner) ut til krig. (Jos. 22:12), eller at Israel ikke syndet mot Gud bokstavelig talt på “hver høy ås og under hvert grønt tre” (Jer. 2:20), eller at bokstavelig talt “hele Judea” (inkludert nyfødte, aldrende og svake) gikk ut for å høre døperen Johannes (Mat. 3:5).

Når vi ser på der greske ordene i denne setningen, “Hvert øye skal se Ham, også de som har gjennomstunget Ham”, kan det også bli forstått som “hvert øye skal se ham, det er de som gjennomstunget Ham”. Jeg vet det kan bli mye usikkerhet rundt oversettelser når jeg tar opp de greske ordene og hvordan de kunne ha blitt oversatt litt anderledes osv, men det er til stor hjelp. Bare for å ha det klart er jeg ingen ekspert i gresk og må nok som mange andre hente informasjon osv. fra de som kan dette mer. Jeg tror likevel at den oversettelsen vi har i dag egentlig ikke burde lage så mye forvirring. Jeg tror det er hva og/eller hvilke læresetninger vi allerede har i hode som er den verste fienden.

Helt til slutt vil jeg du skal legge merke til en annen ting. “De som gjennomstunget Ham” har vært døde i over 1900 år. Så for å få dette til å passe inn i tankegangen til “tusenårsrike” troende må vi frem med prokrustessengen, kappe, trekke og utvide,  slik at tidsrammen for profetien kan settes inn i vår tid. Det vil passe mer til deres tankesett, dessverre.

Reklamer

Åpenbaringen del 1 – Hvordan Lese Johannes Brev


English version here 

Forrige post var om mange tanker som har samlet seg etter å ha gått historien og bibelen litt etter sømmene, og hva en sitter igjen med av spørsmål etter all dommedags profeti som svirrer rundt og aldri er blitt oppfylt. Menighetene som kan være sterke i disse profetiene er gjerne de menigheter som har sterkest bånd og interesse av å være Israel supportere, uten at jeg skal gå inn på det nå.

Copyright Gospel Communications International, Inc – http://www.reverendfun.com

Jeg har jo også sagt at jeg vil ta for meg Johannes åpenbaring, noe jeg både gruer og gleder meg til. Ironisk nok kalles den vanskeligste boken i Bibelen for “Åpenbaringen”.

Det kan være vanskelig å forstå Åpenbaringsboken, men hvis en entrer boken med rett sinn uten allerede innlagte hindringer og skarpe svinger som gammel lære kan gjøre, kan ting bli litt enklere.

“Folk liker meninger som de har vært vant til fra sin ungdom, de forsvare dem og skyr det motsatte syn, og dette er en av de tingene som hindrer folk i å finne sannheten, for de tviholder på den oppfatning av vane.” 

Som normalt er, begynner en alltid fremst i en bok, og det er der Johannes også kommer med sin forklaring på hvordan forstå boka hans, som f.eks. forventningen av når profetien vil skje, hvem brevet er adressert til, og hans forklaringen på metoden på å forstå brevet hans.

Det første Johannes gjør er å sette visjonen han fikk fra Jesus i riktig tid, ikke fordi han selv har bestemt tiden men at Jesus (engelen) hadde fortalt han det. På nesten samme måte som Jesus forklarer til fariseerne og disiplene hvilken tid Templets ødeleggelse ville skje (Mat. 23:36, 24:34), gjør Johannes det samme. Han skriver til de syv menighetene i Asia og legger vekt på at “de ting som må skje om kort tid” (Åp. 1:1) og at “tiden er nær” (Åp.1:3).

Det som vi kan se er anderledes fra Jesu forklaring er at Johannes beskriver at tiden er nærmere enn hva Jesus gjorde. Jesus forklarer at hendelsene vil skje i den generasjonen som disiplene befant seg i, mens Johannes forklarer at tiden er nær og vil skje om kort tid. Johannes var en av disiplene i den generasjonen, men nå har det gått en 40 års tid og tiden er enda nærmere. De samme ordene “nær” finner du igjen i Jesus forklaring om tegnet “at sommeren er nær” (Mat. 24:32), når Hans “tid er nær” (Mat. 26:18) og “Jødenes Påske var nær” (Joh. 2:13).

Du ser også at Johannes stresser viktigheten med tiden ved å gjenta det han sier i vers 1 i vers 3, men i en annen utrykksmåte…, for de som ikke skulle få det med seg i vers 1. I avslutningen finner vi igjen akkurat de samme stresspunktene (Åp. 22:6, 22:10). La oss sammenligne de.

Johannes skrev nok introduksjonen av åpenbaringsboken etter selve visjonen og dermed fremmer viktigheten av tidsrammen til sine tilhørere i åpningen av boken, slik at leseren vil entre boken med denne informasjonen og også avslutte boken med den samme informasjon.

Åp. 22:10 viser oss også at dette er en tid som skal skje meget snart, fordi Johannes fikk beskjed om å ikke sette segl på de profetiske ordene i motsetting til Daniel, som skulle sette segl på boken.

Daniel levde flere hundre år før Johannes og engelen ba Daniel sette segl på boken, men mye senere i historien ber en lignende, eller den samme engel Johannes om å ikke sette segl på boken, fordi tiden er nær. Daniels forventing var i et langt tidsperspektiv; Johannes forventing var i et kort tidsperspektiv. Dette får vel egentlig ikke blitt klarere… det viser oss at Johannes ikke skriver til en menighet 2000 + år frem i tid. Det ville være ganske nådeløst og spydig gjort av han, mot en menigheten i det første århundre som led smertefull forfølgelse og som ble fortalt at den gudommelige dommen over de onde var nær og snart ville komme.

