ESG 2 – 3 Historier Til Ettertanke forts.


Dette er den tredje og siste “historien” jeg skal ta med som en lags intro og bringe litt lys på noe av de spørsmålene og problemene som vi støter på. La oss ikke dvele men gå rett på den siste episoden.

esglogo

Episode 3 

Jeg var i et hyggelig og lystig ’gutte-lag‘, vel det var ikke store laget men vi var 5 gode kammerater hjemme hos en av de. Jeg hadde ikke sett dem på 3 år og vi hadde ikke særlig mye informasjon om hverandre i disse 3 årene, derfor var det mange historier som skulle utveksles. Han som eide huset, Erik, var en god håndtverker og hadde bygd huset sitt selv, et flott og nydelig hus og jeg beundret han for det arbeidet han hadde lagt bak dette huset og ellers i livet sitt. – Kone, barn, hus og bil, og allerede nå uten gjeld. Ja en flott karriere som håndtverker hadde han også. Det var liksom bare en vei for han, oppover.

Mens vi sitter å “juger og skryter” historier til hverandre, så vender den en av kammeratene, Harald, seg til meg og sier: 

—“Det er et flott hus Frank, men Erik selv er ikke et flott hus lenger.” Jeg ble litt overrasket og spurte hva han mente med det?

—“Nei du skjønner, for et par år siden ble kona og Erik skilt. Og nå vet han ikke hva han skal gjøre. Han er så fryktelig deprimert – seriøst deprimert”.

Det ble helt stille i stua og en trykkende og forventende øyeblikk kom snikende. Det eneste du kunne høre var fuglene ute med sin lystige sang – som egentlig ikke passet inn — Og nå så alle på meg!

— “Ja, mener dere at jeg skal si noe smart nå?” spurte jeg. En forsiktig lav latter fløt over rommer.

— “Neida Frank, vi ønsker bare å hjelpe ham, vi er jo kammeratene hans. I motsetning til oss andre her er han jo en kristen slik som deg, kanskje du kan snakke med ham?”, sier Harald.

Jeg ble først litt forundret og tenkte Erik sikkert hadde snakket med andre om dette før, så jeg spurte:

— “Hvorfor meg? Nevnte du ikke av VI skulle prøve å hjelpe han?

— “Jo, det er vi som skal prøve og vi har prøvd… men du er selv skilt og er kristen, så kanskje det er noe du kan si til ham som kan hjelpe?

Jeg vet ting ikke er lett etter en skilsmisse så litt vet jeg jo, men å gå inn i slike ting i en setting som vi nå var inne i var jeg fryktelig usikker, men jeg ønsket jo å bidra.

— “Hva kan jeg hjelpe deg med Erik” spør jeg litt spøkefullt med en tone som tilsa; “her skal vi løse problemer”

— “Jeg er fryktelig deprimert og ønsker ikke å leve alene lenger” svarer Erik som nå har satt seg på en puff foran oss.

— “For oss andre er ikke dette noe problem i det hele tatt” kommer det veldig raskt fra Sven-Ivar, en av de andre kammerratene, og fortsetter… “Men ja, han er fryktelig deprimert og jeg er også bekymret. Han blir ikke med oss gutta på tur lenger,… ja ikke våre egne ‘gutteturer’ da, men de turene der også damer er med. Vi sier at han får skaffe seg ei dame så slipper han å være alene, dette som han klager sånn på.”

Sven-Ivar er ikke den som legger puter imellom når han uttrykker sin mening og vi alle kjenner han som den typen.

Jeg ble sittende stille og var nå litt forvirret. Alene?… deprimert?… Jeg viste ikke helt hvor jeg skulle begynne.

—“Jo jeg har stor depresjon p.g.a. at jeg er alene og jeg går til psykolog» fortsetter Erik. «Det å være alene kan virke som å ikke være så stort problem eller noe å klage på, men for meg er dette faktisk et stort problem blitt.”

—“Hvis det er et problem å være alene etter skilsmissen din, så skaff deg ei dame da vel, hører du ikke!. Jeg har sagt dette tusenvis av ganger til deg før. Reis deg opp, bli en mann og kom deg ut av depresjonen”, spyr Sven-Ivar fra seg igjen. Jeg føler meg hjelpeløs, sint og frustrert når Sven-Ivar begynner slik.

