Lesbiske prest går av i protest?!


Kvarme og Raastad

Til informasjon: Ole Christian Kvarme (t.v.) og Hilde Raastad (t.h.) for ikke å forvirre de lett forvirrede.
(Skjermdump fra Aftenposten)

Har du hørt noe så gæli’. Ja ikke at Hilde Raastad går av, men at vi i det hele tatt skulle få lese i en overskrift «lesbisk prest» med den mening at det er for homofili saken.

Dette burde da være en lettelsens dag for menigheten/kirken? Men at Hilde Raastad måtte ta skrittet selv og gå av er jo en kritikk i seg selv mot menighetens ledelse som ikke har sparket henne før, eller som verst er, ha først ansatt henne med full viten at hun var lesbisk.

Raastad sier «det er blitt uholdbart for meg å representere en kirke der deler av den fremdeles er såpass ekskluderende». Ja det skulle vel bare mangle. Hun trodde vel kanskje at hun ville føle deg hjemme i en Guds menighet med sin avgud?.

Hilde Raasta, blant hennes meningsfeller har laget seg en avgud med sin egen tolkning av hva Guds kjærlighet er eller hvordan Gud er. De tilpasser og former Gud etter sine egne rammer, utelater skriftsteder og legger heller til sin egen tekst. Dette blir ikke annet enn deres egen skapte gud og dette er avgudsdyrkelse på høyeste plan. Hva har hun da å gjøre i en Guds menighet?

Nei, Gud vår skaper er nok ikke slik som Hilde Raasta, Rose Marie Køhn, Siri Sunde og andre av dem vil at Han skal være. Det er ikke for ingen ting Paulus sier at «ordet om korset er dårskap for den som går fortapt» (1.Kor. 1:18). Derfor er det så mange som ikke forstår at Guds menighet ikke kan la homofile/lesbiske ha inngang til menigheten, hverken som leder/tjener eller i det hele tatt medlem. Nei dere kjenner ikke Gud:

«For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved sin egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.»  (1.Kor. 1:21).

Raastad anser også at «homofobi» er en synd på lik linje med  å velge ut folk ut fra hudfarge eller etnisitet. Det er riktig at Guds menighet ikke skal velge ut folk etter hudfarge eller etnisitet, noe Guds menighet heller ikke gjør (Gal. 3:24). Om DNK (Den Norske Kirke) gjør det, ja da gjør de nok en synd og er kanskje ikke Guds menighet likevel? Men en kommer ikke unna Guds ord likevel. Homofili er synd og syndere har ingen inngang til menigheten. Det er ikke kirken som legger til men Gud som velger ut sine. Det er nok i hennes «egen» kirke, satans synagoge, det er synd å ikke akseptere homofili. For i Guds menighet, som er den som skal bli frelst på den siste dag og skal arve Guds rike, har ikke homofile medlemmer.

«Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukken-bolter eller spottere eller pengeutpress-ere skal arve Guds rike.» (1.Kor. 6:9).

I kontrast skrikes det høyt opp om prester, kardinaler og andre i den Katolske kirke som gjør utukt på små gutter og antasting av menn, men det er jo ingen forskjell på de og DNK med homofili. De begge driver utukt. Ingen av disse er noe bedre enn den andre. Begge strider mot Guds ord. Så den ene kan hverken forsvare eller dømme den andre.

«Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke planken i ditt eget øye?» (Mat. 7:3)

Raastad uttrykker også at «Dette er mitt valg.» Ja hun har all rett til å ta sine egne valg, både å være lesbisk eller det å gå av som prest. Men det er ikke dermed sagt at de valg hun velger er riktige i lys av Guds lov og viser igjen at hun ikke er et Guds barn. Det ene valget er riktig med at hun ønsker å gå av, men det unnskylder heller ikke det andre valget hennes. Det er nettopp våre valg som viser hvem vi hører til. Det som kanskje er overraskende for henne (og kanskje mange andre også) er at ingen menneske i seg selv velger Guds side, ingen, selv ikke hun.

«Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, nei, ikke én eneste. Det er ikke én som har forstand. Det er ikke én som søker etter Gud.» (Rom. 3:10-11)

…så hvordan kan hun da rettferdiggjøre sine egne valg og si de er etter Guds vilje? Nei Hilde, din vilje må nok vike for Guds vilje og din interesse for Guds vilje kommer ikke til å skje før det er skjenket deg fra himmelen, for «Et menneske kan ikke få noe hvis det ikke er gitt ham fra himmelen.» (Joh. 3:26), slik som frelste sjeler har fått interessen for Guds vilje og har derfor begynt å søke Gud.

«For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef. 2:8).

DNK våpen

Den Norske Kirke Våpen

Nå har jeg tatt for meg Hilde Raastad men også skimtet innom ledelsen i DNK. Selv om Ole Chr. Kvarme diplomatisk svarer «det føles ikke naturlig å kommentere dette», «det er ikke mulig å si hva fremtiden vil bringe», er det heller ingen hemmelighet hva saken dreier seg om. Det dreier seg om homofili i kirken, Mr. Kvarme.

Når ingen av lederne i en forsamling som egentlig skal være Guds menighet, klarer med rak rygg å tale Guds ord i en slik sak, er det etter min mening ingen Guds mann i ledelsen heller. Jeg kan ikke forsvare Ole Chr. Kvarme i saken, selv om han innen visse pinsevenn- og andre kretser er populær og de skimter et håp i han. Det er ikke et håp før en reiser seg. For Kvarmes skyld, og andre, hvis de er en av Guds folk, «Kom ut av henne, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder,…» (Åp. 18:4). 

Ledelsen burde, om de er Guds folk (tviler sterkt), gjøre det Paulus rådet Timoteus å gjøre:

De som synder, skal du irettesette i alles nærvær, slik at de andre også kan frykte. Jeg vitner for Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte englene at du holder disse ting uten fordommer og ikke gjør noe ut fra partiske hensyn. Vær ikke snar til å legge hender på noen, og ta heller ikke del i andre menneskers synder! Hold deg selv ren! (1.Tim. 5:20-22).

Mener jeg at begge, Raastad og Kvarme, skal gå ut av DNK? Det spørs hva DNK er. Er ikke DNK en Guds menighet må de begge gå hvis de er av Guds folk. Men her er det tydelig at Raastad ikke er en av Guds folk, så det spiller det ingen rolle. Skulle DNK være en Guds kirke må hun gå, det er da ikke hennes eget valg å gå men ledelsens oppgave å vise henne ut av menigheten. Men jeg har mine sterke tvil på at DNK er en Guds kirke når de i første har ansatt henne og flere med samme innstilling til homofili i kirkelige stillinger. Og ikke minst har gitt seg inn på å diskutere en sak som Gud allerede har diskutert ferdig. Guds menighet er ikke for alle og er ikke bygd av mennesker. (Heb. 11:10).

Hva med medlemmene, menigheten? Blir de ført vill? Ekte Guds barn vil fly fra slike ledere som underviser og tar del i slike ugudelige ting. For de som ønsker å sitte under slike falske lærere, er disse lederne ikke annet enn Guds dom over forsamlingen, som ikke vil ha Gud men i religionens navn skisser ut det deres kjødelige hjerte begjærer. Fordi de ønsker akkurat hva lederne ønsker, og det er ikke Gud.

«… men etter sine egne lyster hoper de seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr .» (2.Tim. 4:3-4)

Guds menighet har ingen ting å unnskylde de homofile for, der er heller motsatt og en trenger ikke være professor for å se det. (Professor: Bør være et varsko til Kirken)

Det ser ut til at det ikke er så mange frelste i den leieren og det er nok sant. Dette skyldes falsk lære og utvanning av evangeliet. Guds ord skal være skarpt slik at det kan skille de som er kalt av Gud og de som ikke er kalt av Gud.

«For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for.» (Heb. 4:12-13).

En ting er klinkende klart. DNK leder ingen til Guds riket med slike prester, holdinger, falsk lære og ledelse. Så da kan dere jo finne ut hva dere ønsker selv.

Relaterte artikler:

Norges første lesbiske prest går av i protest mot Oslos biskop – Aftenposten.

Kirkeutvalg: Flertall for å vie homofile, men ikke flertall for samboende prester – Aftenposten.

Lesbisk prest går av i homoprotest – Dagen.

Hva mener du?

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk. 

🙂

Se Hva Som Er Mulig å Fullføre Med Et Brennende Hjerte!


Mange vet jeg bor på Filippinene og mye skjer her som over alt ellers i verden. Norge er en nasjon som står høyt opp på listen over de som sender flest misjonærer ut i verden.  Filippinene er et av landene blant mange andre som Norge har sendt misjonærer til og mye kan skrives om dette uten at jeg skal ta for meg det her.

Misjonær tittelen kommer vel fra skriftstedet i Mat. 28:19-20 som blir kalt misjonsbefalingen, der Jesus sender 11 disipler ut.

Men ikke la deg distrahere av dette, det jeg virkelig ønsker er å la deg gripe av en historie av en ung mann, Erlend Johannesen, som reiste til Filippinene for å hjelpe gatebarn i Tacloban city. Jeg har ikke hørt han selv kalle seg for en misjonær og en slik tittel er vel heller ikke nødvendig for å gjøre et arbeid et hjerte brenner for, og tydeligvis gjør han en misjon. Historien kan han fortelle selv.

NRK har vært i Tacloban, Filippinene og laget en dokumentar om Erlend og Streetlight, og du kan selv se og høre han fortelle historien sin.

