Er Du Mistenksom?


Ordspråkene 18:13, sier: “For den som svarer på en sak før han hører den, blir det bare dårskap og skam”.

Har du noen gang hvert misstenksom og til slutt sett at det ikke var slik du trodde det var? Jeg tror nok det. Jeg håper denne fortellingen kan gjøre noe med oss og hva vi gjør med vår neste. Jeg har selv vært misstenksom mot andre helt uten grunn. Men når når kjærlighet kom, bet ikke mistanken så dypt lenger og en er fri.

Fortellingen har verdifull undervisning i seg selv. Den lærer at at ting ikke alltid er som vi tror den er, og at det er bedre å leve livet uten alltid å være mistenksom.

En ettermiddag, var en liten gruppe menn og spiste lunsj på en privat golf klubb. Alle var medlemmer av klubben, bortsett fra én. Han var gjest og en venn av en av medlemmene.

Når mennene hadde fullført sitt måltid, trakk en av dem ut av lommen en svært sjelden mynt som han nylig hadde kjøpt. Mannen glødet av begeistring da han passerte den dyrebare mynten rundt bordet. Hver mann undret når de holdt mynten i hånden og fikk høre historien bak den. Eieren av mynten fortalte at dette var den eneste mynt i sitt slag i tilværelsen, og han kjøpte det til halve prisen av hva den var verdt.

Plutselig forsvant mynten. Eieren spurte hva som skjedde med den. Hver mann sverget at han hadde gitt mynten til naboen sin. Den siste mannen som skulle ha holdt den nektet å ha fått det i det hele tatt, og ingen kunne fortelle hvor det nå var.

Et hastig søk ble gjort; stolene ble trukket vekk fra bordet, duken ble slått tilbake, og hver mann reiste seg. Men etter 20 minutter vanvittig søk, var det ikke noe annet sted å lete.

Mynten var borte.

-«Noen her må ha tatt den» utbrøt eieren, mens ansiktet hans ble rød.

En av mennene reiste seg og sa: «Vi bør alle bli undersøkte. Jeg tilbyr meg selv først.»

Enhver mann rundt bordet uttrykte straks sin vilje til å bli undersøkt, bortsett fra én mann – og han var ikke medlem av klubben. Han var gjest.

«Jeg vil ikke bli undersøkt,» erklærte han. «Jeg har ikke stjålet mynten, så hvorfor skulle jeg bli utsatt for en slik uverdigehet?»

Det var en storm av protester. Hvorfor skulle ikke han være villig dersom alle de andre var det? Gjestene ristet på hodet, men han brydde seg ikke hva de andre gjorde eller sa. Og han trosset noen å sette en hånd i lomma hans.

En av mennene sa: «Så er det bare en ting igjen å gjøre. Ingen må forlate dette bordet før politiet ankommer».

En veldig gammel servitør, som sto nær bordet hadde noe på sitt hjertet. Han la merke til at det ikke var pepper på en av de andre bordene. Så han ba pent om å få låne pepper fra bordet der all kontroversen ble fokusert på. Han løftet pepper børsen fra bordet, og til alles sjokk, der lå mynten som manglet!

Striden var over.

Eieren av mynten spurte nå gjesten. «Hvorfor var du så sta om å bli undersøkt? Hvorfor nektet du? Hva var det som var så farlig?»

Gjesten pustet lettet ut og sa:
«Ingen ville ha trodd meg, særlig fordi jeg holdt munn i fra begynnelsen av. Faktum er at jeg er også en myntsamler. Og mynten som du har er ikke den eneste i tilværelsen. Det er en kopi som jeg kjøpte for to uker siden i Paris. Jeg trodde min var den eneste på den tiden. Jeg tok den med hit i dag for å vise alle denne mynten. Den er i lommen min akkurat nå. Men jeg sa ikke noe om den fordi jeg ikke ønsket å dempe din entusiasme. . . Nå, hvem ville ha trodd det jeg nettopp sa for 10 minutter siden?»

Hvert mistenksomme medlem i gruppen så på hverandre med beklagelse i øynene.

Ting er ikke alltid hva de synes. Det er bedre å stole på, selv om vi noen ganger tar feil, enn å leve livene i mistanke og anklagelse.

