Åpenbaringen del. 3 – Skjøgen


English version here 

I del 2 (forrige post) ble det forklart litt om hvilke mennesker dette brevet (Åpenbaringen) er skrevet til, og vi hopper derfor over kapittel 2 og 3. Men før vi går videre vil jeg ta med det juridiske aspektet, hvorfor denne dommen kommer og hvem som har forbrutt seg.

I det Gamle Testamentet (GT) fremstilles Israel som Guds hustru, noe som er vel kjent blant kristne. (Jes. 54:5; Jer. 31:31.32).

Vi var også inne på at Israel ikke tok imot Jesus og drepte Ham og profetene som ble sendt henne, på lik linje med sine forfedre (f.eks.Mat 23:34-35). Så når Israel gjorde dette, ventet dommen (Mat.23:35). Israel (Guds hustru) blir også beskrevet som ei hustru som er utro, da mot Gud, noe som er horeri og hor er synd og straffes med døden ved steining.

“Den som begår ekteskapsbrudd med en annen manns hustru, den som begår ekteskapsbrudd med sin nestes hustru , skal sannelig dø, ekteskapsbryteren sammen med ekteskapsbrytersken.” (3.Mos. 20:10). 

“da skal de føre den unge kvinnen ut til døren i hennes fars hus, og mennene i byen hennes skal steine henne til hun dør, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel; hun har drevet hor i sin fars hus. Slik skal dere rense det onde fra din midte.” (5.Mos. 22:21). 

Det er mulig noen blir litt forskrekket av å høre at Israel/Jerusalem er skjøgen beskrevet i Åpenbaringen, men det er ikke bare i Åpenbaringen du finner en slik beskrivelse av Israel. Jeremia gjør det samme:

“Da så Jeg at for alle grunnene til at den frafalne Israel hadde drevet hor, sendte Jeg henne bort og gav henne skilsmissebrev. Likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk av sted og drev hor, hun også.” (Jer. 3:8). 

Her ser altså Jeremia Babylons ødeleggelse av det første Tempelet og kaller Israel “hore”, mens Johannes vil snart se ødeleggelsen av det andre Tempelet og kaller Israel “Babylon den store, Mor til skjøgene og til styggedommene på jorden”. (Åp. 17:5). Jeremia meddeler “Du hadde pannen til en horkvinne” (Jer. 3:3), mens Johannes fokuserer på horkvinnens panne, der det står “Babylon den store, Mor til skjøgene”. (Åp. 17:5).

Jerusalem er Guds by hvor Gud bor i sitt tempel (2.Kong. 23:27; Sal. 68:30), hvor han lovet Israel å bo hvis hun forble trofast mot Ham (i telt: 2.Mos. 25:8; 29:44-45; i tempel: 5.Mos. 12:10-11). Men når hun (Israel) ble utro, utstedet Gud et skilsmissebrev før Han kastet henne ut av Hans hus. (5.Mos. 24:1).

Men Gud forlater henne ikke uten fullmakt og rettergang, Han stevner henne inn for retten med en rettferdig høring, anstendige vitner og juridiske bevis. Denne lovlige ekteskapspakten kan bare bli satt tilside med en tilstrekkelig og gyldig grunn gjennom et skilsmissebrev (5.Mos. 24:1-4). Guds advokater (profetene) kan derfor fritt tale om å utstede et skilsmissebrev når hun (Israel) synder mot Ham. Vi ser at dette også rettferdiggjør ødeleggelsen av templet og hennes fangenskap i Babylon.

“Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, det Jeg sendte henne bort med? Til hvem av dem som har noe å kreve av Meg, har Jeg solgt dere? Se, dere er blitt solgt for deres missgjerningers skyld, og deres mor er sendt bort for deres overtredelsers skyld.” (Jes. 50:1). 

Ekteskapet eksisterte under en ekteskapspakt. I Jeremia 2 og 3 ser vi en rettegang, der kapitel 2 tar for seg Israels synd og kapitel 3 kaller Israel til omvendelse. Gud ber henne om å høre etter (Jer. 2:4-5), etter å ha påminnet henne om hennes tidligere “brudekjærlighet” (Jer. 2:2). Han ber også himmelen som vitne (Jer. 2:12). Og i Jer 3:1 appellerer Han til den Mosaiske loven som en standard for retten, som vi finner i 5.Mos 24:1-4.

“Det blir sagt: Om en mann sender sin hustru bort, og hun reiser fra ham og tilhører en annen mann, vil han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet bli kraftig vanhelliget? Men du har levd som en skjøge med mange elskere. Kan du da vende tilbake til Meg? sier Herren.” (Jer. 3:1). 

La meg skyte inn at anklagen for hor har en tendens til å fokusere på den faktiske avgudsdyrkingen, men den er ikke avgrenset bare til å gjelde avguds tilbedelse. I bibelsk syn på ekteskap er hustruens trofasthet involvert i hele forholdet av en kjærlig lydighet. (4.Mos. 5:29; Jer. 31:32; Ef. 5:22-23; 1.Pet. 3:1, 6), og ikke bare hennes avholdenhet fra hor. Vi finner steder der Israel er anklaget for hor men situasjonen involverer ikke det faktiske formelle horeri. Når lovløshet (ikke hor) vinner plass i Jerusalem, vil den “trofaste byen” bli til en “horkvinne” (Jes. 1:21-23).