Streetlight

Jeg blir oppriktig glad hvis du setter av tid til å se denne dokumentaren 🙂

Se en liten smakebit hos frankie’s (frankie’s er en webside jeg meget snart tar i bruk).
Rull nedover på siden og du finne smakebiten der.

Dokumentaren blir vist på

NRK2 onsdag 12.des kl. 19.45

NRK1 søndag 16.des kl. 17.30.

Sett av tid og la deg bli grepet!

Du kan også lese mer på deres hjemmeside streetlight.org

Hva synes du?

Er det en rett å drepe sin fiende?


Det er trist å lese og se kriger uansett hvor den pågår og hvem som er involvert. Dette gjelder vel for kristne som for ikke-kristne, for å se mennesker skyte hverandre og lide er vel ikke akkurat det vi trakter etter, eller…? En skulle tro det men en kan begynne å lure på om de kristne har andre verdier enn verden forøvrig. Jeg kan lese i forumer, Facebook grupper og i mailer fra Israel venner at de faktisk støtter kriger og menneske tap. Nå sikter jeg til konflikten mellom Israel og Palestinerne. Kan det være at noen kristne ikke helt har klart og se det store bilde og heller ikke har den rette forståelsen av hva rett og rettferdighet er?

I flere tiår har de kristne sionistene støttet Israel, det er jo derfor de kalles kristen-sionister, og vi ser at hver gang konflikten topper seg og bryter ut i kuler og krutt lager de støttegrupper på Facebook, har spesielle møteserier i menigheter og andre samlingsteder, og personlige støtteerklæringer rundt på sosiale nettsider. Dette kunne vært bra hvis den var rettferdig, noe den som regel ikke er da støtten går til den ene siden, og bare den ene siden alene alltid. Bakgrunnen for dette er deres tolkning av Bibelen og troen på at Israel som land idag fortsatt er et løfte fra Gud til Jødene, noe som er en gal fremstilling, men dette kommer jeg til å blogge mer om senere.

Den ene støttegruppen på Facebook heter «Vi vender ryggen til alle som støtter Hamas» og er opprettet av MIFF (Med Israel For Fred). De har et bilde av ei jente som holder opp et Israelsk flagg og under står det følgende: «Det er rett og viktig at Israel forsvarer seg». Uttalelsen sier allerede at Israel har rett til å krige og det er allerede lett å se hvor skjevt dette er bare ved å lese støtte-sidens navn og bilde. De tar avstand fra Hamas og deres vilje til å utslette Israel og deres raketter inn i Israel, noe som er riktig, men i samme øyeblikk støtter de Israel til å gjøre det de selv tar avstand fra at Hamas gjør, noe som er uriktig. De burde jo ta avstand fra den terror som pågår den andre veien også.

En annen ting som jeg synes er merkelig er at jeg hører ingen ting om hvilken side de har tatt eller tar i andre konflikter. Hva med krigen i Libya? Hvem hadde «rett» til å forsvare seg og drepe? Eller hva med Syria? Jeg har ennå tilgode å se hvilken side kristen-sionistene har tatt eller tar i krigen som pågår der, for det må da være en part der som har «rett» til å forsvare seg og drepe den andre… eller?

I deres beskrivelse av gruppen skriver de at tar avstand til støttespillere av Hamas-regimet på Gaza-stripen og blant dem er representanter for SV og Rødt som igjen krever stans i det de kaller «Israels terror mot Gaza». Nei det er ikke lett å bli klok på dette. I det ene øyeblikket ønsker kristen-sionistene å stoppe terrorismen mot Israel, noe som er riktig, og i neste setning ønsker de å ta avstand fra de som krever stans i terrorismen mot Gaza. Altså terrorismen som går den andre veien??! Tenk om begge parter tok avstand fra krig og terrorisme.

Det som så ofte skjer er at de bruker Skriften som våpen og skuler seg bak det. I en av Facebook gruppens kommentarer blir det skrevet «visst man IKKE vil vende ryggen til Hamas og deres norske journalister og løpegutter – vel da står man etter min oppfatning med ryggen mot Israel». Når det gjelder Hamas og Israels terrorisme står jeg gjerne med ryggen til de begge så det er ikke så farlig. Men i samme kommentar bruker en et skriftsted fra Lukas, «Den som ikke er med mig, han er imot mig,..» (Luk. 11:23) for å gjøre det valg en har tatt med å stå med ryggen til begge umulig. En må altså velge mellom å stå med ryggen til Hamas eller å stå med ryggen til Israel. Å stå med ryggen til begge er ikke et alternativ for kristen-sionistene.

De lager en tese og en antitese for å sette disse opp mot hverandre. De setter seg opp mot en annen gruppe og holder på sine argumenter for å opprettholde uenigheten, for å bli enige med f.eks. Palestinakomiteen om å ta avstand fra terror som Israel fører over Gaza er ikke et valg for de er fienden.

Her en dag fikk jeg en mail fra en gruppe som kaller seg Israel Venner som viser hvor grusom denne støtten fra kristen-sionismen er. I mailen gjengir de et brev de hadde fått, og det er sjokkerende å lese hva som sto. Allerede i første linjen skriver de at «Israel har endelig innledet et forsvarsangrep på Hamas og de andre islamistiske terrororganisasjoner i Gaza.», og legger til at Israel gjør «alt for å unngå at uskyldige lider.» Hvordan er dette mulig? En krig er en krig og det er en garanti at menneskeliv går tapt, hvordan kan en støtte slikt, spør nå jeg. Når de sier «endelig», viser det at disse menneskene som er kristne har ventet på at Israel skal gå til det skritt å drepe.

Så skriver de «at det høres forferdelig ut i mange følsomme norske ører, men selv om vi er de siste som ønsker seg krig, er dette angrepet helt riktig, nødvendig og i høyeste grad etisk forsvarlig!». Det er nesten ikke til å tro det jeg leser. Ja det høres forferdelig ut og det blir ikke mindre forferdelig å høre at disse kristen-sionistene syntes dette er «helt riktignødvendig og i høyeste grad etisk forsvarlig«. Dette er jo vanvittig. De kan umulig være de siste som ønsker seg en krig når de nå har sittet å ventet på den. Jeg synes dette ligner mer på det groteske.

Det skulle heller ikke mer til enn at IDF (Israel Defense Force) kaller denne aksjonen for «skystøtte» (Operation Pillar of Defense) før de tror dette er av Gud. For i brevet skriver de at det minner dem om det som står skrevet i 2.Mos. 13:21-22, som beskriver hvordan Gud gikk foran Israel som en skystøtte om dagen og som en ildstøtte om natten. Og de legger til «Ja, det er den samme Herre som hverken sover eller slumrer – Han som er Israels vokter – Han som ikke viker fra sitt folk!». Dermed er dette «forsvarsanngrepet» Israel nå utfører etter Guds plan og skal støttes.

I det tredje avsnittet skrives det: «Det at Han er Israels vokter vil ikke si at sverdene ikke skal gjøres skarpe, bæres og brukes.» Det er nå jeg begynner å lure på om de virkelig har gått i fra vett og forstand. De kan umulig ha lest Bibelen eller fått noe som helst undervisning om hvordan vi kristne skal oppføre oss, ja selv mot våre fiender. De våpnene vi har som kristne er til bruk i den åndelige verden, men her ser vi tydelig at en del kristne støtter bruk av våpen for å drepe de menneskene de ser på som deres fiende, de er blitt militære, kristen-sionister.

Så hva er da rett? Rett er å ta avstand fra ALL krig og terror uansett hvor den måtte komme fra. Vi (kristne) er satt her til å skape fred og ha fremgang med Hans rike. Det er ingen skam å støtte stater, land og menneskers rett til opprettholdelse men det skal skje på RETT vis og ikke ved å støtte en krig. I krig drepes det mennesker og det burde tas avstand fra, ja også fra Hamas.

En kunne ha skrevet side opp og side ned om dette men skal gi meg her. Jeg har bare pekt på noen få horrible skeive  uttalelser og meninger kristen-sionistene har og de er ikke nye. Jeg håper å kunne komme med flere innlegg som som tar for seg denne konflikten senere. Ikke at jeg har en endelig løsning på den, for da hadde det vært fred der for lenge siden, men for å se litt på konflikten fra forskjellige sider og gi deg som kristen et fundament der du enkelt kan holde tunga rett i munnen.

Jeg oppfordrer deg til å lese blogg innleggene mine om Matteus 24 og Åpenbaringen, der jeg forklarer hva Jesus forklarer disiplene og hva Johannes så. Dette kan hjelpe deg videre når jeg skal skrive og forklare mer om Guds lovnad om land til Abraham og Israel.

Guds fred! …og det mener jeg av hele mitt hjerte til alle på denne jord.

Hva synes du?

Åpenbaringen del. 11 – Bruden, Det Nye Jerusalem


English version here 

“Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom.” (Åp. 21:1-2).

I forrige post så vi litt på Det Nye Jerusalem som den nye skapningen og som tok plassen til det gamle Jerusalem. Vi så litt på tidsrammen, Guds gradvise arbeid i historien og litt overfladisk på Bruden og dens karakter.

For de fleste er Åpenbaringen 21:1 til 22:5 en hendelse som de venter skal skje i fremtiden, etter det de kaller “tusenårsriket”, og vil være den evige fullkomne orden etter den siste dommen. Men dette kan ikke stemme, for som vi så i forrige del, inneholder disse versene en karakterstikk av den nåværende syndige orden. Når vi nå går inn og ser nærmere på Bruden vil vi samtidig se disse karakterstikkene av en syndig orden fortsatt eksisterer i verden, men utenfor byen (bruden). Hovedbudskapet jeg vil vise her at Den Nye Skapningen Johannes presenterer i Åpenbaringen er virksomhet i dag.