Kjærlighet tror ikke det verste om andre, den mener alltid det beste.

~Frankie~

Reklamer

Jul, En Hedensk Feiring


“Menn liker meninger som de har vært vant til fra sin ungdom, de forsvare dem, og skyr motsatte syn, og dette er en av de tingene som hindrer menn i å finne sannheten, for de tviholder på den oppfatning av vane.”
You can read this in English here

Det er desember og det meste av folk forberede seg selv til en stor feiring på den 25.. Det er ikke bare en bestemt gruppe mennesker som feirer julen, men de fleste av oss gjøre det, også kristne. Jeg var en gang en av dem som feirer jul fordi jeg hadde vokst opp i denne tradisjonen som de fleste av oss har gjort.

Jeg ble en kristen, og etter noen år begynte jeg å grave mer i dette og endelig finner jeg sannheten, jeg finner ut at julen er en hedensk feliring, opprinnelse fra Nimrods tid og en avgudsdyrkelse av Baal og hans kone Astarte. Er dette noe kristne bør ta del i?

I dag tar jeg ikke del i feiringen da dette byr meg rett og slett imot, og mange ser på meg som en merkelig fyr, i kristne øyne er jeg nok en «mørke mann», men sannheten er at de som deltar i avgudsdyrking er den som er «mørke menn». Kristne bør kommes seg vekk fra denne hedenske vane, og ikke omfavne det som de gjør det i dag. Det anslås at det norske folk i desember vil bruke nær 49 milliarder kroner på mat, gaver og alt hva folk ser som nødvendig for en ”perfekt jul”. Også svært mange ”bruker” julen for å tjene på den.

Hva er Jul?

Hva er det det egentlig er den 25. desember? Vel, det er ganske sikkert ikke Jesu bursdag! Hvis vi går tilbake til opprinnelsen, så finner vi at det faktisk er Tammuz fødselsdag, Nimrods sønn. Ifølge assyriske og babylonske legenden, døde Nimrod i sin beste alder, ble udødelig ved at hans ånd fløy opp til solen. På denne måten ble Nimrod sol-guden – himmelen-guden. Han fikk navnet Baal og hans kone, Semiramis fikk navnet Astarte. (Begge har mange andre navn).

Nimrod etterlot Semiramis gravid, men Semiramis benekter det og sa at hun var jomfru da Nimrod døde. Hun hevder at hun ble befruktet av Nimrods ånd, som hadde kommet inn i henne ved en solstråle, og utfallet av dette er da altså barnet Tammuz. Ved hennes død, ble hun “himmel-gudinnen” – mor til gud. Årsaken var at hennes sjel hadde steget opp til månen og blitt udødelig. Semiramis og Astarte er også nevnt som krigsgudinnen, himmelgudinnen og gudinnen for underverdenen.

En gjemt feiring i Julen

Som jeg nevnte ovenfor, er det Tammuz’s fødselsdag den Desember 25, han som de sier er født av en jomfru, Semiramis, og dette er det som er skjult i julen som vi har i dag. Babylonerne feiret «jul» den 25 desember, en dato for vintersolverv…, den dagen sola har bursdag…, den dagen sola blir gjenfødt. Er ikke dette veldig lik historien om Jesu fødsel?

Da katolikkene begynte å “kristne” og introdusere sin kristendom, kunne ikke den greske ensidige dyrkingen av babylonske guder fortsette hvis de ønsket å lage «harmoni» blant de grekerne, jøder og kristne. Dette løste de på en enkel måte ved å lage og «kristne» Babylonernes hedenskap og idoler inn i «kristne» symboler og navn.

Dette er grunnen til at vi har jul i dag, men datoen og feiringen er den samme. Som jeg liker å si det «Same shit i nye rapping.»Julen er plassert på 25. desember av de katolske, og hevder det er Jesu fødselsdag, på den årlige tilbedelse og feiring av vintersolverv, på Tammuz fødselsdag, den dagen da solen har sin «bursdag», og hvor solen-guden, er Nimrod gjenfødt (i Tammuz). Bare så du ar klar over det, 25. desember er IKKE Jesu fødselsdag, Han ble født i sept/okt, eller 15 Tishri.
(Hvis du ønsker å vite mer om når Jesus er født, kan du lese om dette her.)

