Åpenbaringen del. 9 – Satan Bundet i Tusen År


English version here

I serien om Åpenbaringen så langt har vi sett på hvordan lese Åpenbaringen og at Johannes intensjon med brevet var å advare sine brødre og søstre i de forskjellige menighetene om det som “snart måtte skje” (Åp. 1:3; 22:6), dommen!. Vi har sett et par viktige karakterer som spillte en viktig rolle i denne dommen, som skjøgen, dyret og det andre dyret. Vi har sett fjell flytter seg, hagl på 34,2 kg falle fra himmelen og byen deles i tre. Vi har til og med sett på blodet som fløt så høyt som hestenes bissel. Det er ikke til å komme ifra at Åpenbaringen er en bok med sterke visuelle skildringer, men hva står igjen av Åpenbaringen?

Det jeg føler står igjen for meg å forklare er de 1000 år, bindingen av Satan, den nye skapelsen (ny himmel og ny jord) og menigheten, så la oss hoppe inni det første, “1000 år”, som mange kaller “tusenårsriket” og bindingen av Satan.

1000 år

Først og fremst, begrepet “tusenårsriket” og dens undervisning kom ikke opp før på tidlig 1800 tallet, så den er relativt ny. Du kan lese mer om historien om denne teologiske “troen” her.

Jeg har tidligere lagt vekt på at de ting engelen viser Johannes “er nær”(Åp. 1:3) og det “skal skje om kort tid” (Åp. 22:6), noe som passer meget godt med Romernes ødeleggelse av Jerusalem og Templet i år 70 e.kr. Men så kommer vi inn på begrepet 1000 år, noe som kanskje ikke akkurat passer inn i en “nær-tid” forventning. Likevel starter “1000 år” i det første århundre, da Johannes ser inn i fremtiden, bakenfor “nær” betegnelsens hendelser for å se dens konsekvens. Johannes avslører for oss i Åp. 20 langtids resultatet av dommen som var nær.

Selv i alle diskusjoner jeg har hvert i, omkring Kristi tusenårs herredømme, som mange kaller “tusenårsriket”, må vi alle innrømme at denne beskrivelsen er meget sjelden, den oppstår faktisk kun her i Åpenbaringen 20:6. Men å forklare noe i en mer langtrekkende betydning er det likevel ikke uvanlig for bibelen å bruke “1000”. I 2.Mos. 20:6 kan vi lese at Gud “viser barmhjertighet mot 1000 slektsledd”, som ikke betyr at det 1001ste slektsledd ikke skulle motta barmhjertighet fra Gud. Herren lover å gjøre Israel “1000 ganger mer tallrike” en på Moses tid i 5.Mos. 1:11, som ikke setter en øvre grense på deres vekst potensialet. Herren til og med krever alle “dyrene på de tusen høyder” (Sal. 50:10), men ingen steder er det foreslått at dyrene på de andre millioner av høyder på jorden tilhører noen annen. Å beregne tid gradvis som 1000 år blir én dag av Guds tid (2.Pet. 3:8), slik at 2000 år dobler virkningen av Gud til to dager osv., vil bare bli bruk og kast på Gud. Ingen av disse ovenstående skriftstedene burde oversetters bokstavelig. «1000» uttrykker en bemerkelsesverdig og langtrekkende konsekvens og ikke et eksakt nummer.

Nummeret 1000 snakker om en kvantitativ perfeksjon (10 x 10 x 10), som blir et talltegn av en enorm konsekvens. Disse 1000 år startet i det første århundre og har allerede brukt opp 2000 års tid, og er ennå ikke over.

Binding av Satan. 

“Deretter så jeg en engel som kom ned fra himmelen. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og han kastet ham ned i avgrunnen og stengte ham inne og satte et segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene før de tusen år var til ende. Men etter alt dette skal han bli løslatt for en kort tid.” Åp. 20:1-3). 

Et maleri av Philip James de Loutherbourg

Hva betyr dette, hva er hensikten og når hendte dette? Som mye annet i Åpenbaringen er det snakk om bilder og visjoner. Dette bildet snakker om Kristus første århundrets innskrenkning av Satans makt, slik at evangeliet kunne og fortsatt kan ha sin fremgang i hele verden.

I Mat. 12:24 anklager fariseerne Jesus at Han sto i ledtog med Satan, men Jesus motbeviser dette ved at Han kaster ut demoner og sier: “Hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?” (Mat. 12:26) og så utfordrer Han dem med sannheten ved å si:

“Men hvis Jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, sannelig, da er Guds rike kommet til dere. Eller hvordan kan en gå inn i huset til den sterke og plyndre hans gods, hvis en ikke først binder den sterke? Da først kan en plyndre hans hus.” (Mat. 12:28-29). 