Vi kan ta et par vers tidlig i kapittel 21 før vi går inn og ser på Det Nye Jerusalem fra vers 9. Derifra skal vi gå gradvis fremover med de versene jeg ser er viktige, frem til Åp. 22:15.

I Åp. 21:5 sier Gud at Han “gjør alle ting nye” og ikke at han har tenkt å gjøre det en gang i fremtiden. Johannes fokuserer på at Gud allerede er i gang med å gjøre ting nye. Tidligere så Johannes den Hellige Staden “komme ned fra Gud”, som indikerer ‘allerede skjedd’. Det er ikke en hendelse som skal skje i fremtiden, som om det “skal komme ned fra Gud”.

I Åp. 21:6 snakker Jesus til Johannes om frelsen og det levende vann som ble lovet uten betaling. Vi ser at Johannes også her henter fra Jesaja (Jes. 55:1).

Men frelsen og det levende vann blir ikke bare gitt i den fullkomne evige ordenen. I Joh. 4:14 tilbyr Jesus kvinnen ved brønnen “vann som veller frem til evig liv.” (Joh. 4:14), noe som viser at dette begynner allerede i den før-fullkomne orden. Selvfølgelig må Ånden først bli utgytt og vi kan linke denne til utgytelsen av Ånden på pinsedagen (Apgj. 2:1-4), men bare til de som tror:

“Den som tror på Meg, som Skriften har sagt, ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Men dette sa Han om Ånden, Den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham. For den Hellige Ånd var ennå gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.” (Joh. 7:38-39).

Vi ser tydelig at dette er i nåtid, og ikke bare en gang i fremtiden.

Det Nye Jerusalem

Vi skal nå se på noen sannheter om frelsen og karakteren Johannes beskriver av Bruden/menigheten som virker på jorden i dag.

Åp. 21:14 forteller at Staden er bygd på et fundament av 12 steiner (Åp. 21:14). Dette er Menigheten, noe som Paulus presenterer som allerede “bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll” (Ef. 2:20; sml. Mat. 16:18; 1.Kor. 3:10). At Johannes bruker dette bilde igjen her i Åpenbaringen er for å forene det med seieren i år 70 e.kr., som er den endelige bekreftelsen på Kristendommen når den endelig skilte seg fra Israel og jødedommen.

Åp. 21:19-21. Disse steinene kan vi se tydeligere i versene 19-21. Der ser vi egentlig hvor verdifull menigheten er i Guds øyne, som er “smykket med alle slags kostbare steiner”. De kristne oppfyller evangeliets verk som forherliger Guds navn og utøver tro som reflekterer hennes verdi for Gud.

“for at den prøvede ekthet i deres tro – som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild – må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse” (1.Pet. 1:7).

Åp. 21:12-21. Byen har også murer som skal gjøre henne trygg, og med en slikt fundament som vi nettopp så, behøver hun ikke å frykte for fremtiden. Selv om det jordiske Israel var i trøbbel i hans dager, sier Jesaja:

“På denne dagen skal sangen synges i landet Juda: Vi har en sterk by. Han setter frelse til murer og festningsvoll” (Jes. 26:1).

Stabiliteten til menigheten blir fremhevet av Jesus når Han etablerer menigheten.

“Og Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”. (Mat. 16:18).

Dette passer med hennes eksistens i Kristus, Paulus skriver:

“Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den. For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”. (1.Kor. 3:10-11).

og i Efeserne skriver Paulus en sterkere illustrasjon:

“Derfor er det ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds husfolk. Dere er bygd opp på apostlenes grunnvoll, og Jesus Kristus Selv er hoved-hjørnesteinen.” (Ef. 2:19-22).

Det «nye Jesrusalem» satt på kartet med Patmos i sentrum. Alle de kjente menighetene befinner seg i dette område.

I Åp. 21:16 blir Johannes vist “den store Staden, Det Hellige Jerusalem” (Åp. 21:10), som er Bruden (Åp. 21:2). Denne Byen blir målt til å være 12000 stadier (ca. 2.250 km) i kvadrat. Dette er interessant. Hvis du tegner opp denne kvadraten på et kart over middelhavet, med Patmos i senter der Johannes skrev Åpenbaringen, vil du se at vestkanten på kvadraten rekker til Roma og østkanten rekker til Jerusalem. Nord- og sør-kanten strekker seg tilnærmet til de nordlige og sørlige grensene av Romerrike i det første århundre. Alle de kristne samfunn som eksisterte på den tiden (60-90 e.kr.), vil du finne lokalisert innenfor disse grensene i kvadraten.

Åp. 21:16 viser også menighetens innflytelse. I Jes. 2:2-4 kan vi lese at hun “skal være opphøyet over fjellene” og “Alle folkeslag skal strømme til det”. En annen profet sier at hun (menigheten) er som “et fint skudd” og blir plantet “på et høyt og kneisende fjell” hvor “Alle slags fugler skal bo”. (Esek. 17:22-23). Nå, p.g.a. hennes profetiske lovnader har Herren satt henne til å “gjøre alle folkeslag til disipler”. Denne menigheten skal ikke gå rund å dømme andre, “for Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham”. (Joh. 3:17).

I Åp. 21:22 skriver Johannes at han “så ikke noe tempel i den, for Herre Gud, Den Almektige og Lammet er dens tempel.” Perfekt passer dette inn i Kristi komme og død, templet blir unødvendig (Mark. 15:38; Joh. 4:21; Apgj. 17:24; Heb. 8:13). Jesus er templet (Joh. 2:19-21; Ef. 2:19-20), for Han sier: “her er En som er større enn templet.” (Mat. 12:6). To ting skjer ved Hans død, yppersteprestene deler Hans kappe (Mat. 26:65) og tempelets forheng revnet (Mat. 27:51), noe som er et tegn på den kommende fjerning av tempel-systemet og åpningen av helligdommen for de trofaste (Heb. 10:19-22).

“de frelste folkeslagene skal vandre i dens lys” kan vi lese i Åp. 21:24, det forteller oss at nasjoner, som separate nasjoner, fortsatt eksisterer. Nasjoner betyr også hedninger. Å være lys for hedningene er nettopp menighetens kall:

“For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Deg til lys for hedningene, for at Du skal være til frelse like til jordens ende.» (Apgj. 13:47). (les også Matt. 5:14-16; 2.Kor. 6:14 og Ef. 5:8-9).

Denne profetien fra Jes. 42:6 som Paulus og Barnabas refererer til er ang. Jesus, som er verdens lys (Joh. 8:12; 9:5), men Han etablerer også Sin menigheten til å være “verdens lys” (Mat. 5:14) og den “skinner allerede” (Joh. 2:8 sml. Rom. 13:12).

Åp. 21:25 meddeler at “Dens porter skal aldri være stengt”. Dette er for at de nyomvendte skal få komme inn. Den pågående evangeliseringen bringer inn flere og flere og hadde portene hvert stengt ville ikke noen “nye” kommet inn. Da kunne vi sagt at dette var den endelige fullkomne ordene, men som vi ser er det ikke det.

Åp. 21:27 antyder en “før-doms” setting der syndere fortsatt finnes, for det står at “de urene og han som praktiserer vederstyggeligheter og lyver” har ikke tilgang til Det Nye Jerusalem. De ikke-omvendte er de urene, noe vi kan se i skriftens bilde av hedningene utenfor Kristus (slik som Peters visjon av duken fylt med urene dyr, Apgj. 10:14-15, 28; 15:19 sml. 2.Kor. 6:17).

Åp. 22:1-2. Det faktum at byen inneholder “livets tre” som produserer blader “til legedom for folkeslagene” må kreve en tilstand som eksisterer før den fullkomne evige ordenen. Esekiels visjon om livets elv som renner fra Guds alter, som er frelses-legende, blir her brukt av Johannes:

“Langs elvebredden, både på den ene siden og på den andre, skal det vokse alle slags trær som skal gi føde. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. De skal bære ny frukt hver måned, for vannet renner til dem fra helligdommen. Frukten fra dem skal være til mat og bladene til legedom.” (Esek. 47:12).

Ved helbredelse av folkeslagene mener jeg at dette sterkt antyder om en omvendelse. Ved en omvendelse får de da komme inn til Staden der de helbredende bladene er. En annen bakgrunn fra GT finner vi i Jes. 19:21-22, og husk at Egypt er bildet på verden og hedningene:

“Da skal Herren bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren på den dagen, og de skal tilbe Ham med slaktoffer og grødeoffer. Ja de skal avlegge løfte for Herren og holde det. Herren skal slå Egypt, Han skal slå, men også lege. De skal vende om til Herren, og Han skal bønnfalles av dem, og Han skal lege dem.” (Jes. 19:21-22 sml. Rom. 16:25-26).

Åp. 22:15 viser oss at “hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn” eksisterer fortsatt og befinner seg utenfor Staden. Disse er nok målet for evangeliseringen og deretter, ved omvendelsen, få tilgang til de helbredende blader fra livets tre og livets vann.

