Lesbiske prest går av i protest?!


Kvarme og Raastad

Til informasjon: Ole Christian Kvarme (t.v.) og Hilde Raastad (t.h.) for ikke å forvirre de lett forvirrede.
(Skjermdump fra Aftenposten)

Har du hørt noe så gæli’. Ja ikke at Hilde Raastad går av, men at vi i det hele tatt skulle få lese i en overskrift «lesbisk prest» med den mening at det er for homofili saken.

Dette burde da være en lettelsens dag for menigheten/kirken? Men at Hilde Raastad måtte ta skrittet selv og gå av er jo en kritikk i seg selv mot menighetens ledelse som ikke har sparket henne før, eller som verst er, ha først ansatt henne med full viten at hun var lesbisk.

Raastad sier «det er blitt uholdbart for meg å representere en kirke der deler av den fremdeles er såpass ekskluderende». Ja det skulle vel bare mangle. Hun trodde vel kanskje at hun ville føle deg hjemme i en Guds menighet med sin avgud?.

Hilde Raasta, blant hennes meningsfeller har laget seg en avgud med sin egen tolkning av hva Guds kjærlighet er eller hvordan Gud er. De tilpasser og former Gud etter sine egne rammer, utelater skriftsteder og legger heller til sin egen tekst. Dette blir ikke annet enn deres egen skapte gud og dette er avgudsdyrkelse på høyeste plan. Hva har hun da å gjøre i en Guds menighet?

Nei, Gud vår skaper er nok ikke slik som Hilde Raasta, Rose Marie Køhn, Siri Sunde og andre av dem vil at Han skal være. Det er ikke for ingen ting Paulus sier at «ordet om korset er dårskap for den som går fortapt» (1.Kor. 1:18). Derfor er det så mange som ikke forstår at Guds menighet ikke kan la homofile/lesbiske ha inngang til menigheten, hverken som leder/tjener eller i det hele tatt medlem. Nei dere kjenner ikke Gud:

«For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved sin egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.»  (1.Kor. 1:21).

Raastad anser også at «homofobi» er en synd på lik linje med  å velge ut folk ut fra hudfarge eller etnisitet. Det er riktig at Guds menighet ikke skal velge ut folk etter hudfarge eller etnisitet, noe Guds menighet heller ikke gjør (Gal. 3:24). Om DNK (Den Norske Kirke) gjør det, ja da gjør de nok en synd og er kanskje ikke Guds menighet likevel? Men en kommer ikke unna Guds ord likevel. Homofili er synd og syndere har ingen inngang til menigheten. Det er ikke kirken som legger til men Gud som velger ut sine. Det er nok i hennes «egen» kirke, satans synagoge, det er synd å ikke akseptere homofili. For i Guds menighet, som er den som skal bli frelst på den siste dag og skal arve Guds rike, har ikke homofile medlemmer.

«Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukken-bolter eller spottere eller pengeutpress-ere skal arve Guds rike.» (1.Kor. 6:9).

I kontrast skrikes det høyt opp om prester, kardinaler og andre i den Katolske kirke som gjør utukt på små gutter og antasting av menn, men det er jo ingen forskjell på de og DNK med homofili. De begge driver utukt. Ingen av disse er noe bedre enn den andre. Begge strider mot Guds ord. Så den ene kan hverken forsvare eller dømme den andre.

«Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke planken i ditt eget øye?» (Mat. 7:3)

Raastad uttrykker også at «Dette er mitt valg.» Ja hun har all rett til å ta sine egne valg, både å være lesbisk eller det å gå av som prest. Men det er ikke dermed sagt at de valg hun velger er riktige i lys av Guds lov og viser igjen at hun ikke er et Guds barn. Det ene valget er riktig med at hun ønsker å gå av, men det unnskylder heller ikke det andre valget hennes. Det er nettopp våre valg som viser hvem vi hører til. Det som kanskje er overraskende for henne (og kanskje mange andre også) er at ingen menneske i seg selv velger Guds side, ingen, selv ikke hun.

«Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, nei, ikke én eneste. Det er ikke én som har forstand. Det er ikke én som søker etter Gud.» (Rom. 3:10-11)

…så hvordan kan hun da rettferdiggjøre sine egne valg og si de er etter Guds vilje? Nei Hilde, din vilje må nok vike for Guds vilje og din interesse for Guds vilje kommer ikke til å skje før det er skjenket deg fra himmelen, for «Et menneske kan ikke få noe hvis det ikke er gitt ham fra himmelen.» (Joh. 3:26), slik som frelste sjeler har fått interessen for Guds vilje og har derfor begynt å søke Gud.