Semiramis, Tammuz mor, ble gjort om og kristnet til jomfru Maria (mor til Jesus), av den katolske kirken.
«… Hvem er min mor? og hvem er mine brødre? … Se, min mor og mine brødre! Og han (Jesus) rakte ut hånden mot disiplene sine, og sa: Se, min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.»
(Mat.12 :47-50)
Tilbedelse av Maria er den skjulte tilbedelse av Astarte (Semiramis), den babylonske himmelgudinnen.

Ved å “kristne” de hedenske symbolene og dagene, har den falske profet klart å skjule tilbedelsen av det babylonske’s hedenskap. Folk er blitt lurt!

Mange av dere vil nok protestere høylytt av disse sannhetene, fordi dette er en stor tradisjon som er forankret så dypt i oss, og det kan føles som om et fundament i ditt liv vil falle, spesielt i desember. Du kan føle dette vil ta bort noe godt fra deg, noe snilt og fromt, men ikke mist håpet, Gud har aldri tatt ifra oss noe som er bra for oss, har han vell?

Symboler

Symboler er et sterkt verktøy for å «be» frem og mane ut ånder og gjøre emosjonelle følelser. Slikt har vi også i julen, vi har kranser, trær og andre pyntegjenstander som alle er en del av den hedenske tilbedelsen. Ashera eller Artemis er nevnt 40 ganger i Bibelen og hennes bilde er et tre, en daddel palme, treet som du også kan lese i Skriften nedenfor (Jer.10:1-5). Samtidig er det også en mannlig penis, kulene som henger på treet er de mannlige ballene og du kan jo bare forestille deg hva glitteret av gull og sølv er. Disse symbolene er viktige for dem. Kransen er et symbol for solen og samtidig livmoren, disse er symboler for fruktbarhet for de hedenske.

Advarsler i Bibelen

Vi kan gå helt tilbake til 5.Mosebok å finne denne hedenske praksisen, og at Gud advarer Israel… og oss, å ikke bringe dette inn i våre liv, eller å praktisere den. Les:

5.Mos.16:21-22
Du skal ikke plante deg et tre som Asjera-pæl, ved siden av alteret for Herren din Gud, det du bygger deg. Du skal ikke reise noen steinstøtte som Herren din Gud hater.

Jer.10:2-5
Så sier Herren: Lær dere ikke opp i hedningefolkenes vei! Bli ikke skremt av tegnene på himmelen, selv om hedningefolkene lar seg skremme av dem. 3. For hedningefolkenes skikker er bare tomhet. Noen hogger seg et tre fra skogen, kunstnerens hendert former det med øksen. 4. De smykker det med sølv og gull. De fester det med nagler og hammer, så det ikke skal falle. 5. Så står de der rett opp og ned, som et palmetre, og de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre skade, og de er ikke i stand til å gjøre noe godt.

og

5.Mos.7:26
Du skal heller ikke føre noen styggedom inn i ditt hus, så du ikke skal bli lyst i bann slik som den. Du skal avsky den dypt og regne den som ern stor styggedom, for den er lyst i bann.

Paulus kjempet også mot dette (Act.19 :23-41). Diana er den romerske navnet på Semiramis (Ishtar).

I 1.Kong.18 :16-21 kan vi lese om Elias kamp mot Baal og Asjera, eller deres over 800 profeter. Jesabel som var gift med kong Akab i Israel, er den som brakte denne hedenske avgudsdyrkelsen inn til Israel.

Vi møter igjen hennes ånd (Jesabel) i Åp.2 :18-29, og i Åp.18: 4 der Herren gir
menigheten(e) et budskap, – Åp.18:4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa “Kom ut av henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.”

Gud gav Israel mange advarsler og Han ba dem om å vende seg bort fra denne hedenske avgudsdyrkelse. Som vi vet, gjorde de ikke det og ble spredt rundt om i andre nasjoner. Han gir denne advarsel også i dag, gjennom Bibelen og Den Hellige Ånd.

Jeg kunne skrive mye mer, men det vil ta for mye plass her. Jeg lar deg tenke over hva du nettopp har lest, og hvis du vil, kan du laste ned «Jul Eller Jesu Føsdelsdag» og lese mer om dette.