Skriften er fantastisk. Selv Johannes Åpenbaring som kan være så vanskelig blir fantastisk fargerik når en først får det klart for seg hva som egentlig skjer. Alt syr seg pent sammen til et stor flott teppe. Skriften lærer oss at Kristus innleder den nye pakts velsignelser. Når Jesus kom, kom han for å helbrede (1.Pet. 2:24) og for å sette undertrykte mennesker i frihet (Luk. 4:18; Joh. 8:34-36; Apgj. 26:18; Rom. 6:6, 18, 22; Gal. 5:1) og fra forbannelse (Rom. 5:21; 7:24-25; Gal. 3:10-13). Dette fortsetter Han med den dag i dag gjennom Sin menighet som vi nå har sett, og denne menigheten beskriver Johannes så flott i Åpenbaringen 21 – 22.

Hva synes du?

Bemerkninger:
Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk. 

Fra vanskelige til bedre tider


Utviklingen av Kristi Kongerike

Alle sier til meg at verden går til helvete og at antikrist snart vil vise seg på verdens scene. Alt går den veien høna sparker og det blir bare verre og verre.

Europa er i gjeld og på kanten av stupet, hvis den ikke allerede har påbegynt sitt fall.

Moralsk faller familiene sammen, aborter, selvmord og stoffmissbruk. Hva som før var utenkelig å gjøre, er i dag akseptert og mye er til og med feiret og opphøyet.

Kriger er en del av planen til antikrist og “New World Order” for å skape en verdensregjering som antikrist skal bruke.

Åndelig var vi en gang stolte av å be bordbønn mens i dag er det ikke lov å synge «Å du som metter liten fugl» eller be «Fader Vår», hverken i barnehager eller skoler. Lærere er redde for å kunne nevne Gud i en sammenheng, i fare for å bli sparket fra jobben. I USA kan de faktisk risikere å bli arrestert og fengslet.

Nei verden blir bare verre og verre. Det kommunistiske styret i Kina fortsetter brutalt å undertrykke ytringsfriheten. Saddam Hussein er tatt, Osama Bin Lande er tatt men Iran har reist seg som en mektig skygge i øst og vil snart gå til krig mot Israel.

Men ikke vær redd, bare hopp ut av denne synkende båten som går til helvete…, det er en del av planen. Jo verre det blir, jo bedre er det, for det betyr at enden er nær og at Jesus kommer tilbake, …sier de til meg.

Så hvem er den skyldige? Venstre skylder på Høyre og Høyre skylder på Arbeiderpartiet. Konspirasjons-teoretikerne skylder på Regjeringen, store bedrifter og kirken, og kirken skylder på media for alt dette rotet.

Er det virkelig slik? Hvis vi slipper alt vi har i hendene, skaper vi da ikke en selv-oppfylt profeti? Verden har vel opplevd slike ting før også, hvordan kan du da si at dette er tegnene på undergangen? (les “Eskatologien i bibelen 4”, og resten av føljetongen i de foregående postene). Er ikke Herren større enn han som er i verden? Vil de kristne (menigheten) som er Hans kropp, tape for de onde maktene som herjer jorden og vil de kristne feile så grådig i den misjonen den er gitt? (Mat. 28:18-20). Står ikke Hans ord ved lag? (Mat. 28:18) Er ikke dette det samme som å si at Kristus ikke har makt?

Noen går så langt å si at muslimene vil overta verden og forfølge de kristne, bare fordi de tror muslimene er fienden og at de blir flere enn oss. Var ikke dette Anders Breivik også var redd for? Er det slik vi også skal bli? Men alle som ikke er for Gud er imot Gud, så da må vi også medberegne jødedommen blant flere, som en torn i kjødet (2.Kor. 12:7).

Faktisk øker de kristne i antall i verden. I 1910 var vi ca 600 millioner kristne eller 35% av befolkningen mens vi i dag er mer en 2 milliarder (32% av befolkningen), noe som sier at vi holder stand. I 1910 var vi i Europa 66,3% kristne mens i 2010 var vi bare 25,9%. Men vi har lett for å være så altfor trangsynte og ser kun det som skjer i vårt eget “hjem”. I Afrika var det bare 1,4% kristne i 1910, mens i dag er det hele 23,6%. Ved midten av dette århundret, vil det være tre milliarder kristne i verden – en og en halv gang flere enn muslimer. Faktisk, i 2050 vil det være nesten like mange pinsevenne-kristne i verden som det er muslimer i dag. Går det den veien høna sparker? Uansett hvor ille det ser ut hjemme, er Gud i arbeid over hele verden. Overalt det er forkynt, endrer evangeliet både liv og samfunn.

Vi kan lære noe av historien. Historisk sett kan vi se at Herrens kngerike vokser i etapper, eller vi kan si det vokser i lag, i sjikt. Gud kunne kanskje ha latt det vokse rett til himmels med én gang, men da ville Han måtte ha eliminert oss. Vi er syndere og ved Hans Nåde bruker Han oss i våres oppadgående tider og nedadgående tider. Det er tider da kirken er svak og det er tider da den er sterk.

I de siste 5000 årene har verden levd under serier med grusomheter. Majoriteten av menneskene hadde ingen utdannelse, de kunne hverken lese eller skrive, de ble fortalt hva de skulle tenke, hvilken jobb de skulle ha og hvilken gud de skulle tilbe. Var de uenige i kongen, dronningen eller andre øvrigheter, ventet halshugging eller å bli bindt til en påle og brent på bål. Kulturen var grusom og kongen selv satte seg opp som gud på jord. De hadde rett og slett antikrist midt i kirken.

De hadde ingen sikkerhet og reiste sjelden lenger enn 35 kilometer fra hjemmet. Den øvre klassen i alle nasjoner i alle nivåer hold folk fra å komme høyere opp. Livet var billig, barn og kvinner ble behandlet som eiendom. De døde tidlig av hardt arbeid. Menn ble slaktet ned i et grusomt spill av kriger. Helseomsorg var et ikke-eksisterende ord og halvparten av barna døde før de rakk å bli voksne. Den gjennomsnittlige levealder endret seg ikke mye fra det gamle Egypt frem til midten av 1600 tallet. Var det noen som forsto å leve i vanskelige tider, var det dem. Disse var de som levde med mørke på alle kanter.

Men så skjedde det noe på 1500 tallet, Guds ord ble sluppet løs og når det skjedde begynte alt å forandre seg. Ikke bare ble Bibelen oversatt til forskjellige språk, men den ble forstått av reformatorene og båret ut til folkene. De talte ut til folket at Gud ikke bare var den høyeste i himmelen som du nådde igjennom en organisert kirke og de igjen skulle fortelle hvordan du skulle leve eller hva du skulle gjøre. Kampen mot skjærsild doktrinen startet og prekner som “Når mynt i skrinet klynger, en sjel fra skjærsilden himmelen springer”, ble motsagt. Det var Gud den høyeste over deg som et individ og over din nasjon. Og fordi Han bryr seg om deg, din nasjon og den verden du lever i, den verden som skulle komme (Luk. 11:2, Mark. 10:30, Ef. 1:21), har Han gitt oss sin strategi og gitt sin Hellige Ånd for å gå fremover bringe oss en bedre dag.

Selv i mindre tidsperspektiv kan vi også se Gud i arbeid. Vi kan si det slik som Charles Dickens starter sin bok, ‘A Tale of Two Cities’ – «Det var de beste tider, det var de verste tider». Vi kan i dag gå inn i mange sammenhenger og si “det er de beste tider”, mens i andre sammenhenger er det «de verste tider».

De kinesiske kommunistene fortsetter brutalt å undertrykker ytringsfriheten. I 1990 hadde vi Gulf krigen, i 2001 kapret og styrtet Al-Qaida 4 fly I USA og USA svarte med å gå til krig mot Al-Qaida i Afganistan. I 2003 troppet USA også inn i Irak og felte Saddam Hussein. I de siste 10 årene er det sprengt bomber i forskjellige ambassader rundt om i verden. Egypt og Libya gikk igjennom store uroligheter i 2011. Det er pågående uroligheter i Syria.

Lyse sosiale stråler av håpMen det er også “de beste tider.” I 1989 falt Berlinmuren som delte Tyskland i to og befridde Øst-Europa fra det sovjetiske kommunistpartiets dominans (1990) og Øst-og Vest-Tyskland ble gjenforent (1991). Gisselkrisen i Beirut er slutt, etter mange år med frustrasjon (1991). Sovjetunionen forsvant offisielt, etter å ha brutt inn i tolv uavhengige demokratiske republikker (1992). Nå nylig i 2011 delte Sudan seg i to etter mange år med borgerkrig, og den nye nasjonen Sør Sudan så sitt lys. I tillegg er det bemerkelsesverdige vekkelser av kristne i de ulike tredje-verdens land, samt i det tidligere Sovjetunionen. Urolighetene i Egypt og Libya kan også være en hendelse som leder til positiv fremtid.

Hvem ville for 25-30 år siden ha tenkt at disse rystende verdens begivenheter ville inntreffe? Selv om det er lyse historiske og sosiale stråler av håp, er disse dessverre altfor ofte i skyggen av skyer av politiske tungsinn og røyken av kulturelle omveltninger. En dag vil disse verdens hendelser som er nevnt ovenfor bli forstått som et alt-kontrollerende Guds plan. “Men vår Gud er i himmelen. Han gjør alt som behager Ham.” (Sal.115:3). I dag kan vi bare gjette hva Gud vil gjøre og hva sluttresultatet vil bli.

Jeg vil poengtere at dette ikke er noen form for profetisk kommentar til tider og utider og jeg er heller ikke interessert i avis tolkninger. Jeg tror kristendommen har vært og fortsatt er flau av altfor mange mislykkede profeter i dette århundret.