Allerede her proklamerer Jesus sin seier over Satan. Satan er den sterke og Jesus som inntrengeren har til hensikt å kaste Satan ut. Dette er en parallell til Åp. 1:6, der Johannes åpner med en stadfestelse at Kristi herredømme allerede har begynt og at disiplinene allerede er “prester” i dette styret.

“og som har gjort oss til konger og prester for Sin Gud og Far – Han tilhører æren og herredømmet i all evighet! Amen.” (Åp. 1:6). 

Dette betyr at Hans første århundrets herredømme inkluderer Hans binding av menneskets største fiende, Satan. Åp. 1:6 korresponderer meget godt med Åp. 20:1-6:

“han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år… men de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i tusen år” (Åp. 20:2, 6). 

Dermed krever Åp. 1:6 tydeligvis at kongedømmet med prester allerede eksisterer og at Kristi herredømme allerede har begynt. Også Åp. 1:5 erklærer at Jesus Kristus er “herskeren over kongene på jorden”

Ved Jesu død og oppstandelse binder Han Satan, noe Jesus sterkt proklamerer i Joh. 12:31-32. “Nå er denne verdens dom. Nå blir denne verdens hersker kastet ut. Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.” Vi kan også lese om Kristi seier over Satan andre steder.  “Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset.” (Kol. 2:15), “Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk Han Selv del i det på samme måten, for at Han ved døden skulle ta makten fra ham som hadde dødens makt – det er djevelen -, og for å befri dem som av frykt for døden hadde vært under trelldom hele sitt liv.” (Heb. 2:14-15).

Naturlig nok spør folk meg om djevelen ikke lenger virker i verden og om jeg påstår at han er totalt inaktiv? Nei, han er ikke totalt inaktiv, men hans forpurringer og innsnøringer. Uansett, Jesus selv sier Han har bundet Satan under Hans jordiske virke (Mat. 12:29), selv om Satan fortsetter å virke blant menneskene. (Ef. 6:11-12; 1.Pet. 5:8; Jak. 4:7).

I GT (Gamle Testamentet) og før Kristi komme ser vi Guds tilgodeseende til Israel som den eneste nasjonen. “Bare dere har Jeg kjent blant alle slektene på jorden…” (Am. 3:2) (les også 2. Mos. 19:5). Eller som Paulus sier det: “Hvilken fordel har Jøden?… Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.” (Rom. 3.1-2).

Dermed ble resten av den historiske verden under herredømme til Satan, som inspirerte de til avgudsdyrkelse. De fleste historikere, og sikkert mange lekmenn i dag, vet at hver nasjon hadde deres egne guder som: Isis, Osiris og Ra i Egypt; Kybele (Magna Mater eller Store mor) i Anatolia (storparten av Tyrkia); Dionysius i Assyria; Marduk i Babylon; Baal og Astarte i Kanaan; An, Ki og Enki i Sumer; Zeus i Hellas; og Jupiter i Roma. Også Hittitene, Moabittene, Fønikerne, Araberne, Armenerne, Iranerne og flere andre hadde også guder.

“Men det ene folkeslaget etter den andre fortsatte å lage sine egne guder, og de satte dem opp i husene som samaritanerne hadde laget på offerhaugene, hvert folkeslag i de byene der de bodde.” (2.Kong. 17:29). 

I den gamle verden og før Det Nye Testamentet er det tydelig at Satan dominerte med en bedragersk makt. Når Satans forsøker å friste Jesus, kan vi lese nettopp dette at han hadde herredøme over verden, for det var overgitt han (Luk. 4:5-6), noe Jesus ikke benekter.

Men dette skulle forandrer seg drastisk med Kristi seier på korset og oppstandelsen ,og Johannes kan si at han (Satan) er “bundet” slik at “han ikke lenger skulle forføre folkeslagene” (Åp. 20:3). Misjonsbefalingen (Mat. 28:18-20) er en utsendelse nettopp til å frigjøre enkelt individer og nasjoner gjennom åndelig omvendelse. Hvis vi nå tar Satans uttalelse om at verden var overgitt han, kommer Jesus nå med en NY tilstandsrapport: “Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” (Mat. 28:18.19).

På grunn av Kristi seier over Satan kan Paulus si: “For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Deg til lys for hedningene (nasjonene utenfor Israel), for at Du skal være til frelse like til jordens ende.»” Og les hva han sier i Apg. 26:17-18: “Jeg vil fri deg ut fra folket og fra hedningene som Jeg nå sender deg til. Du skal åpne øynene deres så de vender seg fra mørket til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes forlatelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.”

Satan er bundet og Kristus har krevd sin autoritet så Han kan disippelgjøre nasjoner. 

Hva synes du? 