Du!… du som leser Bibelen og tror på Jesus Kristus, du som følger med på hva Gud har fortalt oss å gjøre og ikke gjøre. Tror du at det er ok å feire jul?

Neimen Sitter Du Her?


Denne historien hjalp meg i en tung tid og jeg følte meg vel som denne ene personen, Jensen.

Men det er ikke jeg som skal ha æren for å ha skrevet denne historien. Jeg kan ikke huske hvordan jeg fikk tak i den og hadde ingen å referere til. Men så dukket plutselig eieren opp her på kommentarfeltet nedenfor. Jeg vil derfor henvise denne historien til den riktige eieren og hennes blogg, Med Gud i hverdagen, som er en riktig god blogg!

————–

Hansen er ute på sin sedvanlige kveldstur, men denne gangen kjenner han for litt forandring. Så når han kom til krysset der han vanligvis tar til høyre, tar han denne gangen til venstre. Han har gått noen minutter når han plutselig skimter noe som får han til å lure. Hva er det? Er det virkelig noen som sitter der? Han går videre og etter som han kommer nærmere ser han det tydeligere og tydeligere… Jo, det sitter noen der… i en lenestol?

Når han kommer enda nærmere ser han også vannpytten ved siden av lenestolen…. Når han er helt framme ser Hansen til sin store forundring at det er Jensen som sitter der. Jensen som han ikke har sett på mange mange år. De hadde pleid å treffes en gang inni mellom men plutselig tok ikke Jensen kontakt mer, det ble helt stille fra den kanten. Og siden Hansen heller ikke tok kontakt, gikk tiden uten at de møttes…før nå ved denne ’tilfeldighet’.

-Neimen er det deg Jensen? Det var lenge siden! Koselig å se deg igjen da, og etter alle disse årene! Men hvorfor sitter du her? Og i en lenestol ved siden av en vannpytt…. Og jeg må være ærlig, du ser litt trist ut, er det noe galt?

Hansen ble glad for å se en gammel kjenning, men han undret seg veldig over det han så.

Jensen begynner å snakke, og Hansen får høre historien bak det han ser. Jensen sier:

-Jo du skjønner det… for 6-7 år siden var jeg ute en sen høstkveld og gikk meg en liten tur. Jeg husker det blåste godt, og det regnet. Det var litt mørkt den kvelden, siden gatelysene av en eller annen grunn ikke var på. Jeg gikk her langs veien i egne tanker. Det skjedde en del ting i livet på den tiden- ja du husker kanskje det, at det var tøffe tider på jobben min…

Hansen husket svakt de hadde snakket om det, nikker og sier lavt

-’Ja, jeg husker det…’

Jensen trekker pusten før han fortsetter…

-Jeg husker det så godt, for jeg følte at det stormet og var like mørkt inni meg, som det var ute denne høstkvelden.

Mens jeg går der, så skjer det plutselig… en grein ligger av en aller annen grunn midt på fortauet her, og siden jeg ikke ser den, snubler jeg og faller pladask rett der, sier Jensen og peker på vannpytten ved siden av lenestolen sin… Det var så vondt, jeg slo meg skikkelig og jeg kjente jeg ble både våt og sår… jeg prøvde å reise meg, men det gikk ikke… etter at jeg hadde ligget en stund, klarer jeg endelig å komme meg på beina igjen.

Litt fortumlet er jeg og vet ikke helt hva jeg skal gjøre… så jeg gjør det eneste som virker fornuftig for meg der og da. Jeg reiser hjem og henter lenestolen min. Jeg strever litt med å få den tilbake hit, men klarer det og setter den her. Og her har jeg sittet siden den gang og kikket på stedet der jeg falt.

Innimellom har jeg klandret meg selv for at jeg ikke så greina og lurt på hvorfor jeg ikke så faren som var der. Andre ganger kommer de vonde minnene opp, om hvor sårt det var, om hvor vondt det gjorde… Men det var her, akkurat her det skjedde, det var her jeg falt… hva annet kan jeg da gjøre??

