Blodmåne Teologien


blood moon tetrad 2014_15

Joda, det er igjen tid for “endetids profetene” å legge ut om enkelte åpenlyste naturfenomener som vil komme igjen og igjen og igjen, som tegn på at store traumatiske ting skal skje enten med Israel eller hele verden. Akkurat nå er det “blodmånen” som er trendy og John Hagee er nok den som roper høyest i profet-koret om akkurat blodmåne theologian. Les videre

ESG 4 – Skilsmisse – Uansett Årsak


I divorce you sms1I disse elektroniske dager har enkelte oppdaget nye veier for skilsmisse som f.eks. mannen fra Dubai som skilte seg fra sin kone over sms. I Islamisk Sharia-lov er det mulig å skilles ved enten muntlig eller tekst si – “jeg skiller meg fra deg” – tre (3) ganger, og ingen annen grunn behøves å gis. Denne muligheten er kun for menn og ikke kvinner. Dette må jo være den best simple måten å skilles på, og slike simple skilsmisser finner vi i alle fall ikke i Bibelen… eller? Les videre

ESG 3 – Har Gud Sagt?


adams rib(s)

Copyright © 2011 The Zondervan Corporation

Har du hørt den om Adam og hans ribbein? Vel som du vet, i begynnelsen skapte Gud Adam og satte han i Paradis. Adam fikk lov til å ta del i alle de gleder og under som var i Edens Hage og han var gitt jobben med å navngi alle dyrene. Men etter han hadde navngitt dyrene – en aldri så lang og stor oppgave – gikk han lei og ville ha kompani. Noen som han kunne snakke med og imponere. Gud forsto hans situasjon veldig godt og sa: “Jeg kan se du er ensom. La meg skape en kvinne til deg.”

“Hva er en kvinne?” spurte Adam forventningsfull.

“En kvinne vil elske deg og beundre deg. Hun vil lage perfekt mat til deg og hun vil alltid se pen ut. Hun vi le av alle dine vitser og hun vil aldri klage.”
“Det er jo helt fantastisk” sa Adam entusiastisk. “ Men… hun virker fryktelig dyr. Hva vil hun koste meg?”

“Ah”, svarte Gud. “Dette er en kvinne som vil koste deg en arm og et bein”.

Adam vurderte dette nøye for et øyeblikk, så snudde han seg til sin Skaper. “Hva vil jeg få for et ribbein?”

Nei absolutt ikke, vi menn er heller ikke perfekte og vi lever ganske sikkert ikke i paradis – fremstilt som et fysisk sted uten psykiske og/eller fysiske vanskeligheter. Kan det være at vi spør om det umulige av et ekteskap? Kan vi virkelig leve lykkelig med hverandres feil, med våre merkelige og irriterende vaner – og enda mindre vår tendens til egoisme? Jeg tror ikke vi kommer fra det, ekteskap er hardt arbeid og noen ekteskap er ofte langt fra en suksess.

Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte er et stort, vanskelig og ikke minst et sårt emne. Spørsmålene går igjen i mange eldsteråd og menighets-korridorer nesten som et spøkelse. Det er vondt og sårt fordi det spiller på alle følelsene et menneske har, og for oss troende fordi vi har en sterk respekt for Gud. Vi ønsker ikke å såre Gud, hverken de som er i et ekteskap, de som ønsker å gifte seg igjen eller de åndelige veilederne. Tolkningene er mange og det kan være veldig forvirrende.

I det Bibelske narrativ virker det som om ekteskapet startet å feile med Adam og Eva etter at de ble kastet ut fra Edens Hage på grunn av ulydighet. Men det skulle vise seg at omstendighetene utenfor Edens Hage nok ikke var deres største problem men dem selv. De hadde nå fått oppdage forskjellen mellom godt og ondt og det er nettopp her i disse oppdagelsene at det sterke ønske om å gjøre som en selv ville lå og fortsatt ligger.

Selv har jeg et brutt ekteskap bak meg. Jeg er nå gift igjen så jeg har gått alle steg fra ugift, gift, skilt og gjengift. Mitt brudd skjedde før jeg ble frelst, eller født på ny som vi også sier og det er på dette grunnlaget enkelte kristne har fritatt meg for synd for å ha giftet meg igjen. Altså ikke begått noen synd hverken ved selve ekteskapsbruddet (for jeg viste vel ikke bedre som ikke-kristen sier noen??) eller ved å gifte meg igjen (er jo en ny person nå som vet bedre…??).

Vel, jeg gikk selv rundt og trodde dette og mye annet som ble sagt og undervist. Dette tok jo eventuelt vekk den følelsen av at en hadde syndet – selv om en ikke hadde syndet, men dette er ikke grunnen eller kilden som gjorde at jeg hadde mot til å gifte meg igjen. Det tok en tid med gransking, bønn og lesing før jeg på en fjellstøtt tro og en indre fred og ro fant frihet til å finne meg en kone.

Men det er noe skjevt med dette synet om at en er fritatt fra synd hvis en er skilt før en ble kristen. Dette antyder at Gud ser bort fra og ikke tar hensyn til løftene som ble gitt av ikke-kristne og at ekteskapet til de ikke-kristne har en mindre verdi. Dette standpunktet antyder også at et løfte gitt av en ikke-kristen er lovlig å bryte, eller enda verre, et løfte gitt før en ble kristen er lovlig å bryte mens løfter gitt av en kristen ikke kan brytes.

Folkene i Korint tenkte nok antagelig det samme da de selv ble kristnet og mente at de kunne skille seg fra deres ikke-kristne partner for på den måten bli en bedre Kristen. Men dette ønsket Paulus å rette på og sa at de ikke hadde lov til det (1. Kor. 7:12-14).

Selv om mange mente jeg var “fritatt” fra synd har ikke dette personlig fritatt meg for alle spørsmål og det store ønske om å få svar på de mange spørsmålene. Ikke bare for meg selv men også for de mange i samme situasjon som har personlig tillit til meg og søkt veiledning. Når vi blir Kristne blir vi som sagt en ny skapning og vi starter på nytt, men vi starter ikke på nytt ang. vårt ekteskap og andre forpliktelser. Tenke seg lån og andre forpliktelser.

Vi ser ting forskjellig så derfor er det også noen som mener f.eks. at jeg ikke hadde noen mulighet til å gifte meg igjen uten å synde og derfor måtte forbli singel. Noen mener min nåværende kone, som ikke hadde vært gift før, også syndet fordi hun giftet seg med en fraskilt mann. Andre igjen har sagt til meg når jeg fortsatt var singel at vi skulle be om at min forhenværende fraskilte kone skulle komme tilbake.

Det er et stort problem med så mange stemmer og nettopp derfor begynner ting å krølle seg, spesielt når du finner dem motsigende til hva Skriften sier. Ta for eksempel dette med å be om at min forhenværende kone, som nå var gift, skulle komme tilbake til meg fordi hun “fortsatt” var min kone i Guds øyne. Dette er faktisk å be imot det skriften sier. Dette var for meg helt bak mål. En kan ikke be om å løse opp enda et ekteskap for å få henne tilbake. Ganske logisk men logikk hjelper mange ganger ikke hvis en mener bibelen sier noe annet.

Hadde hun skilt seg fra den andre mannen av egen vilje, og av helt andre grunner enn et resultat av bønn ville det fortsatt vært en styggedom for Herren. I 5. Mos. 24:1-4 står det spesifikt at hvis du skiller deg fra din kone kan du ikke ta henne tilbake hvis hun hadde vært gift i mellomtiden. (Her er det nyanser, noe som vil komme frem videre i serien). Det er mulig de mener alt godt ved å ønske min tidligere kone tilbake men jeg håper virkelig deres “gode mening» er skyldes uvitenhet.