Så hvem skriver han til? Han skriver til en spesiell gruppe mennesker, til de syv menighetene i Asia som han har tjenestegjort i. Noe som er interessant å se er at de syv byene som de syv menighetene var i, er ramset opp i den samme rekkefølge som den Romerske postruten gikk.

Disse byene var gamle historiske byer som Johannes adresserer til i kapittel 2 og 3, og i disse brevene ramser han opp flere historiske, geografiske, politiske, kulturelle og religiøse hentydninger som passer perfekt til det vi vet om disse regionene i dag.

Brevet var skrevet til menigheter som gjennomgikk store prøvelser og lidelser, noe som kommer tydelig frem allerede i første kapitel.

“Jeg Johannes, som både er deres bror, og som har del med dere i trengselen og riket og Jesu Kristi tålmodighet, var på den øya som kalles Patmos, for Guds skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrd skyld” (Åp. 1:9). 

Lidelse, forfølgelse og martyr-temaet er noe som går igjen i hele Åpenbaringsboken (Åp. 2:9-10; 3:9-10; 6:9-11; 11:7.8, 11:3, 18; 12:10; 13:10; 14:11-13; 16:5-6; 17:6; 18:20, 24; 19:2; 20:4, 6). Martyrene er de som får Guds spesielle velsignelse, fordi de ble slaktet for deres tro (Åp. 6:9-11). Dette er reelle første århundrets kristne, noe vi må ha i minne videre utover i Åpenbaringen.

Hvordan Johannes forklarer hvordan brevet hans skal forståes, kan vi lese allerede i Åp. 1:1

“Jesu Kristi Åpenbaring, som Gud gav ham for å vise Sine tjenere de ting som må skje om kort tid. Og Ham sendte bud og gjorde det kjent ved Sin engel for for Sin tjener Johannes.” 

Som jeg har lagt vekt på, “Gud gav Ham for å vise Sine tjenere”, viser at åpenbaringen er gitt “for å vise” beskjeden som ble tilkjennegitt av Hans engel. At Johannes ser disse tingene og kan ikke taes helt bokstavelig men mer visuelt.

Dette forteller oss at Johannes oppmuntrer leserne til å forvente billedlige symboler gjennom brevet hans, mer enn bokstavelige hendelser. Johannes første visjon, Åp. 1:12-20, setter på en måte et mønstret for senere symbolske tydninger, ved å presentere en visjon med en påfølgende tydning av åpenbaringens nøkkel-element i en ikke-bokstavelig måte. Han så Kristus gå bland de sju lysestakene. Bokstavelig vil dette måte si at Kristus går blant sju lysestaker i himmelen, men Jesus tyder dette for oss:

“Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i Min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du så, er de sju menighetene.” (Åp. 1:20). 

Flere ganger igjennom åpenbaringen stopper Johannes opp for å sørge for en bedre innsikt i visjonen, f.eks. Åp. 5:6, der øyer ikke var i bokstavelig mening men de sju Guds Ånder. Åp. 5:8 beskriver ikke en bokstavelig røkelse, men de helliges bønner. Og når Johannes selv er forvirret, hjelper engelen med å forklare det for ham, f.eks i Åp. 17:9-10 får vi vite at det ikke er bokstavelig syv hoder på et dyr, men at det symboliserer sju fjell og sju konger. Hva med hornene? De er ikke horn i det hele tatt, men engelen forklarer dette for Johannes:

“De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med dyret.” (Åp. 17:12). 

Selv de mange vann som Johannes så skal ikke bli forstått som H2O, men som engelen forklarer Johannes:

“Så sa Han til meg: «Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål. …” (Åp. 17:15). 

Vi må unngå for mye bokstavelige tydninger i Åpenbaringsboken. Det viktigste jeg vil fremme når det gjelder å entre åpenbaringen, er å forstå historien og tiden som åpenbaringen snakker om, tiden da Kristus kommer med dommen over de som ikke tok imot Ham, over de som drepte profetene Han sendte og for forfølgelsen av Hans hellige i tiden mellom Kristi korsfestelse og dommen i år 70 e.kr.

Mer forklaring på enkelte av skriftstedene kommer vel utover i de neste postene mine. Kommentarer er jo selvfølgelig velkomne da de kan hjelpe andre å forstå… for eller imot.

Fra vanskelige til bedre tider


Utviklingen av Kristi Kongerike

Alle sier til meg at verden går til helvete og at antikrist snart vil vise seg på verdens scene. Alt går den veien høna sparker og det blir bare verre og verre.

Europa er i gjeld og på kanten av stupet, hvis den ikke allerede har påbegynt sitt fall.

Moralsk faller familiene sammen, aborter, selvmord og stoffmissbruk. Hva som før var utenkelig å gjøre, er i dag akseptert og mye er til og med feiret og opphøyet.

Kriger er en del av planen til antikrist og “New World Order” for å skape en verdensregjering som antikrist skal bruke.

Åndelig var vi en gang stolte av å be bordbønn mens i dag er det ikke lov å synge «Å du som metter liten fugl» eller be «Fader Vår», hverken i barnehager eller skoler. Lærere er redde for å kunne nevne Gud i en sammenheng, i fare for å bli sparket fra jobben. I USA kan de faktisk risikere å bli arrestert og fengslet.

Nei verden blir bare verre og verre. Det kommunistiske styret i Kina fortsetter brutalt å undertrykke ytringsfriheten. Saddam Hussein er tatt, Osama Bin Lande er tatt men Iran har reist seg som en mektig skygge i øst og vil snart gå til krig mot Israel.

Men ikke vær redd, bare hopp ut av denne synkende båten som går til helvete…, det er en del av planen. Jo verre det blir, jo bedre er det, for det betyr at enden er nær og at Jesus kommer tilbake, …sier de til meg.