Siden Israel sees som Guds hustru og at Israel er utro mot Gud, kan det ikke bli annet enn en beskrivelse av ei “skjøge” (horkvinen). Nå har vi sett litt i GT og hvordan loven, retten og straffen virker og hvordan Israel, med sin adferd, kan beskrives som en skjøge.

Vi skal gå videre til kapittel 4 som omhandler Guds trone.

“Deretter så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hørte var som en basun som talte til meg og sa: «Kom opp hit, og Jeg skal vise deg hva som må skje etter dette.» Straks ble jeg grepet av ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt En på tronen. Og Han som satt der, var som en jaspis og en sarder-stein å se til. Og det var en regnbue rundt tronen, som så ut som en smaragd. I en ring rundt tronen, og på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de hadde kroner av gull på hodene.” (Åp. 4:1-5). 

Guds trone er en Kongetrone med en stol der Kongen sitter. Kongen er den som er satt over bud og paragrafer og som utøver den juridiske dom. I vers 3 leser vi at “en trone var satt i himmelen, og det satt En på tronen”. Det er nesten som å høre i våre egne rettsaler når dommeren setter retten – retten er satt. Denne tronen som er satt er den juridiske tronen, og på denne tronen sitter Én, Jesus, ved Guds høyre hånd (Mark. 16:19; Luk. 22:69; Apg. 2:33, 7:55; Rom. 8:34; Heb. 10:12; 1:Pet. 3:22).

I hånden til “Han som sitter på troen”, finner vi en bokrull som må være et juridisk dokument, noe jeg ser som et skilsmissebrev mot Hans utro kone (Israel). I skriften finner vi bildefremstillinger på akkurat dette, som i Jeremia 3 og Esekiel 2-3.

Esekiel ser Gud på tronen (Esek. 1:26 sml. Åp. 4:2), med regnbuen slik som Johannes (Esek. 1:28, sml. Åp. 4:3), de fire livevesene (Esek. 1:5 sml. Åp 4:6) og havet av glass som funklet som krystall (Esek. 1:22 sml. Åp. 4:6). Esekiel ser også en hånd som var rakt ut med en bokrull. Denne bokrullen var skrevet på både innsiden og utsiden, på samme måte som Johannes ser bokrullen er skrevet på innsiden og utsiden. (Esek. 2:9-10 sml. Åp. 5:1).

Denne bokrullen som Johannes ser, er beseglet med syv (7) segl, noe som reflekterer paktens bildefremstilling i GT. Vi leser i 3. Mosebok at Israel er lovet syv ganger mer tukt hvis hun bryter Guds pakt.

Hvis dere likevel ikke lyder Meg etter alt dette, da vil Jeg tukte dere sju ganger mer for deres synder… Hvis dere stadig går Meg imot og ikke er villige til å lyde Meg, da skal Jeg legge sju ganger plager på dere for deres synder… da skal Jeg, ja, Jeg skal gå dere imot,og Jeg skal slå dere sju ganger mer for deres synder… da skal jeg gå dere imot i harme. Og jeg, ja, Jeg skal tukte dere sju ganger mer for deres synder. (3.Mos. 26:18, 21, 24, 28). 

Etter utleveringen av skilsmisse begjæringen, faller dommen over henne i Åpenbaringen kapittel 6-19, og seglene brytes en etter en.

Som jeg nevnte ovenfor er utroskap straffet med steining. Det som er interessant å se når vi kommer ut i Åpenbaringen er at vi ser en slik steining.

“Og store hagl falt ned fra himmelen på menneskene, hvert hagl veide omtrent en talent. Menneskene spottet Gud på grunn av plagene av haglene, for denne plagen var veldig stor.” (Åp. 16:21)

Dette og mer til skal vi komme nærmere inn på utover i innleggene. Men hvis Jerusalem er den store byen og blir kalt Babylon, hvem er da dyret?

Reklamer

4 kommentarer om “Åpenbaringen del. 3 – Skjøgen

  1. Tilbaketråkk: Åpenbaringen del. 10 – Ny Himmel og Ny Jord « BIBLiBlog

  2. Tilbaketråkk: Åpenbaringen del. 8 – Byen Deles i Tre og Hagl. « BIBLiBlog

  3. Interessant innlegg. Jeg må nok lese dette noen ganger, for jeg sliter når det er mye informasjon. Dette er vel ganske uvanlig tolkning. En av de store tingene jeg hadde problemer med å godta da jeg var en kirkegjenger var den ensidige fokuseringen på at kristne aldri skulle si noe negativt om Israel. Selv når det var tydelig at Israel brukte for mye makt, skulle vi takke Gud.