La meg først på alvor påpeke at skilsmisse ikke er en lettvin løsning på et ekteskapsproblem og jeg oppfordrer heller ikke til det i disse innleggene. Alle med ekteskapsproblemer må seriøst gå inn for å løse konflikten og få til en forsoning.

Bibeltekstene som for det meste blir brukt i diskusjonen om skilsmisse og gjengifte er for det meste hentet fra Mal. 2:10-16, Mat. 5:31-32, Mat. 19:3-12, Luk. 16:18, Mark 10:2-12 og 1.Kor. 7, med flere. Disse blir gjerne referert til når samtalene kommer opp og argumentene hagler: – “Gud hater skilsmisse” – “De som gifter seg igjen driver hor” – “De som gifter seg med noen som er skilt, driver hor.” – “Ikke skill deg! Selv om ektefellen har drevet eller driver hor, er det å lide ingen ting for den ære som kommer senere” – “Det er kun døden som kan bryte ekteskapet”, og sist men ikke minst -“Hva Gud har ført sammen kan ingen menneske skille.”

Vi skal se på disse skriftstedene og noen til og se at de ikke støtter mange av de syn som vi møter, så la oss avslutte dette innlegget med dette siste argumentet jeg liste opp, – “Hva Gud har ført sammen kan ingen menneske skille”.

Et problem vi møter på når vi har et sterkt ønske å uttrykke hva bibelen sier er at vi gjerne uttrykker hva vi selv mener bibelen sier, noe vi også møter her. Jesus har aldri sagt —“Det Gud har ført sammen kan ingen menneske skille”.— En modig påstand fra meg vil du kanskje si, og sant nok sa Jesus noe lignende i Mat. 19:6, men Hans egentlige ord var:

“Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille” (Mat. 19:6 BGO).  

La oss for ordens skyld ta med noen engelske oversettelser før jeg kommer med resoneringen.

“What therefore God hath joined together, let not man put asunder (ASV) – What therefore God has joined together, let not man separate” (ESV) – “What therefore God hath joined together, let not man put asunder.” (KJV) – “Therefore what God has joined together, let no one separate” (NIV) – “What therefore God has joined together, don ‘t let man tear apart” (WEB) 

Hva??? Er ikke dette det samme da?… kan du kanskje spørre. Jo, jeg skal være enig i at det lyder meget likt alle sammen, men vent litt. Ingen av disse oversettelsene sier – “…kan ingen skille”. Selv om frasen -“kan ingen menneske skille”- ikke lyder så veldig forskjellig fra -“skal ikke noe menneske skille”- så er det likevel ord med forskjellig mening.

Hvis Jesus hadde sagt -“…kan ingen skille”- ville det faktisk ha ment at skilsmisse er totalt umulig, så hvorfor da ta opp diskusjonen (i Mat.19) i det hele tatt hvis det er umulig? Tanken om at det er umulig ligger gjerne hos de som mener; – ‘når et par først er gift vil de for alltid være gift i Guds øyne’. – Forøvrig et interessant syn, og selv om det er skriftsteder som synes å underbygge dette skal vi i senere innlegg se at dette ikke når opp ved nærmere ettersyn.

Rett nok sa Jesus aldri med ord at du kan skilles, men dette behøvde Han heller ikke da det allerede ligger en skilsmisse prosedyren i Moseloven. Så når Jesus sier – ‘skal ikke noe menneske skille’ – så mente han ikke at du ikke kan skille deg (i dette ligger det at du kan) men du burde ikke, eller det anbefales ikke. Jeg synes det er å strekke det langt når en sier at det er umulig for en å skilles. At Jesus mente å legge en streng ordre eller bruke pekefinger er nok tilfelle som f.eks. “må ikke” eller “IKKE…!” Dette er på samme måte som jeg skulle si til mine barn “du må ikke kaste stein” eller “ikke kast stein”. Jeg kunne også brukt “å kaste stein, skal ikke noen menneske gjøre”. Dette vil likevel aldri bety at det er umulig å kaste stein og kanskje nødvendig i enkelte situasjoner men det kan være galt og ikke minst uønsket.

La oss ta et par eksempler fra Bibelen selv.

16 Da må de som er i Judea, flykte opp til fjellene. 17 Den som er på hustaket, må ikke gå ned for å ta noe ut fra huset sitt. 18 Den som er ute på marken, må ikke gå tilbake for å hente klærne sine (Mat. 24:16-18)

Ingen av disse bibeltekstene foreslår at det er umulig å overtre befalingen eller bønnen Han kommer med, men du burde ikke overtre den. Så denne bibelteksten (Mat. 19:6) kan ikke tydes slik at det er umulig for deg å skilles.

Noen ganger kommer vi til Bibelen veldig sikre på hva den mener, noe som kan forblinde oss til å lese Bibelen med Åndelige veiledning. Jeg tror det er en stor fordel for oss å glemme hva vi tror vi vet og lese den på ny.

Jeg tilstår at det kan være vanskelig uten bakgrunn hverken i historie, gresk eller hebraisk, og heller lite kunnskap i da tidens tradisjon og historiene som ligger bak f.eks. et utsagn. Men da må vi heller ikke forkaste de skolerte som bruker år og sitt liv på å studerer disse historiske tidene og emnene bare fordi en tror Bibelen sier at Gud har gjort disse til dårskap (1.Kor. 1:20, 1.Kor. 3:19).  Det henger ikke sammen og er tatt fullstendig ut av sin kontekst. Så la oss i de neste postene se om vi kan streife litt innom dette og se hva som har skjedd gjennom tiden (historien), i tradisjonen, i kulturell kontekst og hvilken mening som ligger bak uttalelsene til f.eks. fariseerne og Jesus… og mer.

ESG står for Ekteskap, Skilsmisse og Gjengifte. En forkortelse jeg har valgt å bruke for å gjøre titlene mindre i de blogg-postene som omhandler dette emne. Noe som også gjør et søk enklere, så søk på “ESG” for å få opp postene som omhandler dette emne. 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt. 

Hva mener du? Kommenter nedenfor.

 

ESG 2 – 3 Historier Til Ettertanke forts.


Dette er den tredje og siste “historien” jeg skal ta med som en lags intro og bringe litt lys på noe av de spørsmålene og problemene som vi støter på. La oss ikke dvele men gå rett på den siste episoden.

esglogo

Episode 3 

Jeg var i et hyggelig og lystig ’gutte-lag‘, vel det var ikke store laget men vi var 5 gode kammerater hjemme hos en av de. Jeg hadde ikke sett dem på 3 år og vi hadde ikke særlig mye informasjon om hverandre i disse 3 årene, derfor var det mange historier som skulle utveksles. Han som eide huset, Erik, var en god håndtverker og hadde bygd huset sitt selv, et flott og nydelig hus og jeg beundret han for det arbeidet han hadde lagt bak dette huset og ellers i livet sitt. – Kone, barn, hus og bil, og allerede nå uten gjeld. Ja en flott karriere som håndtverker hadde han også. Det var liksom bare en vei for han, oppover.

Mens vi sitter å “juger og skryter” historier til hverandre, så vender den en av kammeratene, Harald, seg til meg og sier:  Les videre

ESG 1 – 3 Historier Til Ettertanke


ESG står for Ekteskap, Skilsmisse og Gjengifte. En forkortelse jeg har valgt å bruke på serien som omhandler ekteskap, skilsmisse og gjengifte. Dette gjør også et søk enklere. Så søk på “ESG” og les postene som omhandler Skilsmisse, Skilt og Gjengifte. 

esglogo

“…Herren Israels Gud sier Han hater skilsmisse…” 

“Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.” (Mal. 2:16, Mat. 19:9 BGO) 

Jeg har lenge ønsket å skrive litt om et noe vanskelig tema – ekteskap, skilsmisse og gjengift. Mest innenfor det Bibelske og det kristne samfunnet, men jeg er ganske sikker på at alle kan ha stor nytte av dette. De vanskelige spørsmålene finner vi kanskje ikke i ekteskaps-gruppen men i skilsmisse og gjengifte gruppene. Temaet ekteskap kan likevel ikke utebli da det er der alt starter. Jeg har stor tro på at en kan unngå mange problemer allerede før en gifter seg ved å få en fullere forståelse av hva et ekteskap er. Jeg har likevel først konsentrert meg om skilsmisse og gjengifte så skal jeg heller komme tilbake til ekteskapet senere.  Les videre

Re-lansering av frankie’s


Screen Shot q&aIkke at denne lanseringen behøver å være så stort og flott, med kaker og brus og ballonger i taket, men personlig er jeg lettet over å kunne presentere nettsiden min frankie’s på nytt for både gamle og nye besøkende. Og jeg håper den kan være til hjelp og glede for dere også.