«For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef. 2:8).

DNK våpen

Den Norske Kirke Våpen

Nå har jeg tatt for meg Hilde Raastad men også skimtet innom ledelsen i DNK. Selv om Ole Chr. Kvarme diplomatisk svarer «det føles ikke naturlig å kommentere dette», «det er ikke mulig å si hva fremtiden vil bringe», er det heller ingen hemmelighet hva saken dreier seg om. Det dreier seg om homofili i kirken, Mr. Kvarme.

Når ingen av lederne i en forsamling som egentlig skal være Guds menighet, klarer med rak rygg å tale Guds ord i en slik sak, er det etter min mening ingen Guds mann i ledelsen heller. Jeg kan ikke forsvare Ole Chr. Kvarme i saken, selv om han innen visse pinsevenn- og andre kretser er populær og de skimter et håp i han. Det er ikke et håp før en reiser seg. For Kvarmes skyld, og andre, hvis de er en av Guds folk, «Kom ut av henne, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder,…» (Åp. 18:4). 

Ledelsen burde, om de er Guds folk (tviler sterkt), gjøre det Paulus rådet Timoteus å gjøre:

De som synder, skal du irettesette i alles nærvær, slik at de andre også kan frykte. Jeg vitner for Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte englene at du holder disse ting uten fordommer og ikke gjør noe ut fra partiske hensyn. Vær ikke snar til å legge hender på noen, og ta heller ikke del i andre menneskers synder! Hold deg selv ren! (1.Tim. 5:20-22).

Mener jeg at begge, Raastad og Kvarme, skal gå ut av DNK? Det spørs hva DNK er. Er ikke DNK en Guds menighet må de begge gå hvis de er av Guds folk. Men her er det tydelig at Raastad ikke er en av Guds folk, så det spiller det ingen rolle. Skulle DNK være en Guds kirke må hun gå, det er da ikke hennes eget valg å gå men ledelsens oppgave å vise henne ut av menigheten. Men jeg har mine sterke tvil på at DNK er en Guds kirke når de i første har ansatt henne og flere med samme innstilling til homofili i kirkelige stillinger. Og ikke minst har gitt seg inn på å diskutere en sak som Gud allerede har diskutert ferdig. Guds menighet er ikke for alle og er ikke bygd av mennesker. (Heb. 11:10).

Hva med medlemmene, menigheten? Blir de ført vill? Ekte Guds barn vil fly fra slike ledere som underviser og tar del i slike ugudelige ting. For de som ønsker å sitte under slike falske lærere, er disse lederne ikke annet enn Guds dom over forsamlingen, som ikke vil ha Gud men i religionens navn skisser ut det deres kjødelige hjerte begjærer. Fordi de ønsker akkurat hva lederne ønsker, og det er ikke Gud.

«… men etter sine egne lyster hoper de seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr .» (2.Tim. 4:3-4)

Guds menighet har ingen ting å unnskylde de homofile for, der er heller motsatt og en trenger ikke være professor for å se det. (Professor: Bør være et varsko til Kirken)

Det ser ut til at det ikke er så mange frelste i den leieren og det er nok sant. Dette skyldes falsk lære og utvanning av evangeliet. Guds ord skal være skarpt slik at det kan skille de som er kalt av Gud og de som ikke er kalt av Gud.

«For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for.» (Heb. 4:12-13).

En ting er klinkende klart. DNK leder ingen til Guds riket med slike prester, holdinger, falsk lære og ledelse. Så da kan dere jo finne ut hva dere ønsker selv.

Relaterte artikler:

Norges første lesbiske prest går av i protest mot Oslos biskop – Aftenposten.

Kirkeutvalg: Flertall for å vie homofile, men ikke flertall for samboende prester – Aftenposten.

Lesbisk prest går av i homoprotest – Dagen.

Hva mener du?

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk. 

🙂

Reklamer

Israel — Tolkninger og Araham-pakten


 

English version here

Jupp, jeg er tilbake på blogg-siden som jeg har savnet litt. Det har vært hektiske dager her på Filippinene fra å etablere et prosjekt til å gi ut bibler til nyfrelste (som ikke har bibler) til foredrag på La Salle Universitetet i Manila og en hjelpende hånd til en “liten” pastor, (som er større enn de fleste pastorer jeg har møtt), i nærheten av Manilas fylleplass. Og inn imellom her må en introvert også ha tid for seg selv for å lade de sosiale batteriene.