Jensen kjenner gråten er på vei, men trekker pusten dypt før han litt fortvilet sier:

-Jeg kan ikke gå tilbake og få det ugjort… og hvordan skal jeg klare å gå videre…jeg som falt på en slik måte… Nei, jeg blir nok sittende her en stund jeg, i lenestolen min, ved pytten der jeg falt… avslutter han med ett dypt sukk.
————————-

Det er ikke så veldig vanskelig å se verken humoren eller tragedien i denne fortellingen, for hvem ville gjort noe slik? Hvem ville hentet lenestolen og i flere år sittet og sett på vannpytten der de falt?? Ville man ikke reist seg, gått hjem og fått på seg nye rene klær og lagt det hele bak seg? Kanskje smilt med seg selv neste gang man gikk forbi det stedet og ristet lett på hodet… ELLER?

Er det ikke mange slike mennesker vi møter i livet?

De fleste av oss vet om noen…

  • Mennesker som har falt, men ikke klarer å komme videre.
  • Mennesker som er såret og ikke klarer å komme videre.
  • Mennesker som er fanget og ikke klarer komme løs.
  • Mennesker som lider, som ikke klarer å se forbi den ”mørke’ flekken i livet sitt, som ikke klarer på egen hånd å reise seg igjen.

Hva skal Hansen gjøre? Skal han la Jensen sitte igjen der i sin lenestol ved pytten?

Hva skal du og jeg gjøre?

Skal vi la mennesker sitte igjen alene eller skal vi ta dem
i hånden, hjelpe dem på beina, lede dem skritt for skritt hjem der de kan få på rene klær (bli renset i blodet og legt), der de omsluttes av kjærlighet og omsorg lenge nok til at de finner ny styrke og mot til å gå ut å møte livet på nytt?

Neimen… er det her du sitter? Kom jeg skal hjelpe deg opp, her ta hånda mi, jeg skal gå ved din side…

Undervisning Som Forvirrer


Dette stemmer ikke med Bibelen

Dette stemmer ikke med Bibelen

Denne posten er ikke helt ny da jeg har lagt den over fra min gamle blog på frankiesweb.com, men er vel like aktuell ennå.

Mening om “undervisning” i KS 7. mai.2010 – Kan Gud bli vred?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Filippinene nå i mai da jeg fikk lese en artikkel under seksjonen “undervisning” i KS at verden er under Guds vrede. Jeg ble litt oppbrakt av å lese det i en kristen avis og ikke nok med det, men som “undervisning”.

Øverst i artikkelen står det “Gud sender ikke sin vrede for å fordømme menneskeheten, men for å vekke oss til frelse”. Jo det er nok riktig at han ikke sender sin vrede for å fordømme menneskeheten men Han sender heller ikke sin vrede for å vekke folk til frelse.

Selvfølgelig kan Gud bli vred, men det er på vegne av Hans barn. Jeg er derfor ikke enig i en undervisning der det sies at Gud må sende sin vrede for å vende folk om. Jeg tror Gud er mye større enn som så, og at Han ikke trenger å skremme oss for å få oss til å elske Ham. Jeg vet mange folk kan ha dette bilde av Gud men dette er jo et bilde av en egoistisk Gud som tenker kunn på seg selv og som trenger å bli elsket. Minner meg mer om djevelen.

Artikkelen inneholder også om Wilkersons profeti der han sier nettopp at Gud gjør dette for å vekke opp folk. Jeg skal ikke kommentere alt for mye om Wilkersons profeti om matmangel, ildspåsettelse, butikkran, motstand og forakt til politi og andre myndigheter da jeg ikke har lest hans profeti. Men ildspåsettelse, butikkran og motstand mot politiet har vært siden jeg var liten, da jeg kunne se på TV store demonstrasjoner i bl.a. Frankrike, Tyskland og Italia. Jeg er mye på Filippinene og har opplevd noe av katastrofer, men ser ikke det som en vrede fra Gud. Jo det kan være at det er blitt verre og da er det jo etter hva Bibelen sier. Jeg kan ikke si med Bibelen i hånd at det vil bli noe bedre, så hva vil de med denne undervisningen?

“Artikkelen mener å vekke de ufrelste, ikke oss som allerede er frelst for vi har beskyttelse.” kan en si.