— “Vi andre sier også det samme til han, men kanskje på en mer human måte”, skyter Harald inn.

— “Det som er mitt store problem” fortsetter Erik, “er ikke at jeg klarer å skaffe meg dame, det er faktisk ikke et problem i det hele tatt, men jeg kan ikke.

— “Kan ikke? Svarer jeg.

— “Kan ikke, kan ikke…” hører jeg lavt fra Svein-Ivar mens Erik fortsetter.

— “Jeg er skilt og kan ikke gifte meg igjen. Jeg har vært i bønn hver eneste dag om å få kona mi tilbake, men nå har jeg måttet gi opp det også etter at pastoren fortalte meg at jeg ikke kunne ta henne tilbake, selv om hun aldri så mye ville selv fordi hun allerede er gift med en annen.”

— “Hvem sier det? Den har jeg aldri hørt før. Dere må tilgi meg men nå virker dette enda dummere… Hvem har lagd den regelen?” spør Harald.

— “Bibelen sier det. I 5.Mosebok… ha… jeg kjenner også bibelen.” kommer det fra Sven-Ivar og fortsetter på noe som skal være en spøk. “Folk dør plutselig vet du… og da er du jo fri til å gifte deg igjen… og fri blir du fra depresjonen også. Er det noe jeg kan hjelpe deg med?”

Noen ganger ønsker jeg å lappe til Sven-Ivar – hardt og brutalt. Jeg har hatt mange diskusjoner med ham om Bibelen og ja, han skjenner den godt. Han har alltid snudd det slik at Bibelen og vår tro blir satt i dårlig lys, noe han også prøver denne gangen. Men nå er det som om jeg ikke helt får svart han og må si meg enig i det som står, det virket som han faktisk hadde litt rett. Ikke at jeg gav han rett til å være ufin eller drepe noen for å løse et annet problem men det var noe i meg som liksom ikke kunne forsvare det vi troende mente lenger. Setter vi kristne selv Bibelen og vår tro i dårlig lys?

— “Nå er det bra Sven-Ivar, vi har hørt din mening. Dere ville jo at jeg skulle prøve å hjelpe så la meg få høre på Erik”, svarer jeg skapt.

— “Kanskje du savner kona så mye at du er deprimert?” prøvde jeg på en måte å forklare problemet hans.

— “Næ… det er ikke mye savn og kjærlighet igjen der i gården. Egentlig ba jeg til Gud om å få kona tilbake bare fordi jeg ikke ville være alene, og fordi alle kristne mente at jeg fortsatt er gift og burde be om å få henne tilbake. Nei sant å si er alt for mye allerede ødelagt”, svarer Erik og fortsetter,

“Dette er også klargjort med psykologen. Vi ser ikke det som problemet akkurat der, heller ikke at jeg tror Gud fordømmer meg og ikke har tilgitt meg for at vi skiltes, men jeg klarer bare ikke å leve alene. Hør her, det blir for ensomt for meg. Jeg trenger noen… ikke dere, men noen jeg kan elske og elske. Problemet ligger nok dypere og kanskje på et helt annet sted enn hva folk tror eller ønsker å prate om. Det ligger i at jeg begjærer og kan ikke ha sex mer, eller elske noen med et begjær innenfor de rette rammer… aldri!”

Jeg ble overrasket og perpleks av en slik alvorlig, direkte og ærlig forklaring som han kom med. Min spøk om at jeg kunne løse problemer gled over til alvor og hjelpeløshet.

— “Men Erik, har du vært hos menigheten?… vel, det har du jo sikkert…  jeg mener rådgivning? Bønn?” Jeg viste liksom ikke hva eller hvordan jeg skulle spørre, men noe måtte jeg spørre om for å dra mer ut av dette.

—“Som sagt har jeg vært hos pastoren som står for rådgivning i menigheten min, de eldste har bedt for meg. Menigheten er veldig god, varm og gjestfri, men det ser ikke ut til at noe hjelper. Jeg bebreider dem heller ikke for det. Jeg har mistet lysten på alt Frank. Gud vil ikke tilgi meg for dette hvis jeg ikke klarer å holde meg i skinnet. Og nå kanskje enda mindre når jeg ikke ønsker å leve lenger.”