I forrige post ang. Israel, Israel — Kjødelig eller Åndelig? , handlet det litt om håpet til Israel, om det var åndelig eller kjødelig og selv om mange svar skulle ligge åpenbart allerede nå er det kristne som arbeider kjødelig for å fremme det de tror på, nemlig at Israel som stat i dag er lovet av Gud til Jødene og at “deres tilstedeværelse i sitt gamle land er en påminnelse til oss om Guds trofasthet mot sine løfter som oppfylles like for våre øyne.” [Innledningen i “Drømmen om Messias”, av David Østby og Josef Østby].

Når det er sagt vil jeg legge til at Israel og de som bor i området har alle like stor tilgang til menneskerettigheter som andre nasjoner har. Jeg ytrer ikke i noen form at noen land eller menneskegrupper skal forsvinne til fordel for en annen. Jeg vil ytre fred og likeverd.
Blogg-innleggene har til hensikt å belyser sannheten i den mørke siden av Kristen-sionistenes forvridde syn og krav de hevder er rettmessig hentet fra Guds Ord.

Copyright © 2011 The Zondervan Corporation.

Copyright © 2011 The Zondervan Corporation.

Vel, så får jeg begynne med kritikk da og si at de som tyder profetier og skriften ellers gjennom nyhets overskrifter, som en del Kristen-sionister gjør, feiler fordi de ikke ser relasjonene mellom det Gamle og det Nye testamentet. Men det Nye Testamentet oppfyller og annullerer det Gamle Testamentet, derfor må Kristne lese Skriften med Kristne øyne, tyde det Gamle Testamentet i lys av det Nye Testamentet og ikke den andre veien. Derfor forklarte jeg i Israel — Kjødelig eller Åndelig? at det er viktig for en nyomvendt å gå igjennom korset først (full forståelse av hva korset gjorde) før en vender seg til å studere det Gamle Testamentet.

Hvordan ville du f.eks. tydet Kol. 2:16-17?

“La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater, som bare er en skygge av de kommende ting, da legemet tilhører Kristus.”  (Kol. 2:16-17). 

Det jeg vil frem til er at Paulus bruker her en slik type tolkning når han tolker det Gamle Testamentet, han tyder det GT i lys av det NT. Andre steder kan f.eks. være i Heb. 8:1-6 og Heb. 10:1.

GT kom ofte i form av skygger, bilder og profetier og de finner sin virkelige fullbyrdelse og oppfyllelse i det NT. Spørsmålet er ikke om løftene i pakten skal forstås bokstavelig eller åndelig. Spørsmålet er om det skal forstås i forhold til den gamle pakts skygge eller i form av den nye pakt virkeligheten. Det er dette jeg finner Kristen-sionistene unnlater å erkjenne, denne grunnleggende forutsetningen for fortolkning av GT.

Et eksempel; Gud sørger for Israel i ørkenen ved å gi de manna fra himmelen, vann fra et fjell og en slange på en påle og alle disse bildene finner sin virkelighet og oppfyllelse, ikke i mer manna, mer vann eller en høyere påle, men i frelsesverket til Herren Jesus Kristus, som i den gamle pakts former bare var en skygge.

Men hva gjelder dette løfte om landet? Jo, det samme prinsipp gjelder også her. Løftene om landet tjener som åpenbarings-skygger, -bilder, -profetier, i påvente av Guds fremtidige formål. Dette gjaldt ikke bare for en liten flokk mennesker, jødene, men hele verden, og ble gjort endelig, virkelig og oppfylt i Jesus Kristus.

“Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden.” (Heb. 1:1). 