Så hva er nytt?

Vel, du vil vel ikke se så mye nytt i design, for det meste som er nytt er under «panseret». Jeg har gjort nettsiden mer fleksibel for å lettere kunne inneholde mer av de tingene jeg har planer for. Et av tingene er at nettsiden fremstår nå både på norsk og engelsk. Det andre er, og som det allerede i banneret inne på siden viser, skal det snart komme spørsmål og svar seksjon. Her vil jeg starte med å vise en del løgner mange går rundt å tror på. Jeg vil komme med et argument (løgnen) som brukes blant annet fra prekestolen, for deretter å svare på det.

BIBLiBlog, altså denne bloggen, har vært en plass der jeg har lagt ut mye av det jeg skriver imens jeg har jobbet med nettsiden frankie’s. BIBLiBlog vil fortsatt være den bloggen den har hvert selv om frankie’s er re-lansert, men hos frankie’s vil du etter hvert kunne laste ned artikler og forhåpentligvis også litt studieverktøy. Dette er i alle fall ønske mitt og jeg håper det lar seg gjøre å komme dit.

Her på BIBLiBlog’en har det gått mye i Åpenbaringsboken, jeg er fullstendig klar over det, og grunnen er nok at det var et av de store skiftene som har skjedd med meg og hvor Gud virkelig var innblandet. Men det skal selvfølgelig ikke bare handle om Åpenbaringen. Jeg skal legge ut om mye annet som står i Bibelen også, og har du et forslag eller spørsmål er de hjertelig velkommen.

Hvorfor har jeg en slik nettside?

Ikke for å lage en egen menighet eller å skulle gjøre noe stort i menneskelig øyne alle fall, men…

Nettsiden er et resultat av et spesielt møte jeg hadde med Gud på bønnesenteret i Levanger den 29.08-2007 (Denne historien kan du snart lese om hos frankie’s). Etter denne hendelsen ble mye nytt for meg selv om jeg hadde vært frelst i 10 år, og jeg satt igjen med tre (3) spørsmål som har jobbet med med siden da;

  1. Hvor har jeg vært de siste 10 årene som kristen?
  2. Har jeg vært frelst, eller født på ny?
  3. Hvilken forkynnelse har jeg sittet under, når det ikke passer med denne åpenbaringen?

Jeg følte for å studere Bibelen mer, jeg ble rett og slett glad i å lese. Ikke alt hva jeg tidligere hadde blitt lært stemte med den åpenbaringen jeg hadde fått, så jeg begynte å tørste på nytt etter sannheten. Jeg kunne ikke bare blindt stole på alt som kom fra prekestole og rope «HALLELUJA» hver gang jeg jeg følte at noe fint komme fra den som talte fra prekestolen. Heller ikke kunne jeg med god samvittighet uten å vite sannheten svare pastoren eller taleren, som rett som det var sa; «og menigheten sa…?», med et «Amen». Slik måtte jeg lære meg mer å la Skriften tyde Skriften mer enn hva jeg selv tenkte om ting og hva andre mente.

Dette gjorde at jeg begynte å notere ned mye av det jeg leste og studerte og tanker rundt dette, og jeg fikk også et behov for å dele det med andre.

«Ve dem som kaller ondt for godt, og godt for ondt, dem som setter mørke i stedet for lys, lys i stedet for mørke, dem som gjør bittert til søtt og søtt for bittert.» (Jes.5:20). 

frankie’s ble da et sted jeg kunne samle tankene og skriveriene mine, men ikke bare for meg selv. Jeg ønsker av alt at andre, både de som allerede er frelste og de ufrelste, skal kunne ha nytte av skriveriene mine, selv om de kanskje ikke er av de mest velskrevne. Men ønske er at dere skal få tak i dybden og sannheten i Skriften.

Screen Shot of frankies

Så ta en tur innom frankie’s da vel og bli kjent. «Lik» frankie’sfacebook også, og få med deg f.eks. når spørsmål & svar seksjonen kommer og fortell gjerne hva du mener.

Frank Carlsen

Forsvinning av Himmel og Jord – Del 3


Overgang fra Gammel til Ny

BigNewsVi er godt i gang å forklare om de to henvisningene til “himmel og jord” i Åp. 20:11 og Åp. 21:1 er de samme, og vi begynnte å tyde hensiktene med å bruke de forskjellige ordene “flyktet” og “er blitt borte” i disse skriftstedene.

Åpenbaringen 20:11 er ikke skrevet for å betegne naturen av selve hendelsen alene, men mer for å uttrykke det majestetiske og Guds kraft som førte disse tingene til å flykte. I motsettning til Åp. 20:11 så har Åp. 21:1 en helt annen tydelig referanse til nettopp en natur av en bestemt hendelse.

Gud kommer tydlig frem også i Åpenbaringen 21:1-5, der Han er identifisert som Den Ene Trone-innsatte, Gud Skaperen. Men hensikten med språket “veket bort” i setningen “…den første himmel og den første jord var veket bort” (Åp 21:1) er ikke skrevet for å identifisere Ham, som i motsettning til Åp. 20:1. I avsnittet Åp. 21:1-5 leser vi:

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: “Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.” Og han som satt på tronen, sa: “Se, jeg gjør alle ting nye.” Og han sier til mig: “Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.”» (Rev. 21:1-5, NB-1930).

Dette avsnittet beskriver bl.a. om et resultat av en historisk begivenhet. Denne historiske begivenheten er at den Gamle pakts «himmel og jord» viker av for av Den Nye pakts «Ny himmel og ny jord». Den gamle «himmel og jord» skapelsen viker av for ankomsten av Den nye «Ny himmel og ny jord» skapelsen.  Dette komplekset av Den nye himmel og den nye jord kalles også «Det Nye Jerusalem», som er bruden, som er byen, Guds bolig eller “menigheten” som vi ofte sier.

“Fravikelsen” [apelthan] henviser her til å vike av fra den gamle pakt-ordenen. Den gamle pakt-ordenen gikk bort for godt for aldri å komme tilbake, og den ble erstattet av Den Nye Pakt-ordenen. Hele dette skifte far set gamle tip set nye startet med inkarnasjonen av Kristus og endte med Hans himmelfart og Hans sete ved Guds høyre hånd. Ødeleggelsen av Jerusalem og templet i år 70 e.kr. var et slags uttrykk og en stadfestelse for den endelige bortgangen av den gamle orden/pakten.

Ser vi nærmere på profetien eller forutsigelsene som Jesus gav ang. tempelets ødeleggelse, (og likeså Peters repetisjon av denne profetien), vil koblingen bli klarere for oss. Jesus advarte om ødeleggelsen i Matt 24:1-2 slik:

«Deretter gikk Jesus ut og bort fra templet, og disiplene Hans kom opp for å vise Ham templets bygninger. Og Jesus sa til dem:«Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier Jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned.» (Mat. 24:1-2).