Så hvem er den skyldige? Venstre skylder på Høyre og Høyre skylder på Arbeiderpartiet. Konspirasjons-teoretikerne skylder på Regjeringen, store bedrifter og kirken, og kirken skylder på media for alt dette rotet.

Er det virkelig slik? Hvis vi slipper alt vi har i hendene, skaper vi da ikke en selv-oppfylt profeti? Verden har vel opplevd slike ting før også, hvordan kan du da si at dette er tegnene på undergangen? (les “Eskatologien i bibelen 4”, og resten av føljetongen i de foregående postene). Er ikke Herren større enn han som er i verden? Vil de kristne (menigheten) som er Hans kropp, tape for de onde maktene som herjer jorden og vil de kristne feile så grådig i den misjonen den er gitt? (Mat. 28:18-20). Står ikke Hans ord ved lag? (Mat. 28:18) Er ikke dette det samme som å si at Kristus ikke har makt?

Noen går så langt å si at muslimene vil overta verden og forfølge de kristne, bare fordi de tror muslimene er fienden og at de blir flere enn oss. Var ikke dette Anders Breivik også var redd for? Er det slik vi også skal bli? Men alle som ikke er for Gud er imot Gud, så da må vi også medberegne jødedommen blant flere, som en torn i kjødet (2.Kor. 12:7).

Faktisk øker de kristne i antall i verden. I 1910 var vi ca 600 millioner kristne eller 35% av befolkningen mens vi i dag er mer en 2 milliarder (32% av befolkningen), noe som sier at vi holder stand. I 1910 var vi i Europa 66,3% kristne mens i 2010 var vi bare 25,9%. Men vi har lett for å være så altfor trangsynte og ser kun det som skjer i vårt eget “hjem”. I Afrika var det bare 1,4% kristne i 1910, mens i dag er det hele 23,6%. Ved midten av dette århundret, vil det være tre milliarder kristne i verden – en og en halv gang flere enn muslimer. Faktisk, i 2050 vil det være nesten like mange pinsevenne-kristne i verden som det er muslimer i dag. Går det den veien høna sparker? Uansett hvor ille det ser ut hjemme, er Gud i arbeid over hele verden. Overalt det er forkynt, endrer evangeliet både liv og samfunn.

Vi kan lære noe av historien. Historisk sett kan vi se at Herrens kngerike vokser i etapper, eller vi kan si det vokser i lag, i sjikt. Gud kunne kanskje ha latt det vokse rett til himmels med én gang, men da ville Han måtte ha eliminert oss. Vi er syndere og ved Hans Nåde bruker Han oss i våres oppadgående tider og nedadgående tider. Det er tider da kirken er svak og det er tider da den er sterk.

I de siste 5000 årene har verden levd under serier med grusomheter. Majoriteten av menneskene hadde ingen utdannelse, de kunne hverken lese eller skrive, de ble fortalt hva de skulle tenke, hvilken jobb de skulle ha og hvilken gud de skulle tilbe. Var de uenige i kongen, dronningen eller andre øvrigheter, ventet halshugging eller å bli bindt til en påle og brent på bål. Kulturen var grusom og kongen selv satte seg opp som gud på jord. De hadde rett og slett antikrist midt i kirken.

De hadde ingen sikkerhet og reiste sjelden lenger enn 35 kilometer fra hjemmet. Den øvre klassen i alle nasjoner i alle nivåer hold folk fra å komme høyere opp. Livet var billig, barn og kvinner ble behandlet som eiendom. De døde tidlig av hardt arbeid. Menn ble slaktet ned i et grusomt spill av kriger. Helseomsorg var et ikke-eksisterende ord og halvparten av barna døde før de rakk å bli voksne. Den gjennomsnittlige levealder endret seg ikke mye fra det gamle Egypt frem til midten av 1600 tallet. Var det noen som forsto å leve i vanskelige tider, var det dem. Disse var de som levde med mørke på alle kanter.

Men så skjedde det noe på 1500 tallet, Guds ord ble sluppet løs og når det skjedde begynte alt å forandre seg. Ikke bare ble Bibelen oversatt til forskjellige språk, men den ble forstått av reformatorene og båret ut til folkene. De talte ut til folket at Gud ikke bare var den høyeste i himmelen som du nådde igjennom en organisert kirke og de igjen skulle fortelle hvordan du skulle leve eller hva du skulle gjøre. Kampen mot skjærsild doktrinen startet og prekner som “Når mynt i skrinet klynger, en sjel fra skjærsilden himmelen springer”, ble motsagt. Det var Gud den høyeste over deg som et individ og over din nasjon. Og fordi Han bryr seg om deg, din nasjon og den verden du lever i, den verden som skulle komme (Luk. 11:2, Mark. 10:30, Ef. 1:21), har Han gitt oss sin strategi og gitt sin Hellige Ånd for å gå fremover bringe oss en bedre dag.

Selv i mindre tidsperspektiv kan vi også se Gud i arbeid. Vi kan si det slik som Charles Dickens starter sin bok, ‘A Tale of Two Cities’ – «Det var de beste tider, det var de verste tider». Vi kan i dag gå inn i mange sammenhenger og si “det er de beste tider”, mens i andre sammenhenger er det «de verste tider».

De kinesiske kommunistene fortsetter brutalt å undertrykker ytringsfriheten. I 1990 hadde vi Gulf krigen, i 2001 kapret og styrtet Al-Qaida 4 fly I USA og USA svarte med å gå til krig mot Al-Qaida i Afganistan. I 2003 troppet USA også inn i Irak og felte Saddam Hussein. I de siste 10 årene er det sprengt bomber i forskjellige ambassader rundt om i verden. Egypt og Libya gikk igjennom store uroligheter i 2011. Det er pågående uroligheter i Syria.