Abraham-pakten starter ikke i 1.Mos. 12 som Kristen-sionistenes og andre dispensasjonisters liker å hevde, selv om det later til å passe godt inn i deres egen teori. Men Guds plan og tanke bak et landsløfte startet allerede i 1.Mos. 2 hvor en hage (land) blir plantet, et paradis som skulle utvide seg utover hele Jorden, for hele Jorden er Hans (2.Mos. 19:5, Sal. 50:12, Jes. 66:1, Jer. 27:5). Legg merke til at Gud plantet en hage, noe vi kan sammenligne med det frø som er plantet i oss kristne og en hage vokser frem. Lignelsen om dette frøet og dette Himmelens rike finner du i Mat. 13:31 og Luk. 13:19 og dette rike skal vokse seg større enn andre hagevekster. Jeg tror ikke Guds velsignelser til menneskene var begrenset til en liten hageflekk plantet mot øst i Eden, men skulle vokse og fylle hele jorden (1.Mos. 1:28), en befaling vi også finner igjen i misjonsbefalingen (Mat. 28:18-20).

Dessverre ble dette landet mistet ved fallet, men Gud har ikke endret sin plan med å gi menneskene et land og en forsmak av himmelen av den grunn, men gir Abraham en forsmak av himmelen, reflektert i et billedspråk i lovnaden gitt til ham (1.Mos. 12:1). Gud er mer spesifikk og indikerer utvidelsen av landet i 1.Mos. 15:18 og i 1.Mos. 17 blir lovnaden gjentatt og utdypet. Disse lovnadene er også gjengitt til Moses i 2.Mos. 3:8 med beskrivelse av et land der melk og honning flyter.

Igjen, disse bildene er paradigmer (forbilde, mønster) og var nødt til å vente til det Nye Testamentet for sin virkelige oppfyllelse av lovnaden. Israel er sannelig et flott land, men det flyter bokstavelig talt ikke av melk og honning, men billedelig flyter sannelig det himmelske Jerusalem av melk og honning. 🙂

Landet i GT var heller ikke endelig i seg selv, for hva skulle intensjonen da være at tabernaklet ikke var planlagt å ha noen bestemt lokalitet i Guds plan for forsoning, men den pekte på Jesus Kristus som ville “tabernakle” blant Sitt folk gjennom den Hellig Ånd. Heller kunne aldri offersystemet sone for synd men var en skygge av det ultimate offer den syndefrie Guds sønn, Jesus Kristus, gjorde. Lovnadene om et land til Abraham var noe Abraham skulle få oppleve i paradis og var ikke en lovnad om en permanent og evigvarende besittelse av Midtøsten.

Heb. 11:10-16 må vel være den eneste legitime tydningen av Abraham-pakten for Kristne:

For han ventet på staden, den som har grunnvollene, den stad som har Gud til bygningsmann og skaper. Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange en ætt, og hun fødte, selv om hun var kommet over den alderen da en føder, for hun regnet Ham for trofast som hadde lovt at dette skulle skje. Derfor ble det også født fra én, og det fra en som var så godt som død, så mange som stjernene på himmelen, ja, utallige som sanden på havets strand. Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som løftene talte om. Men de hadde sett det langt borte og stolte på det. De hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som taler slik gir dermed åpent til kjenne at de søker et fedreland . Og hvis det var det landet de var kommet ut fra, de hadde hatt i tanke, ville de hatt mulighet til å vende tilbake. Men nå lengter de etter et bedre, det vil si det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for Han har gjort staden i stand for dem.” 

abraham-starsDet himmelske er ikke allegorisk eller ikke-bokstavelig, men det motsatte. Det himmelske er den fullkomne sanne tilstand av virkeligheten. Den himmelske byen Jerusalem der oppe, som patriarkene så, var ikke en tåkete uklar eterisk idé. Det er den ultimate virkelighet som vi bare har en forsmak på i vår nåværende tilstand.

Kristne har ingen problemer med å se oppfyllelsen av løftene/pakten i personen Jesus Kristus og det verket Han gjorde. Men ingen tolkning av aspektet landet i pakten med Abraham kan bli skilt fra de andre aspektene av pakten. For det første velsignet Gud alle folk fra alle nasjoner i Ham, for det andre trukket dem inn i en pakt med Gud der, for det tredje, det er verken er mann eller kvinne, jøde eller greker, men alle medlemmer av et hellig folk frelst av nåde. Hvordan kan da løfte om Land settes i en helt annen kategori og være besittet utelukkende av jøder?