Bemerkninger:

Bibelvers er hentet fra KJV – Norsk.

Reklamer

3 kommentarer om “Åpenbaringen del. 9 – Satan Bundet i Tusen År

  1. klikket tydelig send før jeg var ferdig. Mente å avslutte med at det er litt spooky hvordan «angrep» ofte har preg av å være koordinert og planlagt, men en blir vel innlagt hvis en sier noe slik i vår rasjonelle verden.

  2. Mener du at Satan ikke har noen makt i verden, men at det finnes ondskap fordi mennsker velger å gjøre onde handlinger, og dermed frivillig verver seg i Satans tjeneste? Det forklarer vel i så fall at det er mye ondskap til tross for at Jesus skal ha fikset den biffen.

    Ingenting irriterer meg mer enn folk som gnåler om at Gud tillater ondskap i verden, og nærmest gir Han skylda. Hørte mye av det hjemme da jeg vokste opp. Når det gjelder filosofien hjemmefra er det vel slik at det er tilfeldig at gode mennesker lider og dør, mens du ser det motsatte hos andre.

    Det betyr vel også at Gud ikke er allmektig, at Han har trukket seg tilbake og gitt oss muligheten til å velge selv. Men poenget er vel at Gud, i motsetning til Satan, gir oss et reelt valg, eller?

    Har selv truffet på folk som har gjort livet mitt vanskelig. «Angrep» har en tendens til å

    • Ja, jeg mener noe sånt som det. Satan har ikke lenger har noen makt. Jeg vet det setter et stort spørsmålstegn i kontrasten til alt det onde som skjer i verden, men der kommer vi inn på det du sier, at mange mennesker velger selv å gjøre onde handlinger, det være seg fra å lyve til å drepe. Angrep er som regel planlagt som du sier, så da får vi håpe vi begge slipper å bli innlagt etter disse uttalelsene. 😉

      Jeg tror nok at Gud fortsatt er allmektig og arbeider gjennom de kristne. Gud Faderen har gitt sin sønn, Jesus ALL makt i himmel og på jord, så i det perspektivet kan en jo si at Faderen har “trukket seg tilbake”, men Gud arbeider fortsatt.

      Vi glemmer at alt er i en prosess. På slutten av hver dag i skaperverket sier Gud at arbeidet var godt, og på den sjette dagen, da arbeidet var fullendt, sier han ikke bare at det var godt men overmåte godt. (1.Mos. 1:31). Arbeid som er fullendt er alltid bedre enn arbeid som er påbegynt. Hans kongerike blir lignet med et sennepsfrø som vokser og blir til et stort tre (Mat. 13:31-31). Joda, Jesus ordnet biffen, Gud er allmektig og virker fortsatt blant oss, og vi… vi har fått et valg.

      Valget blir om vi vil gå ut å lære alle folkeslag (nasjonene) å holde det Han har lært oss (Matt. 28:19-20), eller la være.

      Synden er nok fortsatt her i verden som en evigvarende historisk konflikt mellom godt og ondt: Gud vs Satan, engler vs demoner, evig liv vs evig død osv. Spørsmålet blir om prinsippet om ondt er mektigere enn prinsippet om godt. Kan vi forvente at våre gode ord og gode gjerninger vil ha større påvirkning i fremtiden enn onde ord og onde gjerninger? Jeg tror vi kan si ja til det. Er det snakk om makt er jeg av de som ikke tror historien er en kosmisk brytekamp mellom Gud og Satan, og var det slik ville Gud uansett vinne 12 av 12 runder. Jeg tror det handler om etikk og ikke makt.

      Fler og fler mennesker blir frelst og opplever at Satan eller det onde blir kastet ut av huset da han ikke lenger har makt og Jesus tar plassen. Dermed vil de ikke “planlegge” de onde handlingene. Men til tross for feil og mangler hos mennesker, frelste og ufrelste, har Gud kontroll på alt (allmektig).

      Hvis det skjer en troende noe galt, er det tilfeldig og hvis det skjer en ikke-troende noe galt, er det selvforskyldt, er en snodig tanke. Men jeg har selv opplevd å blitt beskyldt for å være uåndelig fordi det hente meg noe, men jeg kan ikke stoppe av den grunn 😉

      Litt trangsynte og egoistiske er vi nok i søken om alltid ha beskyttelse mot den kroppslige død og pine. Om du er en uskyldig og blir drept i en krig mellom to grupper, kan en ikke skylde på Gud. Ikke kan du skylde på Gud for krigen heller. Sult i verden er ikke Guds skyld. Skal Gud gripe inn i alle slike hendelser, trenger vi hverken kjærlighet eller nåde og det blir vi som kan sitte bakover-lent og se Han løse problemene vi selv skaper.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s