Tankene mine går fra det ene til det andre. Er det noe jeg ikke har fått med meg? Det kan jo ikke bare være slik… jeg mener, er det mulig at en mann, eller kvinne for den saks skyld som er alene kan lide slik av dette? Menigheten har gjort sitt men…, vel en kan jo ikke bebreide dem heller og ikke har jeg noen løsning selv heller. Det må jo være noe her som jeg ikke vet om eller som ikke har gått opp for meg ennå. Jeg spør Erik videre.

—“Erik, dette er du sikkert blitt spurt om før men la meg også spørre, hvorfor ble dere skilt? Var det fordi hun hadde vært utro? Hvis det er slik kan du jo gifte deg igjen, for det står jo at “den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet.” (Mat. 19:9 BGO).

Det var vanskelig å spørre om dette for jeg følte jeg la skylden på hele problemet på den forhenværende kona, men jeg fortsatte. “En skilsmisse er gyldig ved utroskap.”

—“Tja, hadde det enda vært slik Frank. Men vi skilte oss for vi rett og slett ikke klarte hverandre lenger. Det var en terror for oss begge.”

Harald er av den mer ydmyke typen enn det Sven-Ivar er, han snur seg til meg og spør:

—“Jeg er jo ikke en kristen som sagt men jeg hører jo her at dere ikke kan gifte dere igjen hvis dere er skilt. Vi har jo fortalt til Erik gang på gang at han burde finne seg ei kone, det kan da ikke være noe problem i det? Men som vi hører, det kan han altså ikke. Er det virkelig slik?”

Sven-Ivar rister på hodet og og reiser seg. Jeg vet han nå kommer til å gulpe opp grønt slim og røde drager, og sant nok.

—“Det er ikke noe galt med Erik. Det er ikke Erik som har et problem, ikke i det hele tatt. Det er kristendommen deres som har et stort mega problem. En sekt er dere… å ha slike regler uten å se til mennesket er å være stolte og arrogante. Er dere supermennesker? Akkurat her gir jeg meg ikke Frank.”

Ok, kristendommen har aldri vært Sven-Ivars favoritt. Han er direkte og kan skremme iskalde hunder på deg hvis du ikke kjenner ham. Som de fleste av hans type er det lite saklige argumenter å tygge på når de begynner. De gulper som regel opp påstander uten hold i og hjernen deres kan virker som den er et helt annet sted. Men nå hadde heller ikke jeg svar og han fikk meg virkelig til å tenke. Vel, problemet mitt var ikke Sven-Ivar men med å se hvor problemet egentlig lå. Jeg personlig vet veldig godt at det er ingen ting galt med Erik i seg selv, men hva var hva her? Var det noe galt med skriften? Eller var det noe galt med våres oppfatning av skriften? Det jeg så i Eriks øyne var «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (1.Mos. 2:18).

++++++++++++++

Jeg håper dette kan få oss til å tenke litt over alle de problemer og spørsmål som kan komme opp i diskusjonen om skilsmisse og gjengift i Bibelen. La meg helt til slutt legge til et par andre skriftsteder bare for å erte dere opp litt til å ta diskusjonen omkring disse tingene:

“1. Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger… De forbyr å gifte seg (1 Tim. 4:1, 3). 

Dette skriftstedet snakker ikke om å forby å gifte seg generelt, ingen ville høre på slikt tull likevel. Det begjæret Gud har lagt ned i mennesket til å ha en ledsager og en seksuell partner er for stort, spesielt hvis de har vært gift før. For at vi ikke skal faller inn i “… hor skal enhver mann ha sin egen kone, og enhver kvinne skal ha sin egen ektemann.” (1. Kor 7:2). For «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (1.Mos. 2:18).

Hva mener du? 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord (BGO) hvis ikke annet er nevnt.

Reklamer

En kommentar om “ESG 2 – 3 Historier Til Ettertanke forts.

  1. Tilbaketråkk: ESG 1 – 3 Historier Til Ettertanke | Den Norske BIBLiBlog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s