Lyse sosiale stråler av håpMen det er også “de beste tider.” I 1989 falt Berlinmuren som delte Tyskland i to og befridde Øst-Europa fra det sovjetiske kommunistpartiets dominans (1990) og Øst-og Vest-Tyskland ble gjenforent (1991). Gisselkrisen i Beirut er slutt, etter mange år med frustrasjon (1991). Sovjetunionen forsvant offisielt, etter å ha brutt inn i tolv uavhengige demokratiske republikker (1992). Nå nylig i 2011 delte Sudan seg i to etter mange år med borgerkrig, og den nye nasjonen Sør Sudan så sitt lys. I tillegg er det bemerkelsesverdige vekkelser av kristne i de ulike tredje-verdens land, samt i det tidligere Sovjetunionen. Urolighetene i Egypt og Libya kan også være en hendelse som leder til positiv fremtid.

Hvem ville for 25-30 år siden ha tenkt at disse rystende verdens begivenheter ville inntreffe? Selv om det er lyse historiske og sosiale stråler av håp, er disse dessverre altfor ofte i skyggen av skyer av politiske tungsinn og røyken av kulturelle omveltninger. En dag vil disse verdens hendelser som er nevnt ovenfor bli forstått som et alt-kontrollerende Guds plan. “Men vår Gud er i himmelen. Han gjør alt som behager Ham.” (Sal.115:3). I dag kan vi bare gjette hva Gud vil gjøre og hva sluttresultatet vil bli.

Jeg vil poengtere at dette ikke er noen form for profetisk kommentar til tider og utider og jeg er heller ikke interessert i avis tolkninger. Jeg tror kristendommen har vært og fortsatt er flau av altfor mange mislykkede profeter i dette århundret.

Den siste mislykkede “profeten” var Harold Camping som spådde verdens undergang og dermed også Jesu komme den 21. mai, 2011. Dette viste seg å stemme dårlig, vi så ingen verdens undergang. Men mannen var ikke snauere enn at han igjen, noen få måneder senere, spådde verdens undergang nok en gang etter å ha innrømmet at han hadde regnet feil første gangen, nå den 21. oktober, 2011. Igjen måtte han ta innover seg skammen da dette ikke skjedde.

At folk har tatt feil opp gjennom tidene kan nok skyldes iver, men det verste med denne uttalelsen er at de som støtter tusenårs-teologien bruker “iver” som et forsvar mot feil antagelser de selv eller andre i samme gruppe gjør. Som unnskyldningen sier de også at tiden ikke er moden enda til å se alle ting i profetiene. På denne måten bruker de de samme unnskyldning på seg selv som de bruker på de som “spådde” feil og var ivrige. Tenk om de kunne være like ivrige på å forkynne Kristi Kongerike som de forkynner endetiden.

Copyright Gospel Communications International, Inc - http://www.reverendfun.com

Er de som tror at tusenårsriket vil bli etablert i nær fremtid noe bedre enn Harold Camping? Jeg kan ikke se det. Det er mange selv i Norge som forkynner at enden er nær, og selv om de kanskje ikke har forkynt en dato for enden av denne tidsalder eller oppfordret folk til å selge alt de eier og vende om til Herren, er likheten skremmende. I det minste har Harold Camping angret og gått ut offentlig og sagt at hans spådom var “feil og syndefull”, i motsetting til mange andre.

Jeg tror ikke at tusenårs-troende ønsker grusomme tider hverken for deg eller seg selv, men de “profeterer” ut fra noen verdensbegivenheter som ligner hendelser beskrevet i Bibelen. De ser ikke først hva som står i Bibelen, men ser først om de kan finne noe i Bibelen som passer med dagens begivenheter.

Hvis en går som en and, snakker som en and og ser ut som en and, ja da må det være en and, ikke sant? Feil, det er bare antagelser som fører deg til å si det. Har ikke de fleste av oss en gang tatt feil person for en vi kjenner? Vi har kanskje vært på et kjøpesenter og gått bort til en person vi trodde vi kjente og sagt, – «Hei!» -, kun fordi personen så ut som, gikk som, snakket som en vi kjenner. Det samme er det med de som ser etter tegn som kan ligne på bibelske profetier.

Det pessimistiske/optimistiske spørsmålet har veldig mye å gjøre med den praktiske bestrebelser av kristne i verden i dag. Alle evangeliske kristne er optimistiske i den forstand at Gud vil på mirakuløst vinne krigen mot synd og Satan på slutten av historien ved direkte overnaturlige inngripen. Enten i en jordisk tusenårige rike innført av Jesus på Hans andre komme eller ved den endelige dom som introduserer den nye himmel og den nye Jord.

Å si at tusenårs-troende er pessimistisk tro, snakker jeg om følgende problemer :

  1. Som system for evangeliets forkynnelse lærer de at evangeliet om Kristus ikke vil utøve noen stor innflytelse i verden før Kristi gjenkomst;
  2. Som et system til historisk forståelse mener de at Bibelen lærer at det er profetisk bestemt en uimotståelige nedadgående retning mot et kaos i den utarbeidende og utviklende historie, og derfor…
  3. Som system for å fremme kristen disippelskap fraråder de Kirken i å forutse og være arbeidende for en bred-skalert suksess i å påvirke verden for Kristus iløpet av denne tidsalder.

Ut av dette kommer vi til at de lærer sine etterfølgere at kristne ikke har en umiddelbar løsning på problemer i vår tid. Å forsøke å endre institusjoner før Kristus kommer tilbake vil bare føre til en humanistisk surdeig og at vårt viktigste arbeid bør være å redde folk ut av uføret og ikke prøve å forbedre den eller bevare sine gode egenskaper.