Den siste mislykkede “profeten” var Harold Camping som spådde verdens undergang og dermed også Jesu komme den 21. mai, 2011. Dette viste seg å stemme dårlig, vi så ingen verdens undergang. Men mannen var ikke snauere enn at han igjen, noen få måneder senere, spådde verdens undergang nok en gang etter å ha innrømmet at han hadde regnet feil første gangen, nå den 21. oktober, 2011. Igjen måtte han ta innover seg skammen da dette ikke skjedde.

At folk har tatt feil opp gjennom tidene kan nok skyldes iver, men det verste med denne uttalelsen er at de som støtter tusenårs-teologien bruker “iver” som et forsvar mot feil antagelser de selv eller andre i samme gruppe gjør. Som unnskyldningen sier de også at tiden ikke er moden enda til å se alle ting i profetiene. På denne måten bruker de de samme unnskyldning på seg selv som de bruker på de som “spådde” feil og var ivrige. Tenk om de kunne være like ivrige på å forkynne Kristi Kongerike som de forkynner endetiden.

Copyright Gospel Communications International, Inc - http://www.reverendfun.com

Er de som tror at tusenårsriket vil bli etablert i nær fremtid noe bedre enn Harold Camping? Jeg kan ikke se det. Det er mange selv i Norge som forkynner at enden er nær, og selv om de kanskje ikke har forkynt en dato for enden av denne tidsalder eller oppfordret folk til å selge alt de eier og vende om til Herren, er likheten skremmende. I det minste har Harold Camping angret og gått ut offentlig og sagt at hans spådom var “feil og syndefull”, i motsetting til mange andre.

Jeg tror ikke at tusenårs-troende ønsker grusomme tider hverken for deg eller seg selv, men de “profeterer” ut fra noen verdensbegivenheter som ligner hendelser beskrevet i Bibelen. De ser ikke først hva som står i Bibelen, men ser først om de kan finne noe i Bibelen som passer med dagens begivenheter.

Hvis en går som en and, snakker som en and og ser ut som en and, ja da må det være en and, ikke sant? Feil, det er bare antagelser som fører deg til å si det. Har ikke de fleste av oss en gang tatt feil person for en vi kjenner? Vi har kanskje vært på et kjøpesenter og gått bort til en person vi trodde vi kjente og sagt, – «Hei!» -, kun fordi personen så ut som, gikk som, snakket som en vi kjenner. Det samme er det med de som ser etter tegn som kan ligne på bibelske profetier.

Det pessimistiske/optimistiske spørsmålet har veldig mye å gjøre med den praktiske bestrebelser av kristne i verden i dag. Alle evangeliske kristne er optimistiske i den forstand at Gud vil på mirakuløst vinne krigen mot synd og Satan på slutten av historien ved direkte overnaturlige inngripen. Enten i en jordisk tusenårige rike innført av Jesus på Hans andre komme eller ved den endelige dom som introduserer den nye himmel og den nye Jord.

Å si at tusenårs-troende er pessimistisk tro, snakker jeg om følgende problemer :

  1. Som system for evangeliets forkynnelse lærer de at evangeliet om Kristus ikke vil utøve noen stor innflytelse i verden før Kristi gjenkomst;
  2. Som et system til historisk forståelse mener de at Bibelen lærer at det er profetisk bestemt en uimotståelige nedadgående retning mot et kaos i den utarbeidende og utviklende historie, og derfor…
  3. Som system for å fremme kristen disippelskap fraråder de Kirken i å forutse og være arbeidende for en bred-skalert suksess i å påvirke verden for Kristus iløpet av denne tidsalder.

Ut av dette kommer vi til at de lærer sine etterfølgere at kristne ikke har en umiddelbar løsning på problemer i vår tid. Å forsøke å endre institusjoner før Kristus kommer tilbake vil bare føre til en humanistisk surdeig og at vårt viktigste arbeid bør være å redde folk ut av uføret og ikke prøve å forbedre den eller bevare sine gode egenskaper.

Har Gud fortalt oss sin kosmiske plan for alle tider? Ja! Skriften åpenbare Hans vilje. Guddommen, før tidens begynnelse, planla forløsningen av Hans folk og Hans verden (Åp. 13:8; Tit. 1:2). Jesus Kristus – gjennom Hans død, oppstandelse, himmelfart, og eventuell andre komme – sørger for et kjerne-fokus og betydningen for historien. Som 1.Kor. 15:24 sier om enden på tiden slik vi kjenner den, “Så kommer enden, når Han (Kristus) overlater riket til Gud Fader, når han gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde.” All Guds skapte orden er skjebnebestemt til å bøyes for Jesus Kristus: “For Han herske til Han har lagt alle fiendene under Sine føtter” (1 Kor 15:25). Herren selv forteller oss hva som vil skje i slutten av historien, “For det står skrevet: «Så sant jeg lever, sier Herren, for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud»” (Rom. 14:11).

Så brødre og søstre i Herren Jesus Kristus, legg ned den pessimistiske tonen i forkynnelsen av evangeliet. Evangeliet (de gode nyheter) er at Guds rike er kommet og bor i oss. Vi er Herrens kropp (Ef. 1:23) som går ut og sprer disse gode nyhetene og har noe bedre å tilby verden slik den er i dag. Vi ikke bare kan, men vi forbedrer verden for Herren er hodet. Vi bygger Hans rike. (Mat. 24:14, Mat. 28:18-20) — Vær velsignet i ditt arbeid!

Sources:
Pew Research Center
Historie bøker
…og Bibelen selvfølgelig.

Den «Hemmelige Bortrykkelse» Teorien


Hva er «den hemmelige bortrykkelses» teorien og hvor komner den fra? Først vil jeg liste opp i hva i hovedsak den går ut på.

    1. Det Nye Testamentets menighets-epoke er den innledende fasen av Kristi rike, som profetert av de gammeltestamentlige profetene.
    2. Den nytestamentlige menighet kan vinne tilfeldige seire, men til slutt vil hun mislykkes i oppdraget, mister innflytelse og blir ødelagt ettersom den verdensomspennende “onde” øker mot slutten av Menighetens tidsalder.
    3. Menigheten vil passere gjennom en fremtidig verdensomspennende vanskelig tid i fødselsveer. Denne epoke er kjent som den store trengsel som vil sette punktum og slutten for denne moderne tid.
    4. Kristus vil komme tilbake på slutten av trengselen, eller midt i, for menighetnens bortrykkelsen, gjenopplive de døde hellige og gjennomføre dommen av de rettferdige i “et øyeblikk”.
    5. Kristus vil da komme ned til jorden med sine hellige, kjempe slaget ved Armageddon, binde Satan, og etablere et verdensomspennende politiske kongedømme, som vil bli personlig administrert av ham for tusen år fra Jerusalem.
    6. På slutten av den tusenårige regjeringstid, vil Satan bli løst og et massivt opprør og et voldsomt angrep mot Kristus og hans hellige vil oppstå.
    7. Gud vil gripe inn med flammende dom å redde Kristus og helgener. Oppstandelsen og dommen over ugudelige vil oppstå og den evige orden vil begynne.

Bortrykket

Jeg regner med det er mange som kjenner igjen dette og kanskje har noen nyanser, men i hovedtrekk er læren slik. Dette blir undervist hos pinsevenner og andre evangeliske, og mulig andre steder som jeg ikke vet om.

Jeg kommer mer tilbake med hva jeg mener om de forskjellige spørsmålene om temaet «endetiden» senere, men vil her legge frem et lite utdrag av hvordan denne «hemmelige bortrykkelses» teorien kommer fra.

«For mange er det både utrolig og sjokkerende å oppdage at undervisningen av en “hemmelig bortrykkelse” ikke er å finne i noen bibel oversettelse. Det er ikke engang nevnt i noe “kristen” litteratur før år 1830». 

I sin bok, The Unbelievable Pre-Trib Origin, avslører Dave McPherson at dette synet på en “hemmelig bortrykkelse” ble født i England i midten på 1800 tallet. Edward Irwing skulle etter sigende være den første som forkynte dette budskapet i en kirke i Skottland. Hvordan dette budskapet oppsto hos Edward er en artig historie i seg selv i den moderne kirkehistorien.

Irving holdt på noen eksentriske stillinger på bruk av “åndelige” gaver, som blant annet tungetale og profetier. Han hevdet at disse gavene var for den dagens “menigheter”, og det var ganske mange tilhengere av hans radikale forestillinger. Men når det oppsto kaotiske forstyrrelser i Irvings tjenester, under manifestasjoner av disse “gavene”, tok den skotske kirken aksjon, og avsatte Irving fra sin stilling som prest i 1832.

Det endelige resultatet av Irvings avsetting, var dannelsen av den katolske apostoliske kirke, som fortsatt eksisterer den dag i dag. Irving-bevegelsen vokste og ble grunnlaget for dagens pinsebevegelse.

Men tilbake til 1830 tallet, under en av Irvings økter og før hans oppsigelse, falt en ung skotsk jente, som het Margaret MacDonald, i en transe. Etter flere timer med “visjon” og i “profetien” avslørte hun at Kristi gjenkomst ville skje i to faser, ikke bare én. Kristus ville først komme synlig bare til de rettferdige, så ville han komme en gang til for å utføre vredens dom over de urettferdige i verden. (mer info til Edward Irving her.)