    Åpenbaringen er vanskelig å bli klok på, og det er vel noen som mener at den ikke skulle blitt inkludert i Bibelen, men det har kanskje mer å gjøre med at det er vanskelig å akseptere sannheten, som at Høysangen kanskje er bokstavelig og ikke allegorisk? Har det noen hensikt med denne lojaliteten mot Israel som Guds folk hvis de ikke er det lenger?

    • Først, beklager at du måtte vente litt men takk igjen for at du syntes dette var interessant John Olav. Det er dessverre lett for å bli mye info når en må verifiserer det med hele bibelen og evt. historie, men forhåpentligvis vil det bli lettere etterhvert. Anbefaler deg å lese “Eskatologi I Bibelen” som jeg har blogget. Tror det er 8 stykker og tar for seg Matteus 24.

      Det er riktig som du sier, jeg har selv hatt vanskeligheter med den ensidige fokuseringen. Skulle en si noe negativt om Israel som stat ville Gud forbanne meg, og som et barn frykter udyret under senga lot jeg være. Men jeg har funnet ut at dette ikke er annet enn, enten total uvitenhet eller et våpen til å være “snill gutt”. I det siste tilfelle er det en så ubibelsk måte å kontrollere folk på som det kan få blitt. Jeg hadde ikke så slemme foreldre engang, de fortalte meg at udyret bare var lodotter uten bein og tenner. 🙂

      Kristen sionistene har et skremmende skjevt syn på dette. De skal på død og liv samle alle jøder på et sted, i Israel, slik at Gud kan komme å slakte ned 2/3 av dem (Sak. 13:8) når de er samlet i fullt tall. Du snakker om Holocaust. Jeg er redd de er på vei til å skape en selv-oppfylt profeti. Og så, etter at de kristne er tatt hjem, skal de som er latt tilbake leve i 1000 år i angst i påvente av en dom til evig helvete de vet de ikke slipper unna, uansett hvor Guds bedende de er!!!!! Opphavet til denne tusenårsriket-teorien er bl.a Edward Irwing, John Darby og Plymouth-brødrene med «Den hemmelige bortrykkelses-teorien”. Jeg tror det trengs å stilles noen spørsmål.

      Nei, det er ingen hensikt med denne lojaliteten som mange “Israel-venner” har mot “Israel” som Guds folk lenger, men det gjelder å ha tunga rett i munnen og være rettferdig når en “dømmer”.

      Israel som Bibelen taler om er Guds folk, dvs. alle kristne, jøde som greker. Om du er jøde og blir kristen, konverterer du (født på ny) og blir Guds barn. Du følger ikke lenger jødedommen.

      Men når det er sagt vil jeg ikke oppfordre til noe hat mot noen selvfølgelig. Alle mennesker, uansett rase og/eller nasjonalitet har rett på fred, et sted å bo og sosial trygghet.

      Spørsmålet om det jordiske Israel og det himmelske Israel tror jeg vi må skille. “Med rett til landet”, “Det lovede land”, ja da kommer vi bort til Abraham, men det skal jeg ta i et annet blogg innlegg. Jeg kan jo likevel ta med at å ha “rett” til å bo i landet, fulgte det med noen betingelse (5.Mos. 28), oppsummert i vers 8 som “Han skal velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg”. Hvis ikke dette ble etterfulgt ville konsekvensen bli at: “dere skal bli revet bort fra det landet som du kommer inn i, for å ta i eie.” (vers 63). Da de ikke tok imot Jesu, ble konsekvensen at de ble revet bort fra landet med start år 70 e.kr. og endte noen år senere. Jeg kan ikke se det jordiske Israel ennå har oppfylt kravene. Nå, når vi da tenker på det ekte Israel igjen, ser vi at alle som holder hans bud (de frelste) har fått rett til borgerskap ved tro (Ef. 2:11-13).

      Hvis du orker litt til: Gud vil gjenopprette alle ting, og hvis vi da tenker på hvilket land vi skal ha, kan vi se litt på denne biten av et hjørne i det store bildet:

      -Gud vil gjenopprette alle ting og gi oss landet tilbake, dvs. hele jorden skal tilbake til Guds barn… Israel!? Vi fikk jo en befaling i Mat.28:19-20 med å spre hans rike over hele jorden (sammenlign med 1.Mos 1:28 og 1.Mos. 9:1-flg). Landet skal vi arve og det er profetert i Sal. 37:11 sml. Mat. 5:5; Sal. 37:9, 11, 22, 29, 34 og mange andre steder. Gal.4:30 sier at trellkvinnen blir drevet ut. Det er i dette “en ny himmel og en ny jord” kommer inn (Åp. 21:1). Når Johannes ser Jerusalem stige ned, er dét det nye Jerusalem vi går rundt med i dag i våre hjerter. “Landet” skal inntaes åndelig, ikke med øks, stein, kuler og krutt som kristen sionistene støtter ut ifra sin egen undervisning av åpenbaringen, …og der gjør jo ikke Israel noe galt.-

      Dette ble langt… kunne blitt et blogg innlegg jo… uff, men du får ta til deg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s