Kristen-sionistene arumenterer også at dette landsløfte, i følge Gud skulle være en evigvarende besittelse, men vi kan ikke oversette “hele Kanaans land, til evig eiendom” (1.Mos. 17:8) bokstavelig, det vil sette oss i en motsigelse på lik linje med melk og honning som jeg beskrev ovenfor. Ønsker du likevel å tyde dette bokstavelig, er det noen spørsmål du må besvare: Skal Levittene “bære Guds ark, for Herren har utvalgt dem til å bære Guds ark, og til å gjøre tjeneste for Ham til evig tid.” ? (1.Krøn. 15:2) Ble Aron og hans sønner bokstavelig talt “utvalgt for at han skulle hellige alt det som hørte til Det Aller Helligste, han og hans sønner til evig tid,”? (1.Krøn. 23:13). Skal templet, eller som Gud sa: “… huset og i Jerusalem, som Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel, skal Jeg legge Mitt navn for all tid.”? (2.Krøn 33:7). Er disse blitt oppfylt bokstavelig på jord eller billedlig i Kristus og menigheten?

Vi kan også legge merke til at Kristen-sionistene fortsetter å bruke navnet «Det Hellige Land» på Israel i dag. Vi vet fra bibelen at ingen stedet er Hellig foruten de steder hvor Herren er, noe 1.Mos. 3:1 illustrerer for oss når Gud  sa: «Kom ikke nær dette stedet! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.», for bare Han er Hellig. Når Gud da ikke har det templet i Israel, som Han rev i år 70 e.kr., som bolig lenger men heller tatt bolig i de Kristene som nå er blitt «…en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk,…» (1.Pet.2:9), kan vel ikke Israel som land lenger kalles «Det Hellige Land» ?

Et annet argument som høres blant Kristen-sionistene er at fordi Jødene aldri bokstavelig okkuperte hele landet som ble lovet til Abraham, fra Nilen til Eufrat, vil dette løfte bli oppfylt i fremtiden. Dette innebærer ikke bare Vestbredden, men omfatter hele midtøsten. Igjen motsigelser og de ignorerer den måten GT forfatterne forsto Guds løfter til Abraham.

Til Josva bekrefter Gud “Vær frimodig og sterk, fordi du vil lede disse menneskene til å arve landet jeg sverget deres fedre å gi dem” (Jos. 1:6). Spørsmålet er om Israel arvet det og i Josvas bok finner vi svaret.

“Slik tok Josva hele landet som Herren hadde sagt til Moses. Josva gav det som arv til Israel, ut fra stammeoppdelingen deres. Så hadde landet ro fra striden.” (Jos. 11:23). 

Herren gav Israel hele det landet Han hadde sverget å gi deres fedre, og de tok det i eie og bosatte seg der. Herren gav dem ro rundt på alle kanter, slik Han hadde sverget for deres fedre. Ikke en eneste mann av alle fiende deres kunne stå seg mot dem. Herren overgav alle fiendene deres i deres hånd. Ikke et ord ble til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus. Alt gikk i oppfyllelse.” (Jos. 21:43-45). 

Ganske sterke uttalelser på at de allerede hadde fått hele landet, alt det Gud hadde lovet dem og ikke bare litt. Å si at visse løfter ikke er oppfylt er egen produserte tanker av dem selv, for Josva sier uttrykkelig at “Ikke et ord ble til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus. Alt gikk i oppfyllelse.” 

Andre bevis på at Israel hadde allerede fått det Gud hadde lovet dem finenr vi bl.a. i Nehemia som skriver og ser tilbake på det første exil og bekrefter i lovprisning til Gud oppfyllelsen av løftene til Abraham.

“Du gav dem også kongeriker og mange folk, og delte dem opp i områder. Så tok de i eie landet til Sihon, landet til Hesjbons konge, og landet til Og, Basans konge. Du lot også deres barn bli mange som stjernene på himmelen, og Du førte dem inn i det landet som Du hadde sagt at deres fedre skulle dra inn og ta i eie.” (Neh. 9:22-23). 

Jeg blir mange ganger sittende overraskende å se at det er god grunn til å tro de Gamle Testamentes hellige hadde en kunnskap om frelses-sannheten som var langt større enn vi kanskje lett beslutter fra våre egne antagelser i dag (se bl.a. John 8:56, Gal 3:8). En ting kan vi være sikkre på; Abrahams tro, Moses, Josva, og Daniel, har aldri blitt overgått.

(Er Abraham, troens far, egentlig mer fjernt fra meg enn andre kristne i dag? Det er bemerkelsesverdig å se hvor mange kristne og frie religiøse ånder i vår egen tid som ser det som en selvfølge at de vet mer om Gud enn Abraham, Guds venn, bare fordi de lever noen tusen år senere). 

Hva mener du?