Denne “hemmelig bortrykkelsen” ble så støtter av Irving da han hevdet at også han hadde hørt en “stemme” fra himmelen, kommandere ham til å undervise dette. Noen moderne forskere hevder at Irvings spekulasjoner om “bortrykkelsen”, var blitt påvirket av den spanske jesuittpresten, Lacunza, og hans bok som Irving hadde oversatt i 1827 under tittelen, The Coming Of The Messiah In Glory and Majesty. (Messias Komme i Pryd og Majestet).

John Darby, en engelskmann og pioneer av “Plymouth Brødre”-bevegelsen, ble fanget i denne bortrykkelses filosoferingen til Irving. Da Darby hørte om Irvings virksomhet, reiste han til Skottland for å snakke med Irving og hans tilhengere om den “hemmelige bortrykkelsen”. Det var Darby som ble mester-utvikleren av de “Skriftlige” argumenter for å støtte teorien som nå utviklet seg.

Darbys utvikling av “bortrykkelse”-teorien ble siden svært populær i Storbritannia og til slutt i USA, hovedsakelig som følge av Cyrus Scofield’s notater i sin Scofield Reference Bible som mange også i Norge kjenner.

Andre som også har spilt en stor rolle i utbredelsen av denne læren er William Miller, og ut av denne karen kom millerismen. Han predikerte Jesu gjenkomst i 1843-44, men som vi vet slo jo dette totalt feil (vi er fortsatt her), og en stor del av hans skare forlot ham. Et produkt ut av dette har vi i dag Adventistene (som du kan lese om under linken “millerismen”).

«If one accepted Darby’s view of the secret rapture… Benjamin Wills Newton pointed out, then many Gospel passages must be
“renounced as not properly ours.”» 

«Hvis man aksepterte Darby syn på den hemmelig bortrykkelse … påpekte Benjamin Wills, da må mange Evangeliske avsnitt “gi avkall som ikke egnet vårt.”» 

Troen på den “hemmelig bortrykkelse” doktrinen er blitt så utbredt blant dagens “evangeliske” og “fundamentalister” at mange sitter i benkeradene og antar at undervisningen går helt tilbake til apostlene selv og Jesus. Uavhengig av hvem man anser som opphavsmannen til undervisningen – om Irving, Darby, Margaret MacDonald eller en jesuitt prest – er en ting klart, den “hemmelige bortrykkelse” teorien er av en relativt ny dato. Dessuten har den ingen basis i virkeligheten eller var noen gang undervist av Jesus, apostlene, eller den tidlige bevegelsen, startet av Jesus.

Den Indre Utsmykking


Viste du at du er Guds tempel? Viste du at Guds Ånd bor i deg?
Viste du at hvis noen gjør Guds tempel urent, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig,
og du er dette templet. [1.Kor.3:16-17]

Hvis du ikke viste det, vil jeg at du skal vite at du faktisk er Guds tempel. Hvis du ikke er Gods tempel, eller sagt på en annen måte, ikke frelst for himmelen, vil jeg oppmuntre deg til å motta Jesus Kristus som du Herre og Frelser, Guds enbåren sønn, og motta den Hellig Ånd som bygger tempelet i deg.

La meg skrive noen vers fra Bibelen som forklarer fro deg hva slags bygning du er og hvilken utsmykking du vil få:

I motsetning til det gamle testamentet er vi alle prester (1.Pet.2:9) og Hans tempel (1.Kor.3:16-17).
Vi trenger altså ikke lenger noen spesielle mennesker til å føre vår sak frem for Gud, det har vi Jesus til å gjøre. I den gamle pakt var det i stor betydning at prestene hadde de riktige klærne på seg da han gjorde tjeneste for Guds åsyn.

“Og du skal lage hellige klesplagg for din bror Aron, til ære og pryd…” (2.Mos.28:2-4)
og videre i vers 4) “Og dette er de klesplagg som de skal lage: en bryst duk, en efod, en overkjortel, en brodert underkjortel, en turban og et belte. slik skal de lage hellige klesplagg til Aron og hans sønner, så han kan tjene Meg i presteembete.”

Men hva den nye pakt gjør i alle ting, er å legge vekten på en indre pryden.

“Men dere er en utvalgt generasjon, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et særeget folk, for at dere skal proklamere lovprisningen av Ham som har kalt dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys” [1.Pet.2:9]

Peter sier, og da spesielt med tanke på kvinnene. “La ikke deres skjønnhet være i det ytre…” – ikke at dere kvinner ikke skal pynte dere, men kvinnen er jo bilde på menigheten og kvinnene liker å pynte seg for mannen… men hvordan skal hun gjøre det?

3) «La ikke deres skjønnhet være i det ytre – med flettet hår, ved at dere har på dere gull, eller tar på fine klær 4) men la det heller være hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige utsmykking som hører til den saktmodige og stille ånd, som er meget dyrebar i Guds øyne.» [1.Pet.3:3-4]

Vi er ikke lenger under “efod og kappe” men kan tjene Herren i grå eller grønn dress, hjemmestrikket lusekofte eller skotsk-rutete skjørt. Det spiller ingen rolle hvordan vi ser ut på utsiden.

11) Og hver prest står daglig og gjør offertjeneste og bærer ofte fram de samme slakteofrene, som aldri kan ta bort synder. 12) Men denne Mannen, etter at Han hadde båret fram et slakteoffer for synder til evig tid, satte Han seg ved Guds høyre hånd, 13) fra da av venter Han inntil Hans fiender blir gjort til Hans fotskammel.
14) For ved én offergave har Han til evig tid gjort dem fullkomne, som er helliget. [Heb.10:11-14.]

Det er slutt på alle innviklede prosedyrer omkring offertjenesten, fordi Kristi fullkomne offer har forenklet hele situasjonen.

Det samme gjelder omskjærelsen som også er forenklet.

«Og dere skal omskjæres på kjøttet av deres forhud, og det skal være et tegn på pakten mellom Meg og dere.» [1.Mos.17:10-11]

I den nye pakt har ikke den fysiske handling noen betydning, men det er hjertets innstilling det kommer an på.

«For i Jesus Kristus gagner verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men tro som virker ved kjærlighet. [Gal.5:6]

Også sang og musikk har fått en forenklet funksjon. I den gamle pakt

“Og de gjorde tjeneste med sang foran oppholdsstedet til møte-tabernaklet, inntil Salomo hadde bygd Herrens hus i Jerusalem, og de utførte sin tjeneste etter den orden som var foreskrevet for dem.» [1.Krøn.6:31-32]

«Og prestene tjenestegjorde i sine embeter; Levittene tjente også Herren med de musikkinstrumentene som Kong David hadde fått laget, til å lovprise Herren med og de sa: “For Hans barmhjertelighet varer til evig tid”, hver gang David lovpriste Herren ved deres tjeneste. Prestene stilte seg rett ovenfor dem og blåste i trompetene, mens hele Israel stod.» [2.Krøn.7:6]

Igjen er det ikke slik i Den Nye Pakt.
Ef.5:19) slik at dere taler til dere selv med salmer og hymner og åndelige sanger, ved at dere synger og lager melodier i deres hjerter for Herren.

Borte er alle krav på spesielle instrumenter og arrangementer.
Vi oppfordres til å synge og spille av hjerte. Det er altså ikke lenger så viktig hvordan det høres ut i menneskers ører.

Bønn og tilbedelse er også forenklet.

«Så viste Herren seg for Salomo om natten, og Han sa til ham: “Jeg har hørt din bønn, og Jeg har utvalgt Meg dette stedet som et offerhus. 13) Når Jeg lukker Himmelen så det ikke kommer regn, eller når Jeg befaler gresshoppene å oppsluke landet, eller når Jeg sender pest blant Mitt folk, 14) hvis da Mitt folk som er kalt med Mitt navn, vil ydmyke seg, be og søke Mitt ansikt og vende om fra sine onde veier, da vil Jeg høre fra himmelen, og Jeg vil tilgi deres synd og helbrede deres land. 15) Nå skal Mine øyne være åpne, og Mine ører skal lytte til den bønnen som blir bedt på dette stedet. 16) For nå har Jeg utvalgt og helliget dette huset, så Mitt navn kan være der for evig tid; og Mine øyne og Mitt hjerte skal alltid være der.» [2.Krøn.7:12-16]

I den nye pakt derimot, er det ikke lenger spørsmål om spesielle seremonier og steder. Vi har direkte adgang til Gud i våre hjerter, uansett hvor vi befinner oss.

Joh.4:19-24
19) «Kvinnen sa til Ham: “Herre, jeg ser at du er profet. 20) Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er det stedet hvor man bør tilbe.” 21) Jesus sa til henne: «Kvinne, tro Meg, den time kommer da dere ikke skal tilbe Faderen verken på dette fjellet eller i Jerusalem. 22) Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra Jødene.  23) Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i Ånd og sannhet; for slike tilbedere er det Faderen søker.

Det som er av betydning nå er at Kristi liv får bo og virke i vårt indre!

Som du kan lese var kvinnen fokusert på menneskenes syn. Også mange idag prøver å tilbe slik at menneskene synes det er bra, men Jesus forteller oss her hvor en sann tilbeder vil tilbe Faderen.

Gjør du deg vakker for menneskene? Hvis du gjør det vil mennesket bli lovpriset.
Jeg foreslår for deg å la den Hellige Ånd utsmykke deg. Du vil bli reist opp som Hans tempel og Gud vil bli lovprist!

Hva som er viktig nå er at Kristi liv kan få bo i oss og arbeide i vårt indre vesen! VÆR SANN!

Frankie

Er Du Mistenksom?