Jesus beskriver denne hendelsen at det ikke skal bli stein tilbake på stein. Men Han beskriver også tiden og prøvelsene som ledet opp til denne spesielle hendelsen, og så legger Han til: «Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå.» (Matt 24:34-5).

Jesus forutsa altså ødeleggelsen av Jerusalem i den generasjonen som sine tilhørere tilhørte og levde i, og ødeleggelsen vet vi skjedde i år 70 e.Kr.. Uttrykket –“himmel og jord skal forgå”– som Han kommer med, er nok i dette tilfellet bare en hentydning, men jeg tror dette likevel en meget sterk indikator på noen av de severdighetene i forholdet til Åpenbaringen 21:1-4. Ikke nok med det, Han bruker et veldig nært gresk ord, ikke «pheugo» som i Åp 20:11, men en versjon av «parerchomai» som er en nær slektning av «aperchomai» i Åp. 21:1 (jfr. Mark 13:31;. Luk. 21:32-3).

Åpenbaringen 21 og deler av 22 gir oss et perfekt og idealisert bilde av det himmelske mønsteret som er i den nye pakts-ordenen og fullkommenheten som den holder for de troende.

Vi kunne vel bedre lese vers 1 (Åpenbaringen 20:1) slik: “Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den tidligere himmel og den tidligere jord var borte.” Du kanskje spør deg om det er mulig og forandre oversettelsen slik? Ja det er mulig og mange gjør, for det ligger innenfor den normale betydningen av [protos]. Ser vi på det følgende vers 4, har de engelske ovesettelsene med den vanlige oversettelsen av [protos] slik: «the former [prota] things are passed away» Oversatt til norsk vil det bli slik; de “tidligere [prota] ting er borte.”. Her oppdager vi at denne tolkningen av [protos] passer og er er fullt mulig.

Jesus_holder_jordenÅp. 21:1 introdusert for oss et nytt skapelse tema også. Dette nye skapelsestema er det nye Jerusalem og enda en henvisning til menigheten. For Paulus forteller oss i Gal. 4:26: « Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, hun som er mor for oss alle.» Kontrasten til dette er det jordiske Jerusalem, et Jerusalem som var i trelldom til den gamle pakt, og som snart skulle bli ødelagt, eller “kastet ut”, ifølge Paulus sin allegori (Gal 4:21-31).

«Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke loven? For det står skrevet at Abraham hadde to sønner: den ene var av slavekvinnen, den andre var av den frie kvinnen. Men han som ble født av slavekvinnen, kom etter naturens lov, og han som var av den frie kvinnen, ble født ved løftet. Og alt dette har en billedlig betydning. For disse to kvinnene er de to paktene, den ene fra Sinaifjellet, som føder til slaveri, og det er Hagar – for denne Hagar er Sinaifjellet i Arabia og svarer til det Jerusalem som er nå (på det tidspunktet da Paulus skrev dette), og som er i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, hun som er mor for oss alle. For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har mange flere barn enn hun som har mannen. Nå er vi, søsken, løftets barn slik Isak var. Men på samme måte som han som ble født etter naturens lov, den gangen forfulgte ham som ble født etter Ånden, slik er det nå også. Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn. Altså, søsken, er ikke vi barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.» (Gal. 4:21-31).

Dette «Jerusalem der oppe» er faktisk det vi møter igjen i Åpenbaringen 21, for dette «nye Jerusalem» var der oppe, men steg «ned fra himmelen fra Gud.»

Bildet er gjort praktfult i Hebreerbrevet der forfatteren er i ferd med å ende sitt positive Kristne argument mot det gamle pakt-systemet ved å fortelle de hellige;

«Men dere er kommet til Sions berg og til Den Levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler, til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i Himlene, til Gud, alles Dommer, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, Mellommannen for den nye pakt, og til renselsens blod som taler bedre enn Abels blod» (Heb. 12:22-24).

Dette nye Jerusalem er klart faktisk Den Nye Pakt-menigheten. Vi har også gjengitt den rettferdighet som bor i denne nye skapelsen som huser “de rettferdige gjort perfekte.”

Forbindelsen mellom det nye Jerusalem i Åp. 21 og den nytestamentlige Kristi legeme/nye Tempelet er vist i disse skriftstedene:

«Guds husfolk, bygget på fundamentet [themelio] av apostlene og profetene, Kristus Jesus selv er hjørnesteinen» (Ef 2:19-20).

«Og muren hadde tolv grunnstener [themelious], og på dem var de tolv navnene på Lammets tolv apostler» (Åp 21:14).

Vi vet godt og uten argumenter at disse grunnstenene, eller dette grunnlaget er apostlene, og som kunn har én overbygning reist på seg. Derfor mener jeg at vi også må anta at det er en viktig organisk forbindelse mellom Det Nye Testamentets “Tempel i Herren. . . bolig for Gud” i Efeserne 2 og “Det Nye Jerusalem. . . bolig for Gud” i Åpenbaringen 21.

Kort sagt henviser “fravikelsen” av den tidligere himmel og jord i Åpenbaringen 21:1 til en pakts dom, forutsagt av Jesus i Matteus 24 og som var forventet av den tidens generasjon av kristne (2.Pet. 3:10; Heb 8:13).

Konklusjon

Summen blir at henvisningene av en “bortgang” av «himmel og jord», nevnt i Åp. 20:11 og 21:1 er ikke henvisninger til den samme hendelsen.

Som vi har vært igjennom har de en forskjellig semantisk bakgrunn og de utfører også forskjellige funksjoner i de ulike sammenhenger som de opptrer i. De tar åpenbart del i det samme skapelse-bilde, men gjør det i betydelig forskjellige formål.

Selvfølgelig trenger ikke dette å bety eller å være til hinder for at de hendelsene som er beskrevet i disse to avsnittene skulle ha skjedd på samme tid. Men det måtte ha vært mer bevis, mer enn bare en likhet på overflaten som refererer til en bortgang av himmelen og jorden, hvis det skulle ha skjedd på samme tid. Det eneste som vi ser er et bevis for den store hvite trone dommen som skjedde i år 70 e.Kr. (som utførte overgangen fra den gamle til den nye pakten).

For ikke å bli totalt missforstått, som hender ganske ofte når jeg diskuterer dette, er det viktig å nevne at jeg holder på at det vil være en endelig dommedag da alle de døde skal oppstå og stå foran tronen til vår Skaper, for Hvems imponerende dom, all fallen skapelse må flykte og søke tilflukt, og utenfor Hans nåde vil det ikke bli funnet noen plass.

Dette er den samme endelige dommen beskrevet av Jesus i Johannes 5:

«Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den time kommer, og er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst. Og de som hører, skal leve. For slik som Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og Han har også gitt Ham myndighet til å holde dom, fordi Han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette. For den timen kommer da alle som er i gravene skal høre Hans røst og komme fram, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, og de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh.5:25-29).

Og igjen i Johannes 6:

«Og dette er Faderens vilje som sendte Meg: At av alt det Han har gitt Meg, skal Jeg ikke miste noe, men Jeg skal oppreise det på den siste dag. Og dette er Hans vilje som har sendt Meg: At hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag.» Derfor tok Jesus til motmæle og sa til dem: «Klag ikke dere imellom! Ingen kan komme til Meg uten at Faderen, som har sendt Meg, drar ham. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag. … Den som eter Mitt legeme og drikker Mitt blod, har evig liv, og ham skal Jeg reise opp på den siste dag.» (Joh. 6:39-40, 43-44, 54).

Disse generelle dommene og oppstandelsene finner sted på den siste dag (paralleller til Åp 20:11-15), ikke ved overgangen fra Den Gamle pakt til Den Nye Pakt (beskrevet i Åp 21:1 ff). For disse to hendelsene er adskilt med et stort tidsgap.

Sammendraget blir da at de to “bortgangene” av himmel og jord, beskrevet i Åpenbaringen 20:11 og 21:1, er forskjellige i natur, i formål, i identitet og i tid.