Dette argumentet hjelper lite. Vi er også her på denne jorden, i de nasjonene med katastrofer og vi blir drept i disse katastrofene også. Mange har sagt at det ikke var NOEN kristne i tvillingtårnene den 11. september, men igjen, det stemmer ikke. Mange kristne ble drept også der. Mange av oss er allerede livredde. Å bruke dette knepet for å vekke de ufrelste er heller ikke Bibelsk.

En kan jo bare tenke seg hvilket forhold min kone har til meg hvis hun giftet seg med meg fordi jeg truet henne med katastrofer og et miserabelt liv. Hun ville med gjerninger muligens gjøre som jeg sier p.g.a. frykt, men vil aldri komme i nært kjærlighets-forhold til meg. Nei hun elsker meg og vil med sin kjærlighet ha et nært kjærlighetsforhold til meg fordi jeg elsker henne. Slik er Gud også, Han elsker folk inn til seg. For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Jesus (kjærligheten), Han vil aldri prøve å skremme folk inn til seg med sin vrede. Det ville jo være et skittent triks. Ingen vil ha en vred Far. Du kan ikke skremme folk inn i himmelen. Hvilket forhold vil du da få til din Far? Frykt har aldri gitt gode kjærlighetsforhold, men kjærligheten har det. Frykt er ikke kjærlighet (1.Joh.4:16)

Jeg er litt trøtt av at vi hele tiden hopper tilbake til det Gamle Testamentet med lover, regler og Guds vrede hver gang vi ikke selv har kontrollen på folk og vil styre de inn i de rammer og regler vi selv har satt opp. Det er da vi best har kontroll på andre mennesker. Nei, la folk få oppleve Guds kjærlighet og stol på at Den Hellige Ånd arbeider (bedre enn oss) med mennesker.

Jeg hadde nettopp sett filmen “Clash of the Titans” med barna mine før jeg leste denne artikkelen og så likheten med det samme. “Clash of the Titans” er en film om Gresk mytologi der Zevs, som den største Guden blant andre guder, har mistet kjærligheten fra folket fordi han var for snill. Zevs fikk et tilbud fra sin bror Hades, som var forvist til det indre av jorden (helvete). Han ville skremme folket med katastrofer for å få de til å elske Zevs igjen. “Da vil de bøye seg og tilbe deg igjen” sa Hades til Zevs. Nå er det mye mer i filmen, men budskapet var at folket måtte skremmes for at de skal snu om til han, elske Zevs igjen. Det å sende bomber, jordskjelv og andre katastrofer over nasjoner som ikke gjør etter hans vilje er av annen “religion”.

Hvor vanskelig er det ikke å tro at Gud vil alltid beskytte deg når du er vokst opp med Guds vrede hengende over deg hvor enn du snur deg? Hvis det var slik, ville jeg jo være mer bekymret med å finne noen som kan beskytte meg fra Gud enn jeg ville være til å få Gud til å beskytte meg. Han ville være den siste personen jeg ville løpe til hvis jeg var i trøbbel. Å vente beskyttelse fra Ham ville være latterlig, spesielt når det var Han som forårsaket de dårlige tingene i første omgang. Jo, jeg søker beskyttelse hos Ham og får det, men ikke for å få beskyttelse mot han selv.

Jeg er derfor litt kritisk til at slikt blir undervist. Jeg skal ikke være ute etter å henge ut folk eller media, men må få lov til å være kritisk til at det fortsatt blir undervist i denne formen ennå. Mye kunne skrives om dette her, om hvilket skjevt bilde mange har av Gud, men det får en heller komme mer innpå i senere blogger.

En kan jo tenke litt over dette skriftstedet fra Jer.29:11-13 også.

11) For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp. 12) Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. 13) Når dere søker meg, skal dere finne meg.”

Etter hva artikkelen sier, hvordan kan det være mulig at Han har fredstaker og ikke ulykkestanker. Lager Han ulykke først så Han kan bli den som redder oss? Det blir jo litt som å lage rot av allerede pent ryddet rom, for å være den som lager orden igjen og kan få æren.

Han har jo allerede lagd alt perfekt og trenger ikke rote det til igjen. Han har allerede æren!