Ordspråkene 18:13, sier: “For den som svarer på en sak før han hører den, blir det bare dårskap og skam”.

Har du noen gang hvert misstenksom og til slutt sett at det ikke var slik du trodde det var? Jeg tror nok det. Jeg håper denne fortellingen kan gjøre noe med oss og hva vi gjør med vår neste. Jeg har selv vært misstenksom mot andre helt uten grunn. Men når når kjærlighet kom, bet ikke mistanken så dypt lenger og en er fri.

Fortellingen har verdifull undervisning i seg selv. Den lærer at at ting ikke alltid er som vi tror den er, og at det er bedre å leve livet uten alltid å være mistenksom.

En ettermiddag, var en liten gruppe menn og spiste lunsj på en privat golf klubb. Alle var medlemmer av klubben, bortsett fra én. Han var gjest og en venn av en av medlemmene.

Når mennene hadde fullført sitt måltid, trakk en av dem ut av lommen en svært sjelden mynt som han nylig hadde kjøpt. Mannen glødet av begeistring da han passerte den dyrebare mynten rundt bordet. Hver mann undret når de holdt mynten i hånden og fikk høre historien bak den. Eieren av mynten fortalte at dette var den eneste mynt i sitt slag i tilværelsen, og han kjøpte det til halve prisen av hva den var verdt.

Plutselig forsvant mynten. Eieren spurte hva som skjedde med den. Hver mann sverget at han hadde gitt mynten til naboen sin. Den siste mannen som skulle ha holdt den nektet å ha fått det i det hele tatt, og ingen kunne fortelle hvor det nå var.

Et hastig søk ble gjort; stolene ble trukket vekk fra bordet, duken ble slått tilbake, og hver mann reiste seg. Men etter 20 minutter vanvittig søk, var det ikke noe annet sted å lete.

Mynten var borte.

-«Noen her må ha tatt den» utbrøt eieren, mens ansiktet hans ble rød.

En av mennene reiste seg og sa: «Vi bør alle bli undersøkte. Jeg tilbyr meg selv først.»

Enhver mann rundt bordet uttrykte straks sin vilje til å bli undersøkt, bortsett fra én mann – og han var ikke medlem av klubben. Han var gjest.

«Jeg vil ikke bli undersøkt,» erklærte han. «Jeg har ikke stjålet mynten, så hvorfor skulle jeg bli utsatt for en slik uverdigehet?»

Det var en storm av protester. Hvorfor skulle ikke han være villig dersom alle de andre var det? Gjestene ristet på hodet, men han brydde seg ikke hva de andre gjorde eller sa. Og han trosset noen å sette en hånd i lomma hans.

En av mennene sa: «Så er det bare en ting igjen å gjøre. Ingen må forlate dette bordet før politiet ankommer».

En veldig gammel servitør, som sto nær bordet hadde noe på sitt hjertet. Han la merke til at det ikke var pepper på en av de andre bordene. Så han ba pent om å få låne pepper fra bordet der all kontroversen ble fokusert på. Han løftet pepper børsen fra bordet, og til alles sjokk, der lå mynten som manglet!

Striden var over.

Eieren av mynten spurte nå gjesten. «Hvorfor var du så sta om å bli undersøkt? Hvorfor nektet du? Hva var det som var så farlig?»

Gjesten pustet lettet ut og sa:
«Ingen ville ha trodd meg, særlig fordi jeg holdt munn i fra begynnelsen av. Faktum er at jeg er også en myntsamler. Og mynten som du har er ikke den eneste i tilværelsen. Det er en kopi som jeg kjøpte for to uker siden i Paris. Jeg trodde min var den eneste på den tiden. Jeg tok den med hit i dag for å vise alle denne mynten. Den er i lommen min akkurat nå. Men jeg sa ikke noe om den fordi jeg ikke ønsket å dempe din entusiasme. . . Nå, hvem ville ha trodd det jeg nettopp sa for 10 minutter siden?»

Hvert mistenksomme medlem i gruppen så på hverandre med beklagelse i øynene.

Ting er ikke alltid hva de synes. Det er bedre å stole på, selv om vi noen ganger tar feil, enn å leve livene i mistanke og anklagelse.

Kjærlighet tror ikke det verste om andre, den mener alltid det beste.

~Frankie~

Jul, En Hedensk Feiring


“Menn liker meninger som de har vært vant til fra sin ungdom, de forsvare dem, og skyr motsatte syn, og dette er en av de tingene som hindrer menn i å finne sannheten, for de tviholder på den oppfatning av vane.”
You can read this in English here

Det er desember og det meste av folk forberede seg selv til en stor feiring på den 25.. Det er ikke bare en bestemt gruppe mennesker som feirer julen, men de fleste av oss gjøre det, også kristne. Jeg var en gang en av dem som feirer jul fordi jeg hadde vokst opp i denne tradisjonen som de fleste av oss har gjort.

Jeg ble en kristen, og etter noen år begynte jeg å grave mer i dette og endelig finner jeg sannheten, jeg finner ut at julen er en hedensk feliring, opprinnelse fra Nimrods tid og en avgudsdyrkelse av Baal og hans kone Astarte. Er dette noe kristne bør ta del i?

I dag tar jeg ikke del i feiringen da dette byr meg rett og slett imot, og mange ser på meg som en merkelig fyr, i kristne øyne er jeg nok en «mørke mann», men sannheten er at de som deltar i avgudsdyrking er den som er «mørke menn». Kristne bør kommes seg vekk fra denne hedenske vane, og ikke omfavne det som de gjør det i dag. Det anslås at det norske folk i desember vil bruke nær 49 milliarder kroner på mat, gaver og alt hva folk ser som nødvendig for en ”perfekt jul”. Også svært mange ”bruker” julen for å tjene på den.

Hva er Jul?

Hva er det det egentlig er den 25. desember? Vel, det er ganske sikkert ikke Jesu bursdag! Hvis vi går tilbake til opprinnelsen, så finner vi at det faktisk er Tammuz fødselsdag, Nimrods sønn. Ifølge assyriske og babylonske legenden, døde Nimrod i sin beste alder, ble udødelig ved at hans ånd fløy opp til solen. På denne måten ble Nimrod sol-guden – himmelen-guden. Han fikk navnet Baal og hans kone, Semiramis fikk navnet Astarte. (Begge har mange andre navn).

Nimrod etterlot Semiramis gravid, men Semiramis benekter det og sa at hun var jomfru da Nimrod døde. Hun hevder at hun ble befruktet av Nimrods ånd, som hadde kommet inn i henne ved en solstråle, og utfallet av dette er da altså barnet Tammuz. Ved hennes død, ble hun “himmel-gudinnen” – mor til gud. Årsaken var at hennes sjel hadde steget opp til månen og blitt udødelig. Semiramis og Astarte er også nevnt som krigsgudinnen, himmelgudinnen og gudinnen for underverdenen.

En gjemt feiring i Julen

Som jeg nevnte ovenfor, er det Tammuz’s fødselsdag den Desember 25, han som de sier er født av en jomfru, Semiramis, og dette er det som er skjult i julen som vi har i dag. Babylonerne feiret «jul» den 25 desember, en dato for vintersolverv…, den dagen sola har bursdag…, den dagen sola blir gjenfødt. Er ikke dette veldig lik historien om Jesu fødsel?

Da katolikkene begynte å “kristne” og introdusere sin kristendom, kunne ikke den greske ensidige dyrkingen av babylonske guder fortsette hvis de ønsket å lage «harmoni» blant de grekerne, jøder og kristne. Dette løste de på en enkel måte ved å lage og «kristne» Babylonernes hedenskap og idoler inn i «kristne» symboler og navn.

Dette er grunnen til at vi har jul i dag, men datoen og feiringen er den samme. Som jeg liker å si det «Same shit i nye rapping.»Julen er plassert på 25. desember av de katolske, og hevder det er Jesu fødselsdag, på den årlige tilbedelse og feiring av vintersolverv, på Tammuz fødselsdag, den dagen da solen har sin «bursdag», og hvor solen-guden, er Nimrod gjenfødt (i Tammuz). Bare så du ar klar over det, 25. desember er IKKE Jesu fødselsdag, Han ble født i sept/okt, eller 15 Tishri.
(Hvis du ønsker å vite mer om når Jesus er født, kan du lese om dette her.)

Semiramis, Tammuz mor, ble gjort om og kristnet til jomfru Maria (mor til Jesus), av den katolske kirken.
«… Hvem er min mor? og hvem er mine brødre? … Se, min mor og mine brødre! Og han (Jesus) rakte ut hånden mot disiplene sine, og sa: Se, min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.»
(Mat.12 :47-50)
Tilbedelse av Maria er den skjulte tilbedelse av Astarte (Semiramis), den babylonske himmelgudinnen.

Ved å “kristne” de hedenske symbolene og dagene, har den falske profet klart å skjule tilbedelsen av det babylonske’s hedenskap. Folk er blitt lurt!

Mange av dere vil nok protestere høylytt av disse sannhetene, fordi dette er en stor tradisjon som er forankret så dypt i oss, og det kan føles som om et fundament i ditt liv vil falle, spesielt i desember. Du kan føle dette vil ta bort noe godt fra deg, noe snilt og fromt, men ikke mist håpet, Gud har aldri tatt ifra oss noe som er bra for oss, har han vell?