Har Gud fortalt oss sin kosmiske plan for alle tider? Ja! Skriften åpenbare Hans vilje. Guddommen, før tidens begynnelse, planla forløsningen av Hans folk og Hans verden (Åp. 13:8; Tit. 1:2). Jesus Kristus – gjennom Hans død, oppstandelse, himmelfart, og eventuell andre komme – sørger for et kjerne-fokus og betydningen for historien. Som 1.Kor. 15:24 sier om enden på tiden slik vi kjenner den, “Så kommer enden, når Han (Kristus) overlater riket til Gud Fader, når han gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde.” All Guds skapte orden er skjebnebestemt til å bøyes for Jesus Kristus: “For Han herske til Han har lagt alle fiendene under Sine føtter” (1 Kor 15:25). Herren selv forteller oss hva som vil skje i slutten av historien, “For det står skrevet: «Så sant jeg lever, sier Herren, for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud»” (Rom. 14:11).

Så brødre og søstre i Herren Jesus Kristus, legg ned den pessimistiske tonen i forkynnelsen av evangeliet. Evangeliet (de gode nyheter) er at Guds rike er kommet og bor i oss. Vi er Herrens kropp (Ef. 1:23) som går ut og sprer disse gode nyhetene og har noe bedre å tilby verden slik den er i dag. Vi ikke bare kan, men vi forbedrer verden for Herren er hodet. Vi bygger Hans rike. (Mat. 24:14, Mat. 28:18-20) — Vær velsignet i ditt arbeid!

Sources:
Pew Research Center
Historie bøker
…og Bibelen selvfølgelig.

Eskatologien i Bibelen 8: Lignelsen om Fikentreet, Mat 24.


Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at Han er nær; Han står for dørene! Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri forgå. Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far. (Mat. 34:32-36). 

Fikentreet har vært et sterkt bilde på Israel, derfor mener mange at denne lignelsen er en profeti på Israel gjenopprettelse som nasjon i 1948. Dette mener jeg er totalt forvrenging av det Jesus prøver å fortelle disiplene, som allerede hadde spurt Jesus et par spørsmål og nå ventet svar på dem. Jeg kunne skrevet mye om Israel som nasjon idag, men det får komme i rykk og napp i andre blogg innlegg.

Denne lignelsen om fikentreet som Jesus forteller til disiplene er egentlig ikke mer ekstraordinær enn at Han tegner et bilde for dem som viser, at når de ser de tegn Han hadde fortalt dem, vil vite at Jerusalems ødeleggelse er nær, akkurat som de vil vite at sommeren er nær ved å se tegnene på fikentreet. Som deg og meg kan se tegn i naturen på at et sesongskifte er i anmarsj, ettersom hvor i verden vi bor.

Som sagt er et fikentre et bilde på Israel og vi kan se det mange steder. La oss gå litt tilbake til Mat 21:19 

“Da Han fikk se et fikentre ved veien, gikk Han bort til det og fant ikke annet på det enn løv. Da sa Han til det: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!» Og straks visnet fikentreet.”

Jesus hadde snakket mye profetisk hele sin tjeneste på jord men i Matteus 21 starter Jesus å oppføre seg veldig profetisk. Veldig kort her, så rir Han inn som Konge og “renser” templet for gammel levittisk tjeneste. Dagen etter kommer han tilbake og Han var sulten. “Da Han fikk se et fikentre ved veien, gikk Han bort til det og fant ikke annet på det enn løv.” (Mat.21:19). Egentlig var ikke dette så fryktelig merkelig, “for det var ikke årstiden for fiken” (Mark.11:13), men likevel forbannet Han det og sier “Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!” (Mat. 21:19).

Dette er en sterk profeti om at det ikke vil vokse mer frukt på det gamle jødiske systemet og det gamle Jerusalem, for det har ikke båret frukt. Jesus hadde ventet i over tre år på at de skulle ta imot Ham og bære frukt, men de avviste Ham og de (treet) bar ingen frukt. De var klar for å hogges ned. Vi finner dette igjen i en annen lignelse i Lukas:

“Han fortalte også denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin, og han kom og lette etter frukt på det, men fant ikke noe. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men jeg har ikke funnet noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det utarme jorden? Men han svarte med å si til ham: Herre, la det få stå i fred i år også, til jeg har gravd rundt det og gjødslet det, kanskje det da bærer frukt. Men hvis ikke, kan du hogge det ned etterpå.»” 

En veldig sterk indikasjon og bekreftelse på hva Jesus forklarer disiplene i Mat. 24 og i tråd med den profetiske oppførselen Han spiller ut. Skulle fikentreet i Mat. 24:32-36 illustrere noe måtte det være den nye pakt (1.Kor. 11:25), det nye Jerusalem, den fornyede Israel og Hans kongerike som skal skyte friske skudd og bære frukt, mye frukt, frukt som varer (Sal. 1:3; Mat. 13:23; Joh. 15:16; m.fl.), men i hovedsak tror jeg det er en enkel forklaring, som nevnt ovenfor.

Så avslutter Han denne delen av sitt svar til disiplene, som omhandler disiplenes første del av deres spørsmål, “Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på ditt komme være…”, med å si“Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer” (Mat. 24:34). Dette forteller disiplene at det Han nå har forklart vil skje i deres generasjon. Hvordan skal du ellers forklare Mat. 16:28? “Sannelig sier Jeg dere: «Det er noen som står her, som ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i Sitt rike.»”

Han stadfester og forsterker det Han nå har fortalt disiplene med å si “Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri forgå.” Han bekrefter sine tidligere ord, Han erklærer for dem for sikkert at hans profetiske ord er mer sikker enn selv stabiliteten til himmelen og jorden har (Mat. 5:18).

Det er i vers 36 Jesus skifter oppmerksomheten fra ødeleggelsen av templet til Hans andre komme ved denne verdens histories ende (om jeg må få forklare det på den måten).

“Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far” (Mat. 24:36). 

Så la oss ta for oss noen forklaringer på akkurat dette, fordi dette er veldig viktig for de som har holdt på troen at de versene jeg har tatt for meg omhandler denne trengsel og et tusenårsrike frem i tid.

“Men den dagen eller timen kjenner ingen,…” Du kan høre det når du leser det høyt, at Han her begynner på nytt emne: Men den dagen eller timen… Du hører det samme andre steder som Mat. 22:31: “Men når det gjelder de dødes oppstandelse,…”, Apg. 21:25 “Men når det gjelder hedningene som har kommet til troen,…”

“Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far” Hvem vet når dette skal skje? Hans Far og Han alene. Dette betyr at Jesus ikke vet dette selv, så hvordan kan Han forklare det til disiplene da? Har du lest hele kapittel 24, ser du straks at dette handler om fremtiden, fordi Han forteller disiplene alle de tegn som vil bli gitt som forløper til “den enden”, men «den enden» (av templet) er ikke ennå (Mat.24:6).

Når Jesus uttaler seg i Mat. 24:36, hører vi ingen ting om “da” eller “etter”. Uttalelsen “Da” finner vi i versene. 24:9, 14, 16, 21, 23, 30 og uttalelsen “etter” i vers 29. Disse  uttalelsene beskriver at noe er i en prosess, og det finner vi ikke i vers 36.

Fra vers 4 i Mat. 24, advarer Jesus disiplene ved å si “Se til at ingen…”, “dere skal høre om kriger…”, “Da skal de utsette dere for trengsel…” osv. Men Jesus dropper alle slike advarsler etter vers 35 og isteden legger Han trykk på overraskelser og total uforutsigbarhet, som: “Og de forsto ingen ting” (v.39) – “for dere vet ikke hvilken time” (v. 42) – Hadde husets herre vist” (v. 43) – “kommer i en time dere ikke ventet det” (v. 44) – “En dag han ikke ventet ham” (v. 50) – “Dere kjenner verken dagen eller timen” (25:13).

I versene før 36 leser vi at tidsrammen er kort og at de vil møte en virkelig fare som vil komme i den generasjonen. Etter vers 36 og inn i kapittel 25 handler det om mye lenger tidsramme. Vi hører ikke mer om “denne generasjonen” eller tegn som leder opp til den dagen.

Dette er hvordan Han skiftet fokus fra ødeleggelesen av templet til Hans andre komme ved denne verdens histories ende. Nå kan du jo kose deg med å lese resten av Mat. 24 og Mat. 25, som omhandler hva himmelens rike sammenlignes med. Dette er da dommen skal stå, “den dagen” ingen kjenner.

Jeg vil minne om at for de rettferdige er selvfølgelig dommen ikke til fordømmelse, men til fremtidig belønning (Rom. 25-10; 1.Kor. 1:4-8; 3:8; 15:32, 58; 2.Kor. 4:16; 5:10; 9:6-8; Gal. 6:5-10; Fil 1:10, 26; 2:16; Kol. 1:5; 3:24; 1.Tess. 3:13; 5:23; 2.Tess.1:7; 1.Tim.2:15; 5:25; 6:18-19; 2.Tim. 2:11).

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk 


Bare av Nåde! 

Eskatologien i Bibelen 7: Basunen og Innsamlingen i Mat. 24


Det har blitt noen dager siden sist jeg blogget, men slik er det vel i et aktivt kristen liv, selv om det ikke innebærer at en løper ned møtesteder. Kristenlivet er mye mer enn det.

Jeg la planer om å ta for meg lignelsen om fikentreet i denne posten, men ser at vers 31 i Matteus 24 ble et litt større emne enn jeg regnet med og må nok ta vers 31 alene her i dette innlegget.

I de forrige blogg postene har du nå fått lese hvordan Jesus la frem, i Matteus 24, de hendelsene som skulle skje før, og som ledet til Jerusalems ødeleggelse. Du har også fått lese om disse hendelsene nedskrevet i historiske skrifter og at disse hendelsen faktisk hendte i tiden rett før år 70 e.kr.

Vi skal nå ta for oss vers 31, som taler om hendelsens faktiske komme og om dens umiddelbare konsekvens: begynnelsen av den verdensvide frelsesverk.

“Og Han skal sende Sine engler ut med en mektig basunrøst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra den ene ende av himmelen til den andre.” (Mat. 24:31).  

Mange evangeliske, pinsevenner og fler, mener dette betyr at Herren skal samle alle troende, ikke bare de troende som lever på jorden i dag, men inkludert de hellige i GT, frelste Israelitter (jøder), menigheten og de hellige under trengsels-perioden som leder til Jesu andre komme. (Dette må forståes ut ifra deres tanke at vi venter nå i fremtiden et tusenårsrike, og etter tusenårsriket vil Kristus komme ennå en gang og samle de troende.) Menigheten blir etter deres tolkning, bort-rykket tidligere ved trengselstiden. For å redegjøre hva jeg tror, et dette innsamlingen av de kristne som ble spredt under forfølgelsen og ved andvarselen Herren ga om at de måtte flykte opp til fjellene (Mat. 24:16), Innsamlingen av de som ble bevart i følge Åp.7:3-4.

Dispensasjonistene deler opp menneskene i to klasser under oppstandelsen: de frelste og de ufrelste. Når dispensasjonistene snakker om oppstandelsen må de forholde seg til flere klasser av folk når det gjelder oppstandelsen, dommen og lønnen osv. Så i følge dispensasjonistene vil det komme en serie av dommer; -martyrene som døde under trengselen vil bli dømt og lønnent (Åp. 20:4), Israel vil bli dømt (Esek. 20:33-38) og hedningene vil bli dømt (Mat. 25:31-46).

Jeg har som sagt deltatt i dispensasjonismen tidligere, men har snudd da jeg har sett mye av deres teologi ikke stemmer med Bibelen. Når det gjelder dommen har jeg hørt de ramse opp enda flere dommer: (1) dommen på den troendes synder i Kristi kors. . . . (2) den troendes egen dom. . . , (3) dommen på den troendes arbeid. . . , (4) dommen av den enkelte hedning ved Kristi gjenkomst til jorden. . . , (5) dommen over Israel på Kristi gjenkomst til jorden. . . , (6) dommen av engler etter 1000 år. . . og (7). . . dommen over de onde døde som den nåværende jordens ender med.”

Dette er en oppfattning som jeg mener er totalt feil. I likhet med oppstandelsen, er det kun én hendelse (Rom.2:16) og én dom (Apg.17:31), som vil skje på den siste dag: “Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine ord, har det som dømmer ham, Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag” (John 12:48). Faktisk så introduserer oppstandelsen mennesket til dommen.

Dommen er én begivenhet som omfatter både de rettferdige og urettferdige, men det vil være en rekkefølge i det likevel. Det kan virker som om de onde vil bli dømt umiddelbart før de rettferdige, ifølge rekkefølgen på hendelsene i Mat.13:30, 41, 43 og Matt. 25:46. Det er som om det er i bokstavelig forstand, “med dine øyne skal du se, og se de ugudeliges lønn” (Salme 91: 8).

For de rettferdige er selvfølgelig dommen ikke til fordømmelse, men til fremtidig belønning (Rom. 25-10; 1.Kor. 1:4-8; 3:8; 15:32, 58; 2.Kor. 4:16; 5:10; 9:6-8; Gal. 6:5-10; Fil 1:10, 26; 2:16; Kol. 1:5; 3:24; 1.Tess. 3:13; 5:23; 2.Tess.1:7; 1.Tim.2:15; 5:25; 6:18-19; 2.Tim. 2:11).

La oss se litt på de engler som Han sender ut med en basunrøst, det er altså ikke englene som blåser i trompeten som mange tror og illustrerer. Dette er en (symbolsk) kunngjøring av det ultimate Jubelårets komme. Krisus´ oppfyllelse av den gamle pakt og menneskets ultimate skyld er tilgitt (syndes skyld). Frelsens dag var kommet og nå vil de gode nyhetene spre seg til nasjonene.

I GT var sabbats årene Guds ordinerte år for hvile for landet (Israel). Disse sabbats årene kom hvert 7. år. (3.Mos. 25: 2, 4).

På disse sabbats årene er jubelåret bygd, og kommer året etter syv (7) sammenhengende sabbats år,  eller etter syv x syv år, d.v.s. 49 år + 1 år = 50 år. Så hvert 50. år er et jubelår. I Jubelåret skulle de få oppleve forløsning fra trelldom og skyld.

 “Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet over hele landet, for alle som bor der. Det skal være et Jubelår for dere. Enhver av dere skal få vende tilbake til sin eiendom, og enhver av dere skal vende tilbake til sin slekt. Dette femtiende året skal være et jubelår for dere. Da skal dere verken så og dere skal ikke samle inn druene fra de ustelte vintrærne. For det er jubelår. Det skal være hellig for dere. Dere skal spise avlingen fra marken. I dette jubelåret skal hver av dere få vende tilbake til sin eiendom. Hvis du selger noe til din neste eller kjøper noe av din nestes hånd, da skal dere ikke utnytte hverandre.” (3.Mos. 25: 10-14) 

For deg som er født på ny vil nok se hva dette betyr; at du er fri fra arbeid (til frelse), fått tilbake ditt land (himmelriket) og blitt født inn til din hellige familie. Dette bildet av jubelår har Jesaja også i sin profeti:

“Herren Guds Ånd er over Meg, for Herren har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for fanger, for å sette de bundne fri, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger:” (Jes. 61:1-2). 

Ikke nok med det, siden den fulle forløsningen som beskrives i jubelåret kommer gjennom Jesus Krisus, introduserer Jesus selv dets oppfyllelse i sitt embete ved å selv å lese fra Jesaja 61 i synagogen i Nasaret.

“Og de gav Ham profeten Jesajas bok. Og da Han hadde åpnet boken, fant Han stedet hvor det var skrevet: «Herren Guds Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren.» Så lukket Han boken, gav den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alle som var i Synagogen, rettet øynene sine mot Ham. Og Han begynte å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for øynene deres.»” (Luk. 4:17-21) 

Jesus snakker altså her om den endelige forsoningen som starter ved Hans jordiske tjeneste. La oss se på et annet skriftsted som bekrefter dette og lar oss forstå dette bedre, som Markus 1:15: “Og Han sa: «Tidens fylde er kommet, og Guds rike er nær. Omvend dere og tro på evangelet!»”

Jesus Kristus, med sin tjeneste, introduserer “et nådens år fra Herren” (Luk. 4:19), “på frelsens dag” (2.Kor. 6:2) som mange profeter og rettferdige ønsket å se (Mat. 13:17).

Jesus nevnte basunen i Mat. 24:31 fordi det var en annonsering av jubelåret. Hvis du går tilbake til 3.Mos. 25:9, kan du lese: “Så skal du la jubelbasunen lyde på den tiende dagen i den sjuende måneden. På forsoningsdagen skal dere la basunen lyde over hele landet.” (Her er det altså snakk om landet Israel og ikke hele verden). Det som er så treffende er at Romerne brøt seg endelig igjennom Jerusalems murer og satte fyr på Tempelet på den tiende dagen i den sjuende måneden år 70 e.kr.! Også Baylonerne ødela templet samme dag!