Hva mener du?

Bibeltekster er tatt fra NB-1930 og BGO. 

Forsvinning av Himmel og Jord – Del 2


fear-running-away

Pheugo = “løpe bort” eller “retrett” eller “flykte” i den betydningen av å komme i sikkerhet fra en overhengende trussel

I forrige post startet vi med å spørre og vise om avsnittene i Åp. 20:11 og Åp. 21:1 henviser oss til samme hendelse. Vi så at de hadde noen indirekte likheter i semantikk og bilde. Vi oversatte ordene [pheugo] og [apelthan] som hver for seg betyr; Pheugo = “løpe bort”,  “retrett” eller “flykte” i den betydningen av å komme i sikkerhet fra en overhengende trussel. Og; Apelthan = “passerer” (i øyeblikket), “gå ut” eller “forlate” (fra ett sted til et annet sted eller på reise), eller å passere bort for godt for så aldri å komme tilbake.

Vi var også innom forståelsen av at ting er «blitt borte» (Åp. 21:1) og endte med å spørre hva formålene er med å bruke de ulike ordene ([pheugo] og [apelthan]) i forbindelse med “himmel og jord”. Jeg skal ta for meg det første ordet, [pheugo], i denne posten og vente med den andre til neste blogg post.

Så la oss se på åpenbaringen 20:11 og formålet med ordet [pheugo] – flyktet.

Formålet – Identiteten til Skaperen og Dommeren av skaperverket 

I Åpenbaringen 20:11 er hensikten med ordet “flyktet” kun å understreke naturen og identiteten til den som sitter på tronen i den samme visjonen. Hvorfor? Jo, verset sier:

«Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den. Jorden og Himmelen flyktet for Hans åsyn. Og det ble ikke funnet noe sted for dem.» (Åp. 20:11 BGO).

Jeg er ikke så hoppende glad for BGO oversettelsen på dette stedet, selv om den skal være oversatt fra den engelske KJV, og som igjen er mer korekt. Dette er fordi det ikke skal være noen perioder her. Det er ikke ment å være to setninger og de fleste andre oversettelser har det heller ikke slik. Av de norske oversettelsene tror jeg NB 1930 er bedre og blant de engelske holder jeg på KJV, WEB, ASV, NIV eller Young’s litteral: «And I saw a new heaven and a new earth: for the first heaven and the first earth were passed away; and there was no more sea.» Den Norske Bibel 1930 har denne ordlyden og er nærmere de engelske jeg beskrev ovenfor:

«Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det blev ikke funnet sted for dem» (Åp 20:11, NB-1930).

Dette er omtrent så bokstavelig og riktig som en kan få det. Og viktigheten med dette er at uttrykket «for hans åsyn vek jorden og himmelen bort» virker som en modifikator av et tema, og ikke om en fast beskrivelse av en separat hendelse. Er du med? Hensikten er mer å fortelle oss noe om den personen som sitter på tronen og ikke om denne jorden og himmelen i seg selv.

Så hva forteller dette oss spesifikt da? Det forteller oss at det ikke er en vanlig person som sitter på en vanlig trone. Men det forteller oss at dette er den personen, for hvem himmel og jord er helt underdanig og i ærefrykt for – Gud Skaperen.

«Ja, men jeg vet godt hvem den personen er som sitter på tronen!» kan du kanskje si, men la oss se hvorfor det er satt fokus på den som sitter på tronen, og det er to ting her :

Tusenaarsriket11. Det er nødvendig med et slikt skille med tanke på Åpenbaringsboken i seg selv. For hvis vi leser Åpenbaringsboken for seg selv, dukker ordet for “tronen” opp 47 ganger alene. Ordet tronen viser til Jesu trone (1:4), Satans trone (2:13), tronene for de trofaste troende (3:21; 20:4), de tjuefire troner til de himmelske eldste (4:4), dragens trone som ble gitt til dyret (13:2, 16:10) og en trone inne i templet (16:17). Kort sagt er det mange troner som er nevnt i Åp.boken og når vi da kommer til Åp. 20:11 ville det fort blitt forvirrende, og spørsmålet om hvem som sitter på denne nevnte tronen ville dukke opp. Hva om det bare sto f.eks. “en sitter på tronen”, jeg tror det hadde vært mer forvirrende. Men vi har altså her betegnelser på hvem som sitter på den nevnte tronen.

Ser vi litt etter, er den nærmeste omtalen av en trone bare noen få vers tidligere og den henviser til de forskjellige beboerne, noe som faktisk gjør dette enda viktigere. Vi leser: «Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble overgitt til dem å holde dom» (Rev. 20:4).

Her beskrives de trofaste martyr-helgenene, de som regjerer med Kristus i himmelen i løpet av “tusenåret”, og siden den neste omtalen av en trone er for å beskrive en annen Hersker , lederen for de herskende “trone-innsatte” helgenene, er det nødvendig med en betydningsfull forskjell. Dette er derfor du allerede vet hvem som sitter der, fordi verset forteller oss at dette er den personen, for hvem himmel og jord er helt underdanig og i ærefrykt for – Gud Skaperen.

2. Den spesielle forskjellen som er gitt i Åp. 20:11 gir oss en passende karakteristikk av den som sitter på tronen. Denne store hvite tronen er bebodd av Én, som fra Hans ansikt ALL fallen skaperverk ikke har noen plass for hans åsyn og flykter dermed unna. Dette er et uttrykk for den totale suverenitet, majestet, makt og styrke til den Ene trone-innsatte. Et uttrykk om en total tomhet som hele skapelsen er i seg selv i forhold til ham.

Men enda viktigere, det forteller oss om det viktige forholdet mellom Gud og skaperverket. Det er ikke bare En hvilken som helst stor og mektig trone-innsatt, men En og Bare En for hvem skapelsen er i total ærefrykt til: Det er Skaperen Selv. Det er ingen del av himmelen eller jorden som kan stå foran Ham med noe krav til tilstrekkelighet eller suverenitet — på den måten har de ingen plass for Ham.

Med andre ord, denne setningen i dette avsnittet identifiserer og proklamerer den Ene trone-innsatte som “Gud av 1.Mosebok 1:1” (skaperverket).

Du har kanskje sett det før, men legg merke til slektskapet til dette bildet som går gjennom hele Skriften. De eksakt samme ideene om at skaperverket er underdanig Skaperen er uttrykt i Salme 104, som feirer Guds prakt og majestet som skaper og samtidig som den Ene, på hvis ord, de jordiske elementene flykter:

1. Lov Herren, min sjel! Herre, min Gud, Du er overmåte stor. Du er kledd i herlighet og majestet, 2. Du brer lys om Deg som en kappe, og spenner himlene ut som en teltduk. 3. I vannene legger Han bjelkene til sine øvre saler, Han gjør uværsskyene til sin vogn, Han farer fram på vindens vinger, 4. Han gjør sine engler til ånder, sine tjenere til en ildslue. 5. Han som tuftet jorden på dens grunnvoller, så den aldri i evighet skulle rokkes, 6. med dypet dekket Du den som med en kappe. Vannene sto over fjellene. 7. For Din trussel flyktet de, ved røsten av Din torden styrtet de av sted. 8. De strømmet over fjellene. De sank ned i dalene, til stedet som Du hadde beredt for dem. 9. Du har satt en grense som de ikke kan overstige, så de ikke skal vende tilbake for å dekke jorden. (Salme 104:1-9).

“Flyktet” i vers 7 er pheuxontai (fra pheugo) i den greske LXX. Dette er det samme rot-ordet som vi finner i Åp 20:11.