Symboler

Symboler er et sterkt verktøy for å «be» frem og mane ut ånder og gjøre emosjonelle følelser. Slikt har vi også i julen, vi har kranser, trær og andre pyntegjenstander som alle er en del av den hedenske tilbedelsen. Ashera eller Artemis er nevnt 40 ganger i Bibelen og hennes bilde er et tre, en daddel palme, treet som du også kan lese i Skriften nedenfor (Jer.10:1-5). Samtidig er det også en mannlig penis, kulene som henger på treet er de mannlige ballene og du kan jo bare forestille deg hva glitteret av gull og sølv er. Disse symbolene er viktige for dem. Kransen er et symbol for solen og samtidig livmoren, disse er symboler for fruktbarhet for de hedenske.

Advarsler i Bibelen

Vi kan gå helt tilbake til 5.Mosebok å finne denne hedenske praksisen, og at Gud advarer Israel… og oss, å ikke bringe dette inn i våre liv, eller å praktisere den. Les:

5.Mos.16:21-22
Du skal ikke plante deg et tre som Asjera-pæl, ved siden av alteret for Herren din Gud, det du bygger deg. Du skal ikke reise noen steinstøtte som Herren din Gud hater.

Jer.10:2-5
Så sier Herren: Lær dere ikke opp i hedningefolkenes vei! Bli ikke skremt av tegnene på himmelen, selv om hedningefolkene lar seg skremme av dem. 3. For hedningefolkenes skikker er bare tomhet. Noen hogger seg et tre fra skogen, kunstnerens hendert former det med øksen. 4. De smykker det med sølv og gull. De fester det med nagler og hammer, så det ikke skal falle. 5. Så står de der rett opp og ned, som et palmetre, og de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre skade, og de er ikke i stand til å gjøre noe godt.

og

5.Mos.7:26
Du skal heller ikke føre noen styggedom inn i ditt hus, så du ikke skal bli lyst i bann slik som den. Du skal avsky den dypt og regne den som ern stor styggedom, for den er lyst i bann.

Paulus kjempet også mot dette (Act.19 :23-41). Diana er den romerske navnet på Semiramis (Ishtar).

I 1.Kong.18 :16-21 kan vi lese om Elias kamp mot Baal og Asjera, eller deres over 800 profeter. Jesabel som var gift med kong Akab i Israel, er den som brakte denne hedenske avgudsdyrkelsen inn til Israel.

Vi møter igjen hennes ånd (Jesabel) i Åp.2 :18-29, og i Åp.18: 4 der Herren gir
menigheten(e) et budskap, – Åp.18:4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa “Kom ut av henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.”

Gud gav Israel mange advarsler og Han ba dem om å vende seg bort fra denne hedenske avgudsdyrkelse. Som vi vet, gjorde de ikke det og ble spredt rundt om i andre nasjoner. Han gir denne advarsel også i dag, gjennom Bibelen og Den Hellige Ånd.

Jeg kunne skrive mye mer, men det vil ta for mye plass her. Jeg lar deg tenke over hva du nettopp har lest, og hvis du vil, kan du laste ned «Jul Eller Jesu Føsdelsdag» og lese mer om dette.

Du!… du som leser Bibelen og tror på Jesus Kristus, du som følger med på hva Gud har fortalt oss å gjøre og ikke gjøre. Tror du at det er ok å feire jul?

Undervisning Som Forvirrer


Dette stemmer ikke med Bibelen

Dette stemmer ikke med Bibelen

Denne posten er ikke helt ny da jeg har lagt den over fra min gamle blog på frankiesweb.com, men er vel like aktuell ennå.

Mening om “undervisning” i KS 7. mai.2010 – Kan Gud bli vred?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Filippinene nå i mai da jeg fikk lese en artikkel under seksjonen “undervisning” i KS at verden er under Guds vrede. Jeg ble litt oppbrakt av å lese det i en kristen avis og ikke nok med det, men som “undervisning”.

Øverst i artikkelen står det “Gud sender ikke sin vrede for å fordømme menneskeheten, men for å vekke oss til frelse”. Jo det er nok riktig at han ikke sender sin vrede for å fordømme menneskeheten men Han sender heller ikke sin vrede for å vekke folk til frelse.

Selvfølgelig kan Gud bli vred, men det er på vegne av Hans barn. Jeg er derfor ikke enig i en undervisning der det sies at Gud må sende sin vrede for å vende folk om. Jeg tror Gud er mye større enn som så, og at Han ikke trenger å skremme oss for å få oss til å elske Ham. Jeg vet mange folk kan ha dette bilde av Gud men dette er jo et bilde av en egoistisk Gud som tenker kunn på seg selv og som trenger å bli elsket. Minner meg mer om djevelen.

Artikkelen inneholder også om Wilkersons profeti der han sier nettopp at Gud gjør dette for å vekke opp folk. Jeg skal ikke kommentere alt for mye om Wilkersons profeti om matmangel, ildspåsettelse, butikkran, motstand og forakt til politi og andre myndigheter da jeg ikke har lest hans profeti. Men ildspåsettelse, butikkran og motstand mot politiet har vært siden jeg var liten, da jeg kunne se på TV store demonstrasjoner i bl.a. Frankrike, Tyskland og Italia. Jeg er mye på Filippinene og har opplevd noe av katastrofer, men ser ikke det som en vrede fra Gud. Jo det kan være at det er blitt verre og da er det jo etter hva Bibelen sier. Jeg kan ikke si med Bibelen i hånd at det vil bli noe bedre, så hva vil de med denne undervisningen?

“Artikkelen mener å vekke de ufrelste, ikke oss som allerede er frelst for vi har beskyttelse.” kan en si.

Dette argumentet hjelper lite. Vi er også her på denne jorden, i de nasjonene med katastrofer og vi blir drept i disse katastrofene også. Mange har sagt at det ikke var NOEN kristne i tvillingtårnene den 11. september, men igjen, det stemmer ikke. Mange kristne ble drept også der. Mange av oss er allerede livredde. Å bruke dette knepet for å vekke de ufrelste er heller ikke Bibelsk.

En kan jo bare tenke seg hvilket forhold min kone har til meg hvis hun giftet seg med meg fordi jeg truet henne med katastrofer og et miserabelt liv. Hun ville med gjerninger muligens gjøre som jeg sier p.g.a. frykt, men vil aldri komme i nært kjærlighets-forhold til meg. Nei hun elsker meg og vil med sin kjærlighet ha et nært kjærlighetsforhold til meg fordi jeg elsker henne. Slik er Gud også, Han elsker folk inn til seg. For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Jesus (kjærligheten), Han vil aldri prøve å skremme folk inn til seg med sin vrede. Det ville jo være et skittent triks. Ingen vil ha en vred Far. Du kan ikke skremme folk inn i himmelen. Hvilket forhold vil du da få til din Far? Frykt har aldri gitt gode kjærlighetsforhold, men kjærligheten har det. Frykt er ikke kjærlighet (1.Joh.4:16)

Jeg er litt trøtt av at vi hele tiden hopper tilbake til det Gamle Testamentet med lover, regler og Guds vrede hver gang vi ikke selv har kontrollen på folk og vil styre de inn i de rammer og regler vi selv har satt opp. Det er da vi best har kontroll på andre mennesker. Nei, la folk få oppleve Guds kjærlighet og stol på at Den Hellige Ånd arbeider (bedre enn oss) med mennesker.

Jeg hadde nettopp sett filmen “Clash of the Titans” med barna mine før jeg leste denne artikkelen og så likheten med det samme. “Clash of the Titans” er en film om Gresk mytologi der Zevs, som den største Guden blant andre guder, har mistet kjærligheten fra folket fordi han var for snill. Zevs fikk et tilbud fra sin bror Hades, som var forvist til det indre av jorden (helvete). Han ville skremme folket med katastrofer for å få de til å elske Zevs igjen. “Da vil de bøye seg og tilbe deg igjen” sa Hades til Zevs. Nå er det mye mer i filmen, men budskapet var at folket måtte skremmes for at de skal snu om til han, elske Zevs igjen. Det å sende bomber, jordskjelv og andre katastrofer over nasjoner som ikke gjør etter hans vilje er av annen “religion”.

Hvor vanskelig er det ikke å tro at Gud vil alltid beskytte deg når du er vokst opp med Guds vrede hengende over deg hvor enn du snur deg? Hvis det var slik, ville jeg jo være mer bekymret med å finne noen som kan beskytte meg fra Gud enn jeg ville være til å få Gud til å beskytte meg. Han ville være den siste personen jeg ville løpe til hvis jeg var i trøbbel. Å vente beskyttelse fra Ham ville være latterlig, spesielt når det var Han som forårsaket de dårlige tingene i første omgang. Jo, jeg søker beskyttelse hos Ham og får det, men ikke for å få beskyttelse mot han selv.

Jeg er derfor litt kritisk til at slikt blir undervist. Jeg skal ikke være ute etter å henge ut folk eller media, men må få lov til å være kritisk til at det fortsatt blir undervist i denne formen ennå. Mye kunne skrives om dette her, om hvilket skjevt bilde mange har av Gud, men det får en heller komme mer innpå i senere blogger.

En kan jo tenke litt over dette skriftstedet fra Jer.29:11-13 også.

11) For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp. 12) Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. 13) Når dere søker meg, skal dere finne meg.”

Etter hva artikkelen sier, hvordan kan det være mulig at Han har fredstaker og ikke ulykkestanker. Lager Han ulykke først så Han kan bli den som redder oss? Det blir jo litt som å lage rot av allerede pent ryddet rom, for å være den som lager orden igjen og kan få æren.

Han har jo allerede lagd alt perfekt og trenger ikke rote det til igjen. Han har allerede æren!