“Så Titus trakk seg tilbake inn i tårnet av Antonia, og besluttet å storme tempelet neste dag, tidlig om morgenen, med hele sin hær, og for å slå leir rundt omkring det hellige huset (templet). Men for det huset (templet), hadde Gud for sikkert lenge siden dømt til ilden, og nå var den fatale dagen kommet, i henhold til revolusjonen i tiden, det var den tiende dagen i måneden Lous, [Ab,] som også tidligere ble brent av kongen av Babylon;” (J.W. 6:4:5). 

Igjen bekrefter vi Skriften med historiebøkene og visa versa, og kan med sikkerhet fortelle at denne hendelsen har allerede funnet sted. Daniel profeterte dette i Dan. 9:26, “Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden [byen] og helligdommen [templet]”, Jesus sa det til disiplene i Mat. 24:15 “Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som av profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – den som leser, han forstå det” samt i Luk. 21:20-24 “Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær. . . . De [jødene] skal falle for sverdets egg og bli bortført som fanger til alle folkeslag.” 

Også ifølge Matteus 24:31 vil engler gå ut ved basunens lyd, til nasjonene å annonsere  evangeliet om frigjørelse frydefullt. Dette at Guds røst kan være meget sterk og kan uttrykkes som en basun kan vi finne igjen i Jes. 27:13 og 58:1; Jer. 6:17; Åp. 1:10 og 4:1. Engler (aggelos) kan her oversettes som “menneskelig budbærer” på lik linje som i Mat. 11:10. Engler som du ser her er de som kjenner Kristus som frelser og vil gå ut til nasjoner (hele verden) og proklamere budskapet om full frelse. (fjerning av all skyld).

Selv om jeg tror at det her menes menneskelige budbærere er det heller ikke mye galt i å si at Guds engler medvirker aktivt i frelsesplanen. For Guds engler er trofaste i arbeidet med kunngjøringen av evangeliet. De er fryktelig opptatt med, og de involverer seg sterkt i Hans frelses arbeid blant mennesker. (Luk. 12:8-9; 15:10; Apg. 8:26; 10:3-6; 22; 1.Pet. 1:12; Åp. 14:6).

Men så var det innsamlingen av Hans utvalgte da. Vi kommer ikke unna at de første kristne hadde store problemer. Hoved plagen til de første kristne var Judaiseringen (jødedom) som er bevist i Apg. 10, 11, 15, Galaterbrevet og Hebreerbrevet. Hvis ikke et radikalt skille snart ville komme, ville nok de kristne snart kun bli en liten minoritets sekt av jødedommen. Men heldigvis, og selv om misjonen ut til hedningene begynte før Jerusalems fall, var året 70 e.kr. høydepunktet for den verdensomspennende misjonen ut til hedningene. Den skilte endelig de kristne fra Jødedommen.

La oss se på et par lignelser. Først Mat. 21:38-45 og lignelsen om vingårds-eieren som lærer oss at Israels religiøse ledere som dømte Kristus vil bli brakt til en forferdelig ende, slik at vingårds-eieren kan “leie ut vingården til andre vin-dyrkere”. Jesus oversetter dette til de Israelittiske religiøse lederne slik: “Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer frukt.” (v.43).

Den andre lignelsen er Mat. 22:1-4 og lignelsen om bryllupsfesten, som lærer oss at evangeliet var først tilbudt Israel men hun avslo det og drepte tjenerne Hans (22:2-6). Kongen ble rasende og sendte sin hær og ødela disse morderne og satte fyr på byen deres. Så sier Han til sine tjenere “Bryllupet er vel gjort i stand, men de som var invitert, var ikke verdige. Gå derfor ut på hovedveiene og innby så mange som dere finner til byllupet!” (22:7-9). Dette kommer også sterkt frem i misjonsbefalingen: “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” Mat. 28:19.

Gjennom menneskelige budbærere (her nevnt som (aggelos) engler) som forkynner evangeliet, samler Gud de utvalgte til Hans rike “fra den ene enden av himmelen til den andre”. (Mat. 24:31), som betyr fra horisont til horisont. Vi kan se denne bruken av himmelretninger brukt andre steder som 5.Mos. 30:4 og Neh. 1:9, sammenlignet med Mat. 8:11 og Luk. 13:28-29.

Så, lignelsene i Mat. 21 og 22, og misjonsbefalingen holder stand i lovnaden om fullbyrdelsen av det gammel testamentlige profetiene, slik som salme 22:28: “Alle verdens ender skal minnes dette og vende seg til Herren. Og alle folkeslagenes stammer skal tilbe fremfor Deg”. Og salme 2:8: “Be meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til Din eiendom.” 

Jerusalems fall er ikke bare dommen over Israel for avvisningen av Messias (Mat. 21:33-45; 22:1-14; 23:37-24:2), men den gjør et arbeid som sletter effektivt ut hindringen av å spre den kristne tro. I dette ligger at de første kristne, som var jøder, var nok noe forvirret og hadde noe problemer angående sermonielle lover og omskjæring (Apg. 15:1; Gal. 5:1-6; Fil. 3:1-3), og som etter Jerusalems fall egentlig ikke var noe stort problem lenger da all slik seremoni ble utslettet, og også motstanden og forfølgelsen fra jødene ble betraktelig mindre.

“Dette skjedde, slik at hun (menigheten) kunne bli en ekte universal menighet, snarere enn en rase-fokusert, geografisk begrenset folk.” 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk 
J.W = War of the Jews, Flavius Josephus.

 

Følg bloggen ved å klikke “Follow” eller du kan abonnere med e-post på høyre side. RSS er også en enkel måte å få beskjed om nye bloggpost hos BIBLiBlog. 

Herren velsigne!