Akkurat det samme språket brukes også i Salme 114 for å uttrykke kryssingen av Rødehavet og Jordan-elven under utfrielsen av Israel:

1. Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål, 2. da ble Juda Hans helligdom og Israel Hans rike. 3. Havet så det og flyktet. Jordan snudde og rant tilbake. 4. Fjellene hoppet som bukker, åsryggene som lam. 5. Hva er det med deg, hav, siden du flyktet? Jordan, hvorfor snudde du og rant tilbake? 6. Dere fjell, hvorfor hoppet dere som bukker og dere åsrygger som lam? 7. Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt, 8. Han som gjorde klippen til en vanndam, flintfjellet til en vannkilde. (Salme 114).

Hensikten med denne herske-formen av skaperverket, språket eller bildet til -“hersker over skapelsen”-, er ikke lagt der for å betegne naturen i selve hendelsen som foregår i konteksten alene, men mer for å uttrykke det majestetiske og Guds kraft som førte disse tingene til å flykte.

Det er slik vi bør forstå henvisningene til en flyktende himmel og jord i Åpenbaringen 20:11: – det tjener den primære og kanskje til og med det eksklusive formålet i å identifisere Han som den Ene Trone-innsatte som den fantastiske Skaperen, Gud selv. Dette er den samme Gud som styrer hele skapelsen for Hvem selve skapelsen er maktesløs, og i Hvis hellige og mektige nærvær ingen del av skapelsen og ingen mann kan stå uten nåde fra Ham.

Men dette er absolutt ikke tilfelle med den andre referansen, Åp 21:1. Hensikten med det andre ordet [apelthan] “Veket bort/blitt borte” skal vi ta i neste blogg-post.

Hva mener du?

Bibelvers er hentet fra BGO og DNB-1930. 

.

Forsvinning av Himmel og Jord – Del 1


peanuts-theologyI streben etter å vise hva bibelen forteller oss i forskjellige sammenhenger og steder har det nesten vært umulig for meg å unngå å bli litt teologisk. Noen mener jeg kanskje har vært litt for teologisk og oversettelser fra gresk/latin vanskelig osv. Jeg innrømmer det selv, det er blitt litt teologi og oversettelser av enkelte greske, latinske og hebraiske ord men for å forklare bibelske tekster kommer en ikke så lett unna forklaringer av ord og bilder og sammenhenger ellers i Bibelen.

For de som kanskje tror jeg er skolert i både latin og/eller gresk eller har en teologisk utdannelse kan jeg si med en gang at det har jeg ikke og er nok ikke noe bedre enn deg i dette.  Det jeg kan si jeg gjør mye av er å lese. Jeg leser ikke bare Bibelen mye men også en del bøker, artikler blogger og notiser med teologisk innhold, kanskje det er derfor det blir slik i bloggen min også. Men ha meg unnskyldt mens jeg skal prøve å gjøre det lettere for deg å lese bloggen… ja, med forbehold for de gangene jeg må utdype ting mer da :), ellers blir det jo kun ren tekst fra bibelen som du selv kan lese i Bibelen.

I forrige blogg-innlegg lovet jeg å ta for meg Åpenbaringen 20:11 og 21:1. For hvordan kan en si at vi i dag er på den nye jorden da det står klart at «Jorden og Himmelen skal flykte for Hans åsyn» og en «ny himmel og en ny jord» skal fremtre? Er dette bokstavelig? Uups! Da er jeg tilbake med å måtte være teologisk igjen og med å oversette enkelte greske ord for å kunne forklare hva som menes i disse skriftstedene.

Vil du likevel bli med meg inn selv om det blir noe teologi her også? Hvis du liker og ønsker å komme litt dypere i disse skriftstedene og også ønsker å oppleve litt hva teologi og tydning sett i forhold til hva forfatteren mener og billedspråket ellers i bibelen kan gjøre for deg, anbefaler jeg deg å ta tid til dette og ha bibelversene åpnet foran deg… ja, ha hele bibelen der klar til bruk.

Tilbake til Åpenbaringen 20:11 og 21:1. Det kan synes naturlig at en tror det slik som det på overflaten ser ut til at det står; nemlig at den jorden vi lever på og himmelen som er over oss skal forsvinne og erstattes av en ny ren jord som vi kan leve på og en ny himmel som vi kan skue over oss. Men la oss spørre oss et par andre spørsmål. Har disse to avsnittene med “himmel og jord” samme identitet? Henviser disse to avsnittene til samme hendelse?

Spørsmålet kan høres trivielt ut men har en stor betydning. Som sagt kan disse bildene på overflaten synes å være det samme i begge tilfellene. På den måten er det lett å trekke en sammenheng mellom disse, også angående identiteten. Hvis det nå skulle være tilfelle at disse bildene i begge tilfellene er det samme, ja da må også de andre kontekstuelle/tekst sammenhengende hendelsene i begge skriftstedene bære på lignende forhold, hvis ikke samme forhold. Det er her det store problemet åpner seg:

La meg gi et eksempel. I Åpenbaringen 20:11 åpnes den «Store Hvite Trone» dommen, og i Åpenbaringen 21:1 er angående «ny himmel og ny jord», som er det «nye Jerusalem.» Så legger vi til at jeg personlig mener at Åpenbaringen 21 var innledningen i det første århundre – år 70 e.kr. og beskriver et idealisert perspektiv av menigheten.

Personlig mener jeg også at det gamle Jerusalem gikk bort og det nye Jerusalem har kommet, men dette innebærer nå et stort potensielt problem: Hvis «fravikelsen» av «himmel og jord» i disse to avsnittene er de samme og en fravikende himmel og jord i Åpenbaringen 21:1 skjedde i år 70 e.Kr. som jeg da også tror, da må den “Store Hvite Trone” dommen også ha skjedd i år 70 e.Kr. Men på tross av dette så tror jeg at den endelig dommen (Den “Store Hvite Trone” dommen) ennå er i fremtiden. Argumentet blir da at enten så har jeg feil i denne troen eller så er jeg inkonsekvent i tolkningen min.

Argumentet høres jo greit ut men jeg tror den likevel er svak. Argumentet forutsetter at Himmelen og jorden bokstavelig vek bort, forsvant og ikke er mer. Betydningen av “veket” (Norsk Bibel 1930) i disse to avsnittene er ikke relaterte på samme måten som argumentet forutsetter, dermed er argumentet som er bygget på denne antakelsen kraftig svekket.

Nå skal jeg arbeide litt teologisk og også oversette ord fra gresk, så dette kan kanskje virke vanskelig, men følg med for dette trengs for å kunne sette oss inn i hva som egentlig foregår i disse bildene i Åpenbaringen. Så la oss først se litt på referansene til ordet “flyktet”(BGO) eller “veket bort” (NB 1930).

Henvisninger til “flyktet/veket bort” 

Hvis vi spør vi om det er en sammenheng mellom disse to henvisningene til en “fravikelse” av «himmel og jord» kan vi svare både ja og nei. Forvirrende? Ja, men vi skal finne de riktige sammenhengene. Disse avsnittene har bare noen likheter i semantikk (ordenes betydning) og bilder.

Det semantiske forholdet er både direkte og indirekte; begge avsnittene referere direkte til “himmel” og “jord”, og begge representeres som et par. Begge avsnittene nevner også en form for “fly bort/bortgang” av himmel og jord. Åpenbaringen 20:11 taler om at himmelen og jorden har “flyktet”; Åpenbaringen 21:1 refererer til dem til å ha “gått bort.” I disse detaljene som er lagt frem her har begge avsnittene en indirekte semantisk likhet.

Slik er det også i det billedlige forholdet. Det tar begge del i de samme bildene fra den bibelske skapelsen. “Himmel og jord” er åpenbart hentet, både som et tema og som en realitet fra 1. Mosebok 1. Kort sagt er Gud skaperen og himmelen og jorden er hans skaperverk. Skapelsen er underlagt Skaperen og hans vilje. Skapelsen er også totalt atskilt fra Ham i natur.

creation001Vi ser at Gud  gjenopptar billedspråket av “skapelsen” ganske ofte gjennom hele Skriften for å beskrive for oss ulike hendelser. Spesielt er for eksempel gjenopprettelsen av sitt folk fra fangenskapet (Jes 51:15-16). Bruken gjennom hele Skriften er nok mye bredere enn kun dette, men for det meste gjelder dette om de storslåtte verk som Gud gjør for sitt paktfolk. Når vi ser på disse tilfellene vil dette med å “gjøre” noe nytt, gjenopprette eller “gjøre” noe mer glorifisert enn før, bli linket med de grunnleggende mirakler fra Guds opprinnelige skapelse ut av ingenting. Det er de samme “verktøyene”, den samme effekten og den samme utviklingen i dem alle. Befrielse og forherligelse er alltid nye skapelser fra Gud og er aldri et verk av menneskers hender.

På samme måte er det også når Gud griper inn i dommen. Da bruker han ofte språket ødeleggelse eller “av-skapelse” til å beskrive dette. Han angrer Sin skapelse: Han lar stjernene faller, solen og månen bli formørket, hager og paradiser slåes til ødemarker og villmarker, elver tørker opp eller flom oversvømmer det tørre land som det tidligere hadde vært separert fra. Denne typen symbolikk (også faktiske hendelser) er ganske utbredt i Skriften som f.eks i Jes. 13:9-10; Jer. 4:23-6, Esek. 32:7-8; Esek. 34:4-5; Matt. 24: 29, bare for å nevne noen.

Vi ser at disse ideene av skapelse og av-skapelse, kommer inn i bildet på ulike måter i begge Åpenbarings avsnittene; begge tar del i det samme språket av skapelse og billedbruk som mange ganger er brukt i Skriften for å betegne Guds storslåtte handlinger.

Men forskjellene må også bemerkes og nå kommer vi også til å oversette noen greske ord og tyde dem.

Til å begynne med er språket slett ikke det samme i forhold til en faktisk fravikelse. Åpenbaringen 20:11 sier jord og himmel “flyktet” (BGO) fra Hans åsyn og og Hans trone. Verbet her er ephugen (fra pheugo).

[Pheugo] er et ganske vanlig ord og er brukt omkring 279 ganger gjennom hele det nye testamente og Det gamle testamente (LXX). Nesten alltid har den typiske betydningen av [Pheugo] vært; å “løpe bort” eller “retrett” eller “flykte” i den betydningen av å komme i sikkerhet fra en overhengende trussel. Det engelske ordet “fugitive” (Norsk; flyktning) får vi fra pheugo.

For eksempel brukes ordet i 1. Mosebok 39:12, 13 og 15 (LXX) for å beskrive Josefs flukt fra Potifars kone som hadde ham ved plagget. Utvandringen er også beskrevet med det samme ordet (2. Mos. 14:5). David flyktet fra Saul som ønsket å drepe ham (1. Sam. 19:18), Akasja flyktet fra Jehu (2. Kong. 9:27), Guds fiender for øvrig flyktet (Sal. 68:1; Ord. 28:1), Jonah flyktet fra Guds nærvær (Jon. 1:3) og Jesu-barnets familie flyktet fra Herodes (Mat. 2:13). De forfulgte disiplene forlot byen (Mat. 10:23; 24:16) og engstelige disipler spredte seg etter Jesu korsfestelse (Mat. 26:56). Listen er lang men ordet er likevel konsekvent i betydningen.

Åpenbaringen 21:1 på den andre siden sier “den første himmel og den første jord var blitt borte.” Verbet her er [apelthan]. Dette ordet er brukt 346 ganger men er ikke i nærheten av dens konsekvens. Ordet betyr vanligvis “å passere” eller “forgå” men har ulike nyanser av meninger slik som “passerer” (i øyeblikket), “gå ut” eller “forlate” (fra ett sted til et annet sted eller på reise), eller å passere bort for godt for så aldri å komme tilbake. (I Åp. 10:9 refereres det også til Johannes da han “gikk til engelen” i stedet for å vike fra eller passere).

I Åpenbaringen 21:1 leges det vekt på betydningen av å forgå for godt for aldri å komme tilbake. Hvordan kan vi si det? Vi ser det klart ved den samme bruken av ordet apelthan og den nye himmel og den nye jord symbolikken i det påfølgende vers 4: «Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte (Eng: “have passed away”) [apelthan].

Forståelsen av at ting er blitt borte har jeg vært innom tidligere i en kommentar, men da gjaldt det om vi har «bruk for solen eller månen til å skinne i den (byen), for Guds herlighet opplyste den. Lammet er dens lys.» (Åp. 21:23). Som frelst trenger jeg hverken sol eller måne for å ha lys i mitt liv, men lammet. På samme måte skal Gud «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte». (Åp. 21:1) Døden? Den brodden seiret Jesus over for oss (1. Kor. 15:56-57) og den som tror på Ham, «han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh. 5:24).  Vi heller ikke «sørger som de andre som ikke har noe håp.» (1. Tess. 4:13), som han lovet i “saligprisningen” ved å si «Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet» (Mat. 5:4). Dette er ting som er blitt borte ved frelsen og overgangen fra døden til livet. Derfor kan vi synge en sang som denne:

Happiness is to know the Savior,
Living a life within His favor
Having a change in my behavior,
Happiness is the Lord

Happiness is a new creation,
Jesus and me in close relation
Having a part in His salvation,
Happiness is the Lord

Real joy is mine,
 no matter if teardrops start
I’ve found the secret
It’s Jesus in my heart
Happiness is to be forgiven,
 Living a life that’s worth the livin’
Taking a trip that leads to heaven,
Happiness is the Lord. 

Du kan høre sangen her

Men ulikheten i versene vi arbeider med betyr ikke i seg selv at de snakker om to forskjellige ting, men jeg føler å bringe dette frem da mange gjerne sier — uten kvalifisering — at begge tilfeller er å “forgå”, eller de bruker uttrykket uten å merke seg de faktiske ordene i Åp 20:11 (“flyktet”) mens de antar at det er det samme. Jeg mener det fortsatt er riktig å notere seg denne åpenbare forskjellen og forklare den, og først da gå videre. Dette mangler jeg å se bli gjort.

Personlig tror jeg ikke forskjellen bare er et mangfold av synonymer, men jeg tror de ulike ordene ([pheugo] og [apelthan]) brukes fordi de refererer her til “himmel og jord” for de ulike formålene. De ulike ordene bærer på ulike vektlegginger, ulike uttrykt og er støttet av de ulike formålene. Men hva er disse formålene?

Jeg tror jeg må dele inn dette i et par poster så ikke dette innlegge blir for langt og vi kan ta en pust 🙂 Jeg lar deg vente til neste innlegg på det svaret.

Men hva synes du så langt?

Bibelvers er hentet fra BGO og DNB-1930. 

Ny Skapning og Det Nye Jerusalem


Eskatologi handler om tid

Eskatologi handler om tid

For en tid tilbake skrev jeg et innlegg ang. bruden og Det Nye Jerusalem som er en del av serien Åpenbaringen. Ikke uventet og veldig hyggelig har det kommet spørsmål vedrørende disse. Det er heller ikke helt uventet kommet kommentarer fra nære venner som er “tusenårsrike-troende” (dispensasjonister eller dispensationism (eng.)) som ønsker meg tilbake til prokrustessengen. Jeg må nok si jeg er ferdig med å tilpasse skriften og profetiene men tenker at det kan være til hjelp å skrive et par innlegg til ang. Bruden, Det Nye Jerusalem og Ny Himmel og Ny Jord.

La meg først ta for meg den nye skapningen som er en utrolig viktig brikke i den bibelske eskatologien. Faktisk så er den nye skapningen det ultimate målet i historien, men som de fleste kristne har en svært begrenset forståelse av den nye skapelsen. Jeg mener derfor de ikke er i stand til virkelig å sette pris på dens prakt og betydning. Hvorfor sier jeg det? Jo, som antydet ovenfor har jeg selv vært i den samme gaten og ser stor forskjell på hvordan de forskjellige synene påvirker oss. Dette er selvfølgelig ikke på hvordan en person opplever frelsen.

Du kan lese dette tema på engelsk her

En slik mangel på forståelse er ofte knyttet til at Premillennial eskatologi og de ulike typer “Tusenårsriket” eskatologi (dispensasjonell premillennial eskatologi) ikke klarer å gripe den enorme forløsende forvandlingen som Kristus startet i sin inkarnasjon fult ut. Effekten av denne forløsningen/frelsen utsetter de gjerne til slutten av historien (enden) etter et historisk usammenhengende gjenkomst av Jesus. Hos “Tusenårnistene” skjer dette to ganger: én gang i opprykkelsen før den store trengsel, og i det andre komme på slutten av den store trengsel som er like før tusenårets begynnelse. P.g.a. Dette sliter de også over spørsmålet om når bortrykkelsen vil skje; før-trengsel, midt-trengsel eller etter-trengsel.

Jeg skal ikke ta med alle “ismer” og “istene” her men jeg vil bare nevne at andre igjen har en tendens til å fjerne de velsignelsene som kommer av denne forvandlingen eller transformasjonen til enten ovenfor eller bortenfor historien, enten til himmelen eller til en perfekt ny jord. Jeg forøvrig forventer at Kristi forløsende arbeid vil ha en kraft til en forvandling som arbeider i tid og på jorden. En kontinuerlighet med dagens åndelige realiteter som allerede er satt i gang av Kristus. (Skje Din vilje, som i Himmelen, så og på jorden. (Luk. 11:2)).

Det virkelig store bibelske avsnittet som beskriver denne åndelige transformasjonen til en ny skapning finner vi i Jesaja 65:17-25.

«For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, og de skal ikke komme opp i noe hjerte. Men gled og fryd dere til evig tid over det Jeg skaper. For se, Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede. Jeg skal fryde Meg over Jerusalem og glede Meg over Mitt folk. Aldri mer skal den gråtendes og den skrikendes røst høres i henne.» (Jes. 65:17-19, BGO).

Det er en storslått og herlig scene vi blir presentert for her, og etter min mening er dette et dramatisk bilde av betydningen som evangeliets ordningen har gjennom historien. Vi kan si at “evangeliet-ordningen” vil utvikle seg gjennom en “fler-trinns prosess som når sitt høydepunkt i den endelige dommen.” Denne forløsende ordningen vil gradvis forandre verden etisk og åndelig slik at det ser ut som en “ny himmel og en ny jord” og slik at “den tidligere ikke skal bli husket eller skal komme opp i noe hjerte” (Jes 65:17).

Visjonen til Jesaja er også bakgrunnen til 2.Kor 5:17 der Paulus refererer til de moderne åndelige realiteter:

«Derfor, hvis noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»

Teologisk i det nye testamente står den andre Adam, altså Kristus, i spissen for en ny skapning (Rom. 5:14; 1. Kol. 15:22, 45).

Forvandling-effekten av evangeliet virker da slik at de som er født av dens kraft er dermed også oppnevnt som nye skapninger: «i Kristus Jesus betyr verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men en ny skapning.» (Gal 6:15). Denne evangeliske forvandlings-kraften skaper en “ny mann” eller nye mennesker av to krigende grupper eller fraksjoner, – jøder og hedninger (Ef 2:15-18).

Det å være “evangeliums-forvandlede” nye skapninger vil si å legge til side det gamle selvet og ikle seg det nye (Ef 4:22-23), Det «som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet» (Ef. 4:24; Jfr. Col. 3:9-11). Dette er fordi de er «Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem» (Ef. 2:10).

Denne vidunderlige forståelsen av et nytt “folk”, en ny skapning, vil også innebære et nyopprettet Jerusalem. Et nytt folk og et nytt Jerusalem (Jes 65:18-19).

Når vi har kommer dit hen at vi forstår at en “ny skapning” trenger en “et nytt land” er det ganske interessant å lese i Galaterbrevet 6 og se at Paulus snakker om denne nye skapningen i forbindelse med et forvandlet “Guds Israel” som eksisterte på hans tid:

«For i Kristus Jesus betyr verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men en ny skapning. Og så mange som lever etter denne rettesnor, fred og miskunnhet være over dem, og over Guds Israel!» (Gal. 6:15-16;. jf. Rom. 2:28-29).

I det samme brevet lyster Paulus etter en forpliktelse til «Jerusalem der oppe» (det himmelske Jerusalem, Heb. 12:22) snarere enn å kaste ut Jerusalem som er nå (den historiske hovedstaden i Israel), (Gal. 4:25-26).

Så skal vi endelig komme over til Åpenbaringsboken der Det himmelske Jerusalem er beskrevet i Åp. 21:2 til 22:5. Vi oppdager der at det er Kristi brud som kommer ned fra Gud for å erstatte det jordiske Jerusalem (Åp. 21:2-5). Vi kan også merke oss at det skal skje i det første århundre fordi umiddelbart etter sin beskrivelse kan vi lese:

«Deretter sa han til meg: «Disse ord er trofaste og sanne. » Og de hellige profetenes Herre og Gud sendte sin engel for å vise sine tjenere de ting som skal skje om kort tid.» (Åp. 22:6 jfr. v.10)

(Les også Åpenbaringen del 1 og Eskatologi i Bibelen 1).

Med rystelsen og ødeleggelsen av det gamle Jerusalem i år 70 e.Kr., erstatter den himmelske (åndelig) Jerusalem det gamle jordiske Jerusalem. Dette lærer vi om i Hebreerbrevet hvor vi leser at:

«Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har Han lovt og sagt: «Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også himmelen.» Dette: «Enda en gang» gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er lagd [dvs. det levittiske rituelle system], for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og gudsfrykt.» (Heb. 12:26-28; jfr. 8:13).

Dette er jo grunnen til at Paulus, forfatteren av Hebreerbrevet, kan snakke til sine “før 70 e.kr. tilhørere” som står på selve “bygrensen” til det nye Jerusalem, et Jerusalem som da er i ferd med å entre inn i historien:

«For dere er ikke kommet til et fjell som en kan ta på og som brant med ild, til skodde og mørke og storm… Men dere er kommet til Sions berg og til Den Levende Guds by, det himmelske Jerusalem.» (Heb. 12:18, 22).

Den nye himmelske Jerusalem gjør altså sin fremtreden i historien ved ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr.. Slutten på den jordiske betydningen av det gamle Jerusalem i år 70 e.Kr. etterfølges umiddelbart av begynnelsen til den jordiske påvirkningen av Det Nye Jerusalem.

Det Nye Jerusalem er altså den nye skapelsen, den nye byen, det nye landet, det nye riket — Guds rike som Jesus vår Herre er konge over. For Han er «gitt all makt i Himmel og på jord» og er med oss «alle dager inntil verdens ende» (Mat.28:18, 20).

Det er tydelig her at Han har makten over jorden i dag og vi leser også tydelig at dette skal vare helt inntil verdens ende og det er da Han skal, «Sønnen selv bli underordnet Ham som la alle ting under Ham, for at Gud kan være alt i alle.» (1.Kor. 15:28).

Men vi er jo på den samme jord som vi har hatt siden skapelsen av. Hvordan kan en si at vi i dag er på den nye jorden, for det står jo klart at «Jorden og Himmelen skal flykte for Hans åsyn» og en «ny himmel og en ny jord» skal fremtre? Ja det skal jeg la dere vente på til neste innlegg der jeg tenkte å gå litt dypere i Åpenbaringen 20:11 og 21:1.

Hva synes du? 

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk.